Min svigermor er noe av det tøffeste som fins, les her:

[Anonym bruker]

Jeg er samboer med hennes sønn, som i dag er 26 år gammel. Han er snill og ordentlig, men på ungdomsskolen var han en bølle;)

Var aldri med mobbe andre, eller tok stoff osv, men han gjorde ca alt annet fanteri.

 

Og det var ikke bare ham. Mange av guttene rampet rundt og gjorde herverk, var ufordragelige i kjeften, urolige i klassen, osv. Det ble til slutt ett must å samle foreldrene til flere av guttene i ett møte.

 

Under møte tropper foreldrene (flest mødre) opp. Godtroende om sine egne sønner.

 

Læreren begynner å snakke og fortelle om hvor ille promblesituasjonen er blitt. Hvorpå de fleste mødrene gisper og kommer med høylytte kommentarer som "ååå,neeei det hadde ALDRI min sønn gjort" osv...

 

Min svigermor, som er av den realistiske typen kjenner det koker inni seg av alle disse varme nekene som tror kun godt om sine egne!

 

Tilslutt klarer hun ikke holde maska. Hun reiser seg opp, lille spede dama,og utbryter : " Hør her!! Nå må dere for søren meg se å våkne! Det er ikke for ingenting at vi er innkalt til dette møtet! MIN SØNN er den største DRITTSEKKEN på hele skolen, og det blir ikke bedre om jeg lukker øynene til det!"

 

Kan love det ble en annen lyd i de andre kjerringene da;) Syns det var så tøft sagt av henne!!

 

Må sies at hennes sønn (min samboer ikke var den værste at all, men dette var hennes måte og nå gjennom til de trangsynte fåreskallene!)

 

I dag er somsagt sønnen hennes en god,stabil mann som har lykkes med det meste i livet. Kanskje fordi hun tok ham i ørene,fremfor å lukke øynene? Mor og sønn har ett fantastisk forhold i dag, selvom de ikke var bestevenner da han gikk i grunnskolen!

 

Viktig innlegg dette synes jeg,til alle dere dib damer som tror barna deres er perfekte og aldri gjør noe galt!

 

 

[Anonym bruker]

Cudos! :-)

[Anonym bruker]

Eh, sikkert fint for henne, men jeg ser ikke helt at dib-damene tror at barna sine er engler. De fleste her har barn under tre år, og da sier det seg selv at de ikke gjør så veldig alvorlige ting, men de fleste som har barn i skolealder er vel åpne for muligheten for at egne barn kan oppføe seg dårlig i blant?

 

Å kalle sin egen sønn for en drittsekk synes jeg er en uting samme hvordan man vrir og vender på det.

[Anonym bruker]

Så det hun egentlig sa var jo da at hun selv var fullstendig udugelig som mor...

[Anonym bruker]

Åååå så bra skrevet.

 

Dette har jeg ofte tenkt på, når jeg har lest her inne. Her er det mange go`truene mødre, som nok lukker øynene for alt det gale barna deres gjør.

 

Jeg har tre barn, og har ikke noe problem med å se deres dårlige sider.

Det er jo kjempe viktig at vi er såpass oppegående, at vi ser realitetene. Hvordan skal vi ellers hjelpe barna våre til å bli gode og snille voksne.

 

Mine barn kan være en meget stor håndfull utfordringer til tider, og da må jo jeg som mor hjelpe de til å få an akseptabel oppførsel. Det klarer jeg jo ikke om jeh lukker øynene.

 

Jeg har jobbet med barn i mange år, og det er ikke mange barn som bare er snille og gode hele tiden. De fleste har sine sider og perioder, men desverre er det ikke alle foreldre som vil innse dette. Synd for barna.

 

Flott innlegg HI!! :-)

[Anonym bruker]

??

[Anonym bruker]

Drittsekk er IKKE ett ord svigermor tar i sin munn for ofte for å si det slik! Hun valgte å bruke dette orden i DENNE sammenhengen som å fremheve ett POENG! Og mødrene våkna!!

 

 

[Anonym bruker]

Ha ha bare vent til dere får en vanskelig tenåring i huset, da skal jeg love dere mødre som sier"ville aldri sagt sånn om min sønn" tull svelge det i dere. Ha ha ha, ingen er udugelig for å se barnet sitt for hva han/ hun er. Og det at His svigermor kalte sønnen en drittsekk var jo for å vekke de andre hønene fra zombie tilværelsen...

 

Ha ha. Barn eller tenåringer er ikke uskyldige engler hele tiden.

[Anonym bruker]

Konge svar;) haha!

 

Hilsen HI:)

[Anonym bruker]

hehe.. Godt sagt av svigermor =)

 

Jeg har tenkt litt over akkurat dette, har to sønner som er ordentlig klovner og dessverre var både jeg og faren deres litt bajaser på skolen. Jeg klarte bare ikke å holde munn, skravla gikk i ett, faren deres var helt lik men han kunne også finne på å tømme alle dekkene på syklene i sykkelstativet for luft osv. Og selv om vi nå prøver å være bevisste på det, og gjør alt vi kan for å forhindre at de også blir, så vet man jo aldri. Vi var sånn selv, og vi har jo ingen garanti for at de ikke blir som oss. Men selv om de er barna mine som jeg elsker over alt, så er jeg jo ikke blind! Har null problem med å innrømme at de ikke er perfekte (selv om de er det for meg).

[Anonym bruker]

Vi hater jo ikke barna våre. Men vi kan hate ting de gjør! Og det er vår plikt som foreldre og SE dette og GJØRE NOE med det.

[Anonym bruker]

sjefs dame:))

[Anonym bruker]

Jeg har "den klassen" nå og det hadde vært nydelig om en av din svigermors kaliber hadde vært på møtet vårt:)