Fatter ikke alle dere som mener man vil trives langt mer om man forlater barnefar!

[Anonym bruker]

Og da snakker jeg ikke om en barnefar av den voldelige typen!

 

Vil dere vilrkelig trives mye bedre med kanskje bare 50% omsorg for ungen deres? Ja, da syns jeg dere, for deres barns del, skal stikke fort som fy

[Anonym bruker]

Mine barn har en bedre mamma om mamma er lykkelig , enn om mamma er ulykkelig og deprimert, så ja, jeg skilte meg fra en lat og udugelig barnafar, som nå er nødt til å ta ansvar..

 

Vi alle har det bedre, men du skjønner kansje dette selv, når du får flere år på baken !!

[Anonym bruker]

Ja. Både jeg og ungene trives myyyye bedre! Og når han ikke bryr seg om ungene, noe de merket så alt for godt, var frekk, sjalu, frekk mot barna osv. så er ikke det noe godt hjem å vokse opp i med en slik far.

 

Han har ikke samvær etter eget ønske. Nevnte jeg at han ikke bryr seg om barna?

[Anonym bruker]

Mye mulig jeg aldri forstår det da, for jeg er 35 og ansett som gammel på dette forumet. Eller kanskje alder faktisk gjør at man innser at man må jobbe med forhold og at gresset ikke alltid er grønnere på den andre siden!

 

HI

[Anonym bruker]

Jeg og mine barn har det mye mye bedre uten BF.

Han var utro, vi hadde det ikke bra, jeg var sur, han var sur, han tok ikke ansvar for ungene, tok de aldri med seg ut, aldri stod opp med dem, kjeftet på dem.

Så, da jeg kasta han på dør, så gikk det ikke bra med en gang, men så fant jeg ut at jo, annen hver helg hadde jeg barnefri, så da kunne jeg slappe av, og ungene fikke en bedre og mer opplagt mor, en mor som orket mer. Handler litt om omstilling og evnen til å gjøre det beste ut av en situasjon. BF og jeg er gode venner, og det samme er jeg og hun han var utro med. alle har det mye mye bedre nå. BF tar også ansvar for sine barn, og DET merker de. De har en happy pappa og en happy mamma.

SÅ ja, vi trives på hver vår kant, og DET er det beste for våre unger

[Anonym bruker]

det er bedre og komme fra et ødelagt hjem en å bo i ett

[Anonym bruker]

Helt sant du over her.

[Anonym bruker]

Ja, hvis du mener det er best for barna å vokse opp i et hjem preget av respektløshet, krangling, dårlig stemning osv, så er jeg enig med deg. For det er jo ikke ødeleggende i det hele tatt.

Her var ikke BF voldelig, men manglet totalt respekt for meg(og sine barn, forøvrig) og det var dårlig stemning i heimen til enhver tid.

 

Etter at jeg gikk har barna mine blitt mye mer harmoniske og trygge, og jeg er mer lykkelig. Som en annen sa, barn fortjener mødre (og fedre) som har det godt med seg selv! De har derimot ikke godt av å se at moren sin blir behandlet dårligere enn bikkja, og dermed vokser opp i den tro at det er greit å behandle andre på den måten. Det er jo helt galt.

 

Du virker ikke særlig opplyst,HI. Du har ihvertfall problemer med å sette deg inn i andre menneskers situasjon. Ikke gjør det mer,du.

[Anonym bruker]

Det er vel helelr bakgrunnen for disse ødelagte hjemmene deres vi andre lurer på da... Noen har tynne grunner!

[Anonym bruker]

så du skal sitte å dømme om jeg har "gyldig" grunn til og ikke lenger bo sammen med faren til sønnen min?

 

 

tror ikke det, for du har ingen mulighet til å sette deg inn i mitt og mitt barn sitt liv. du burde heller holde deg for god til og skulle bedømme andre på den måten

[Anonym bruker]

Da kan man jo undre.... Hvor er disse mannfolka nå? Og hvorfor i alle dager oppdaget dere ikke dette før dere involverte dere og fikk barn?

[Anonym bruker]

Fordi mange forandrer seg etter at de er blitt pappa, takler ikke stresset osv. Gjorde allefall ikke han jeg har barn med. Men joda, han ønska seg barn han. Vi damer forandrer oss sikkert også, så å legge all skyld på mannfolka er vel ikke rett.

 

[Anonym bruker]

Fordi man normalt utvilker seg og vokser menalt etterhvert som årene går. Når BF ikke gjør det, er ikke saken så grei.

Hadde jeg visst at det skulle bli sånn, hadde jeg aldri fått barn med den mannen.

Men det rettferdigjør uansett ikke at barna skal leve under sånne forhold, bare fordi man må kjempe for forholdet i det uendelige.

Hva slags signaler sender det til barna?

 

Det er forresten ikke mulig å redde forholdet når man kjemper alene.

[Anonym bruker]

Ja jeg trives bedre etter at bf ble borte.

Jeg hadde en mann som var sinna hele tiden av den minste ting, han skrek ikke han slo ikke men stemmningen var der alikevel.

Han gjorde ikke en dritt med barna eller huset, han lagde ikke mat. Vi hadde en baby og en 1,5 åring. Jeg måtte takle de 24/7 og allt annet. Han var derimot flink til å rote, bruke pengene våre på ting vi overhodet ikke hadde råd til, lage dårlig stemmning, vekke barna som endelig hadde sovnet og prøve å forlange sex og mase på ting jeg ikke hadde fått gjort.

For å ikke snakke om alle de evinlige diskusjoner hvor jeg prøde å si at jeg trengte hjelp og ikke orket mer. Brutte løfter om forandring.

 

Jeg var utslitt, han drepte alle føelser jeg hadde for han og jeg mistrivdes hjemme når han var i huset noe som var mesteparten av tiden.

 

Så ja når han gikk måtte jeg fortsatt ta barna 24/7, men jeg hadde ikke den dårlige stemmningen hjemme, jeg trengte ikke hele tiden følge med for å hindre han i å bruke penger på tull, jeg trengte ikke rydde i rot han hadde laget. Jeg hadde ingen som oppførte seg som en idiot og deretter skulle presse meg til sex, for det var så synd på han stakkars.

Jeg begynte å trives i mitt eget hjem og liv igjen.

 

Idag har jeg også et godt forhold til exen min da han har sett og inrømmet hva han gjorde. Han skulle nok gjerne ha det ugjort idag men jeg klarer ikke gi han en ny sjangse hvor en mye han ønsker det og påstår han er et annet menneske.

 

Han har heller ikke barna sine da, han kommer å bor i huset her og har de en helg nå og da men vil aldri ha vanlig samvær med de.

 

[Anonym bruker]

ja man må jobbe med forhold, men begge må jobbe med forholdet om bare en er villig til å jobbe med det så må man finne ut orker jeg å leve slik resten av livet eller er det bedre å bryte.

 

Jeg er nå 32 så ikke så veldig mye yngre en deg. Men det slår meg at enten er du en person som syntes det er greit å bli tråkket på eller du er en person som har vært veldig heldig og ikke hatt de største problemer i forhold til mannen din. For din del håper jeg at det er det siste

 

Det er ikke bare vold som gjør at et forhold rett og slett kan kvelde deg og livslysten din