Hvis farmor skal ha samme rettigheter som mormor, gjelder det også.....

[Anonym bruker]

fødselen? For hvis mormor skal få være med og farmor også vil, så blir det vel urettferdig for farmor om hun ikke får lov. Hun er jo like mye bestemor som mormor, og om hun har like lyst som mormor så kan man jo ikke nekte henne. Det er jo mannens mamma, og han skal jo bli pappa på lik linje med at mor skal bli mor...

 

Så man kan jo ikke forskjellsbehandle farmor, da kan man jo forvente at hun mister all interesse for barnebarnet og at hun aldri vil passe eller være sammen med barnebarnet. Ikke blir man invitert til familiesamlinger rundt jul eller påske heller.........

 

Men fra spøk til alvor, man kan jo ikke utelukke den ene bestemoren om den andre får være med?

[Anonym bruker]

Nå er vel de som er med på fødslen i hovedsak der for å støtte mor og ikke for å hilse på barnet for første gang (det blir jo en naturlig konsekvens selvfølgelig, men alikevel..). Husker fra min egen fødsel at barnet når det kom ut ble lagt rett opp til meg, og da jeg etter halvannen time syntes det var på tide at far fikk hilse på og skulle gi barnet litt til han så syntes sykepleieren det var heelt uansvarlig og at barnet måtte få ligge hos meg et par timer til.. Men tenker da at farmor går ikke glipp av særlig mye babytid om hun kommer like etter at babyen er født.

Jeg synes ikke at mormor har så mye på fødestua å gjøre heller jeg da, hadde aldri kunnet ha med min egen mor på fødsel, men hvem man vil ha med seg som støttepersoner i en fødsel, det får nesten være opp til den fødende.. For der handler det faktisk om henne og ikke om barnet. I etterkant når barnet skal vises frem så stiller jo saken seg litt annerledes...

[Anonym bruker]

Under fødselen er det mor som gjelder, ikke baby. Kan ikke sammenlignes å ha sin egen mor med i forhold til en svigermor.

 

Når det er sagt vil jeg helst ikke ha andre enn barnefar med, men om bestemødrene vil kan de få sitte på gangen.

[Anonym bruker]

Det er EN stor forskjell som glemmes litt i denne diskusjonen, og det er at det er mor som føder.

 

[Anonym bruker]

Fødselen er for den fødende! Og for å få den fødende gjennom fødselen som en støttespiller. Og man har et litt annet forhold til sin mor, enn svigermor. Og det bør en kommende farmor forstå!

 

Uansett, jeg vil verken har min mor eller svigermor der, men de må gjerne komme etterpå

[FrøkenSprøken]

Og spør du meg er jammen den første tiden (les to ukene) etter fødselen for den fødende også.

Det er moren som har vond, blør, er sliten, svett, hormonell, har melkespreng, er hormonell, er redd m.m.

 

Babyen lider ingen nød av å ikke få treffe sine besteforeldre den første uken eller to, og det beste for babyen er faktisk at mor har det så bra som mulig.

 

Her synes jeg det er utrolig mange som tenker bare på seg selv, og ikke på den kvinnen som akkurat har gjennomgått kanskje sitt livs største forandring.

 

 

 

Når det er sagt, så var alle besteforeldrene her velkommen på besøk allerede dagen etter fødselen, men vi ønsket ikke overnattingsgjester, siden vi bor veldig trangt.

 

(Nå kom min mor allikevel, siden eldstemann fikk spysjuka dagen etter at vi kom hjem fra føden, og han ville BARE bli trøstet av mamma eller mormor, IKKE pappa. Så da ba jeg fint om hun komme noen dager for å hjelpe til litt. Men det var da kun pga storebroren som var syk.)

[Anonym bruker]

De to ukene er fint å ta ting litt rolig på ja, men det er da ikke så slitsomt å vise frem en liten baby?

Utrolig hvor vanskelig man skal gjøre det...

