Andre flergangsfødene som er eller blir alene når babyen blir født?

[Lemondrops]

Hei

Jeg har tre fantastske barn og venter nå den fjerde. De to første har jeg med min eksmann. Nurket jeg bærer på nå blir mest sannsynlig, ja hva skal jeg kalle det...farløs? Han ønsker ikke å involvere seg. Etter mange runder med meg selv har jeg bestemt meg for å beholde og oppdra vidunderet alene. Han eller hun får tre skjønne storesøsken. Jeg tror dette kommer til å gå greit. Tre venninner og barnefaren er de eneste som vet jeg er gravid. Forholdet til barnefaren er komplekst og av redsel for at jeg skal måtte kikke meg over skulderen til en hver tid, har jeg valgt å ikke gå ut med det før jeg virkelig må.

 

Er det noen andre som har erfaring eller er i samme situasjon som meg? Jeg kjenner at dagene og kveldene noen ganger er veldig tunge og triste. Å gå gjennom dette alene, ingen å dele gleden eller sorgene med. Det er hardt, det. Nå er jeg 12 uker på vei og det viser allerede. Skal prøve å skjule magen så lenge jeg kan. Men det er nok bare spørsmål om tid før tsunamien kommer, og da må jeg ha godt fotfeste.

 

Gruer meg, men gleder meg så uendelig mye også

[Anonym bruker]

Hei, DBlue!

Jeg er 14 uker på vei med mitt fjerde barn og er redd jeg blir alene, jeg også. Jeg gifta meg i -98 og fikk to herlige jenter med denne mannen på halvannet år. Men han var voldelig og da minste-frøkna runda året, orket jeg ikke mer og brøt ut av ekteskapet. Jeg var da alene i mange år men prøvde lykken igjen og gikk inn i et forhold i -07. Dette var med en mann jeg hadde kjent i over 15 år og ting gikk strålende så vi giftet oss etter å ha bodd sammen i ca. ett år. Året etter ble jeg alvorlig syk og forholdet begynte å skrante. Det endte med att jeg gikk men ett par uker senere fant jeg ut at jeg var gravid. Vi bestemte oss for å gi forholdet vårt en sjanse til. Det har humpet og gått - til tider veldig bra men så fullstendig katastrofalt. Vi har pr. dags dato hver vår bopæl og er separert. .....og nå er jeg altså gravid igjen. Jeg som deg bestemte meg for å beholde barnet uavhengig av om faren vil være der eller ikke. Noen dager er han veldig innstilt på at vi skal "gjøre" dette sammen og få ting til å fungere mellom oss og atter andre er han iskald og viser ikke en følelse. Dette gjør at jeg føler livet mitt som en evig berg- og dalbane om dagen og det er tungt å trist å være så alene om alt. Men jeg vet av erfaring at selv om jeg nå blir sittende alene, vil jeg komme til å klare dette. Tanken er ikke veldig fristende men må man så må man.... Det hadde vært godt å ha noen å dele tanker og følelser på veien med så kanskje vi kan holde kontakt....?

 

Hilsen fra ei som også gruer seg men gleder seg enda mer :-)

[Veslesmurf]

Hei, DBlue!

Min situasjon ligner en del på din men vil ikke skrive så mye her. Jeg venter også mitt fjerde barn, er ca. 14 uker på vei og står i fare for å bli alene. Kanskje vi kan føre opp hverandre på vennelistene våre og skrive litt mer privat...? Det hadde vært så fint å ha noen og dele tanker og følelser med :-)

[Lemondrops]

Nesten så jeg får tårer i øynene..... Jeg vil heller ikke si så veldig mye åpent. Ja, la oss sette hverandre opp på vennelisten. Em..hvordan gjør vi det egentlig?

[Lemondrops]

Anonym: La oss stå sammen i uvær og solskinn Setter du meg opp på vennelisten, så holder vi kontakt. Godt å ha noen der ute som kan stå sammen.