Gravid igjen

[Lille diamant]

og var på ultralyd hos gynokologen igår. Hun regnet ut at jeg var 5 uker på vei, og vi så faktisk en liten oppklaring/boble i livmoren som hun sa var embryoet. Tok også en hcg på mandag, og den var på 223 15 dpo. Så alt dette er jo bra! Men likevel så føler jeg meg ikke spesielt betrygget...og det henger kanskje i sammen med at jeg ikke føler meg spesielt gravid.

 

Det eneste jeg merker til det er at magen er oppblåst, og at matlysten er litt dårlig. Og nå mener legen min at vi skal vente helt til mandag neste uke med å ta neste hcg, sånn at den får tid til å stige....akkurat som om det hjelper. Den skal jo fordoble seg annenhver dag omtrent, så fortstår virkelig ikke at hun må la meg sitte her på pinebenken enda lenger.

 

Det verste er vel at magefølelsen har blitt dårligere for hver dag som går uten symtomer...og imorgen har jeg bursdag, og skal liksom feire den store dagen. Er så lei dette....hvorfor kan ikke alt bare gå på skinner! Noen som har litt oppmuntrende ord til meg på en elendig dag...?

[Håpet ble virkelighet!]

Hei lille diamant!

 

Må først og fremst gratulerer med ny graviditet, selv om det er tøffe tak i starten er jo en positiv test og begynnende graviditet første steg på veien til å få en baby i armene. Men, de første ukene er de aller vanskeligste, ikke før jeg så hjerteaktivitet i uke 7+3 klarte jeg å gå til fastlegen min og ta stilling til ny graviditet denne gangen.

 

Har jobbet 60% fra uke 8 til uke 29, nå i 50%. Formen var ok de første 6-7 ukene, merket lite til det hele da, mer trøtt, kvalm og liten matlyst fra uke 8 til 14, etter det har formen vært grei! Er nå i min 30. uke, akkurat 11 uker til termin idag, uvirkelig - men sant! Så selv om trua er på bånn i begynnelsen så kan det gå veien!! Jeg krysser fingre for deg, 2011 blir et lykkeår skal du se! Om ikke bursdagsfeiringen blir av den store sorten kan du alltids ta det igjen senere vettu! )

 

Sender varme og gode tanker til dag og gratulerer med morgendagen!

[Lille diamant]

Tusen takk for varme tanker håper du har rett om alt du skrev!

 

Ringte gynokologen min i ren trass idag jeg, og fikk en rekvisisjon fra henne til å ta hcg-prøve på lab'en. Sekretæren hennes var så forståelsesfull og snill at jeg ble helt rørt, og hun forstod veldig godt at jeg ble frustrert når legen ikke vil ta ny blodprøve før om en uke. Så ringte hun meg nå i ettermiddag, og hcg hadde steget kjempe fint! Den har gått fra 223 til 878 på tre dager så i dag unner jeg meg selv å være bare glad!

 

Men det kommer nok mange vanskelige dager/uker fremover, og mye tanker..så får ta en dag av gangen. Det er alt jeg orker for nå

 

Tenk at du er i din 30. uke da, det er så flott og godt å høre at formen din har vært grei etter uke 14. Det har nok mye å si for hvordan dagene blir på jobben og, for du jobbet i bhg sant?

 

Men var du ikke sykemeldt før uke 8 denne gangen da? Er jo litt betenkt iforhold til hvordan det blir å jobbe 100% fremover, når jeg er så nervøs så jeg er. Spesielt med tanke på tunge løft osv..og humøret er ikke så mye å skrøyte av heller. Gråter av alt mulig,og tåler lite motgang om dagene...

[Håpet ble virkelighet!]

Så fint at du fikk nye målinger av hcg så du ikke måtte gå og vente, ikke alltid like mye forståelse å få av helsepersonell synes det som... Å ta en dag av gangen er i grunnen det eneste man kan gjøre, selv om jeg gleder meg nå, kommer nervene tilbake selv nå når jeg har kjent mindre bevegelser en dag, må nok bare leve med det.

 

Stemmer at jeg jobber i bhg, er ped.leder på 3-6 års avdeling og siden min graviditet var i tidlige stadier i september/ oktober slapp jeg unna de tunge løftene. Var vel ikke alltid mentalt tilstede, sikkert en påkjenning for mine medarbeidere, men gikk på et vis det også! Om du har problemer med jobben og komme deg gjennom dagene bør du få en sykemelding synes jeg. Selv om jeg har hatt mine ups and downs hele veien har det faktisk hjulpet meg å jobbe, barn er jo en herlig avledningsmanøver for vanskelige tanker innimellom!

 

Kjenn etter hva som er riktig for deg, så håper jeg du har en forståelsesfull fastlege! Stå på videre! Klem

[vilja80]

Gratulerer så mye! Det er som håp sier en god begynnelse. Men skjønner godt skepsisen din. Jeg husker selv hvor tøffe de første ukene var denne gangen, jeg begynte vel ikke å tro at det skulle gå bra før etter uke 13...Jeg husker særlig første ul i uke 7-8, da var jeg overbevist om at det ikke var noen hjerteaktivitet. Jeg husker også at jeg ikke følte meg så gravid i begynnelsen denne gangen. Men nå er jeg ca 26 uker, og det er fortsatt full aktivitet! Men jeg kjenner meg igjen i det håp skriver, nervene kommer fort tilbake dersom jeg har kjent mindre bevegelse en dag, så det slipper ikke helt taket, nei.

 

Men stå på og krev det du føler at du trenger for å komme deg gjennom disse vanskelige ukene. Ønsker deg masse lykke til!

 

Og gratulerer med dagen!