[FrøkenSprøken]

Nei, det er ikke slitsomt å vise fram babyen, så lenge man slipper å rydde/vaske hus, dusje, være vertinne, være våken selv om babyen sover, steke vafler +++

 

Jeg klarer ikke å ta imot besøk i et rotete hus, så for min del krever det faktisk litt å ta imot besøk.

 

Men dette er ting jeg selvfølgelig gjør for at besteforeldrene skal få komme på besøk! Kunne aldri ha falt meg inn å si nei, ikke misforstå meg!

Men jeg mener allikevel at hvis noen føler at de ikke er klare for å ta imot besøk de første ukene etter en fødsel, så bør dette respekteres.

 

Man bør ta hensyn til den som har det tøft, og ikke til om andre må vente en uke eller to med å få se på babyen, mener jeg.

[Anonym bruker]

En ting er å vente en uke, en helt annen ting er å skulle vente en mnd??!!

Men for all del, det får være opp til hver enkelt. Jeg synes uansett det er over kanten spesielt å planlegge å ikke orke besøk av noen i en mnd(!) etter fødsel? En ting er om uforutsette ting skjer og det faktisk ender opp med å være tilfelle, greit nok, men å planlegge det? Jaja..

Føler ikke at jeg som guttemamma setter mine behov særlig høyt ved å si at jeg virkelig ville ønske å se mitt (for det er jo faktisk litt mitt også..) barnebarn ila den første tiden.. Det er jo absolutt ikke hver dag man blir besteforeldre. Alikevel ville jeg gjort alt jeg kunne for å møte den nye lille familiens behov og stille opp på den måten de ville at jeg skulle stille opp, men å forvente å få lov til å hilse på en gang eller to? Det synes jeg da ikke er for mye forlangt..

[Anonym bruker]

Ville ikke hatt med meg noen av de på fødsel jeg. Skulle jeg valgt en av de så måtte det blitt svigermor. Men likt skal være likt. Hadde den ene fått lov å være med, så måtte den andre også fått lov.

[Anonym bruker]

He he, kunne virkelig ikke tenkt meg å ha med noen av dem. Dette er vel noe jeg og mannen min ønsker som en privat opplevelse. Etterpå er de selvfølgelig velkomne til å hilse på enten de er foreldrene til mannen min eller foreldrene mine........skulle bare mangle..

[Anonym bruker]

Hvis far skal føde får han ta med seg den som står ham nermest. Sjeldent det er noen problemstilling.

[Anonym bruker]

Alle som kommer på besøk vet jo at mor er sliten, og man forventer faktisk ikke oppvartning, for vår del hadde de besøkende med seg mat til oss!

 

[Anonym bruker]

Sånn i utgangspunktet, ville jeg ikke hatt med verken mormor eller bestemor (farmor) på mine fødseler....

Men - skulle jeg velge, hadde bestemor vært valg nr.1.

Hun er nemlig supergod!

 

Vi har på en måte et nærere forhold enn meg og min mor.

 

Hilsen Heidi.

[Anonym bruker]

Det er det dummeste jeg har hørt. De har da slett ikke krav på å bli behandlet likt. Du får det til å høres ut som det er besteforeldrene det handler om, det er det slett ikke. Selv kunne jeg ALDRI tenke meg å ha bestemødrene på gangen på fødestua engang. De kunne fått komme en snartur dagen etter, men ikke før.

Dersom mannen min ikke kunne være med på fødselen kunne jeg hatt med meg min mor (dersom vi hadde et godt forhold). Men svigermor ville aldri i verden vært så dum og frekk at hun hadde "krevd rettferdighet", for den som skal være med på fødselen får være med på din mest intime stund. Den deler man ikke med hvem som helst.

[Anonym bruker]

Når det gjelder fødselen, så er ledsageren der for den fødende, ikke for å hilse på barnet. Og man føler seg 100% trygg på sin mor, er jo trygg på sin svigermor også, men det er en vesentlig forskjell.

[Anonym bruker]

Er enig i det du sier at det å være vertinne ikke er noe særlig etter en fødsel... Men kreves det da? Jeg har sagt klart i fra at huset ikke kommer til å se ut og ikke ha forventninger til servering osv. Er jo tross alt ikke jeg som skal stå på pinne. Samboer kan ta seg av kaffe laginga og kjøpe noen sjokoladeplater.

 

Selvfølgelig hvis man ikke klarer rotet selv er det jo en annen sak;) Jeg er så heldig at min mor har tenkt å rydde og vaske før vi kommer hjem fra sykehuset;) Snakk om flott barselgave!!

he he

[Anonym bruker]

Ikke en gang far har rett til å være med på fødselen dersom den fødende sier nei. Hvem som skal være med inn er helt og fullt den fødendes avgjørelse.

[Anonym bruker]

Selvfølgelig kan man utelukke en bestemor ved fødselen.

 

Det er den fødende som avgjør hvem hun vil ha med på fødselen. Ingen andre enn den fødende har noen rettighet der.

[Anonym bruker]

Fødselen er nå ikke barnet men mor så da er ikke personen der som bestemor men som mamman til den fødene.

Men klart man kan jo isåfall si at farmor får være på sykehuset om hun vil og se barnet med en gang det er født, så får hun vente på gangen under selve fødsel.

 

Men nå er det vel et lite mindretall som har med seg mamman sin på fødsel.

Jeg og min ex svigermor hadde ikke verdens beste forhold men skulle jeg hatt med enten moren min eller henne under fødsel hadde jeg faktisk valgt henne jeg.

Tenker jeg tilbake hadde jeg nok hatt nytte av det og. For da hadde aldri i verden jeg blitt så overkjørt av lege og jordmødre som jeg ble. Min svigermor er nemmelig en dame som står å og ikke gir seg før ting er som det skal.

Men nå var hele min sak veldig spesiel da.

[Anonym bruker]

Jeg er så glad for at jeg har en mormor og en farmor til ungene som begge er veldig interesserte i barnebarna sine. Morfar den var siste som så magen min diger og den første som så babyen uten om pappan. At det var han som så babyen først var en tilfeldighet.

 

Siden visittiden var en time ba jeg om de kunne komme litt forskjellig og det gjorde de. Tror farmor og farfar kom først om jeg ikke husker feil, og oldemor. Veldig greit at ikke alle var der samtidig, ble fort fult på rommet.

 

Personlig ville jeg ikke hatt noen med på fødselen min utover barnefar, men om barnefar skulle bli forhindret hadde det vært min far som var med. Min svigerfar hadde jeg vel også valgt før mormoren og farmoren. Tror de hadde blitt litt hysteriske..... Nok med at jeg var gravid for de tror jeg.

 

 

[Anonym bruker]

Selvsagt gjelder ikke samme rettigheter for mormor og farmor. Og rettigheter er jo et rart ord å bruke. Ingen har egentlig rettigheter her. Det er forskjell på forholdet til mor og svigermor. Slik er det bare. Vi hadde en veldig tøff start, men reiste til der både jeg og bf kommer fra da babyen var 2,5 uke. Vanligvis bor vi til både svigerfar (svigermor og svigerfar er skillt, og vi bor aldri hos svigermor da mannen min er vokdt opp hos svigerfar) og min foreldre, mens denne gangen bodde vi kun til mine foreldre. Vi tok imot besøk av svigerfar med kjæreste og svigermor, og reiste også på middagsbesøk. Etterhvert skal vi bor hos svigerfar også, men første turen var det best å bo i mitt barndomshjem. Det betyr ikke at jeg synes farmor og farfar ikke er like viktig for barnet, men dette var kun pga tøff start for mor.

[Anonym bruker]

Hadde ikke falt meg inn å ha min mor med på fødsel. Der syns jeg samboeren min bestemmer litt også! Han hadde følt seg tilsidesatt, og det blir feil når jeg føder hans barn. Pluss en hel haug med andre grunner.. Skjønner ikke de som vil ha sin mor med jeg...