Gå til innhold

Jenta mi har en tendens til å være litt "manipulerende", og igår opplevde jeg noe jeg anser som litt frekt.... (sorry, det ble langt)


Anbefalte innlegg

Gjest Sekretøsa

Altså, først må jeg forklare ordbruken her. Hun kan være skikkelig vrang pga en ting, og jeg kan si ting som f.eks "Dersom du ikke slutter å kaste det på gulvet kan du gå på rommet ditt til du har kommet på bedre tanker", og da går hun på rommet i fullt sinne og er kjempesint på meg fordi hun må være der, istedenfor å slutte med det hun gjorde som førte til at hun måtte gå på rommet.... (Herregud for en lang setning)

 

Uansett, igår kastet hun en snøball midt i fjeset på meg, enda jeg hadde sagt MANGE ganger at hun ikke skulle kaste snø på meg (jeg hadde bare en tynn jakke på, ikke utetøy) og da ble jeg så irritert at jeg sa at hun kunne gå hjem (vi var ute hos naboen). Så ble hun dritsur og traska hjem, uten å tenke over hva hun faktisk hadde gjort, for hun ble ikke oppmerksom på at hun hadde gjort noe dumt, men brukte energien på å hyle og skrike. Jeg ville kanskje skjønt at jeg dreit meg ut og sagt unnskyld, men....

Uansett, etter 2 minutter kommer hun halvveis tilbake og roper unnskyld til meg. Jeg sier at det er greit, og at hun kan komme tilbake til oss. Da blir hun pottesur og strener hjem. Så roper jeg til henne; "hvis du går hjem nå så er det noe du har valgt selv. Du kan komme hit til oss, jeg er ikke sint nå, men går du hjem så må du være hjemme" (Litt fordi hun ikke selv skal styre konsekvensene av ting)

 

Så kommer det ei dame gående (og her kommer frekkheten inn) og sier til meg "Vet du hva? Nå er hun så lei seg, og har sagt unnskyld, så ikke still henne ultimatum på den måten!"..........Eh, hva?? Jeg aner ikke hvem dama er engang!! Så jeg ble forfjamset og sa bare "jo, det gjør jeg", og hun begynte å jatte videre om at det ikke var bra, fordi sånn og sånn... jeg ble helt satt ut og klarte ikke å si noe mer!

 

Var ikke dette litt ufint gjort? Jeg ville jo aldri sagt noe sånt til mennesker jeg ikke vet hvem er?! Ikke til de jeg vet hvem er heller, for den saks skyld....

Fortsetter under...

Ikke la en fremmed bedreviter irritere deg, tenk heller på at nå har du en artig historie å fortelle ;o) For det er jo helt latterlig, jeg fatter ikke at folk tør å legge seg oppi sånne ting!

 

Småjenter er forresten verdensmestre i drama, så du har min fulle sympati ;o)

Litt usikker på hva du vil med innlegget ditt. Få sympati på det du opplevde eller synspunkter på det du sier til datteren din. Er helt enig i at det å få kommentarer fra ukjente må oppleves veldig spesielt. Men, jeg ville endret litt på hvordan du møter barnet ditt i disse situasjonene. Du har makt og du bruker den, Du retter ikke på barnet ditt i form av å si, det der synes jeg ikke du burde, når du gjør sånn blir jeg sint e.l. Du bruker trusler, hvis du gjør sånn - da må du gå på rommet ditt. Du demonstrerer hele tiden din rolle som maktinnehaver og da er det vel ikke rart hun blir litt forbannet.

 

Jeg ville lagt om taktikken og pratet til henne, fortalt hvordan det oppleves for deg når hun gjør sånn og sånn. Si at du ikke ønsker at hun gjør slik mere, i stedet for å straffe henne for de feiltrinnene hun gjør.

 

Kan skjønne at dette er et provoserende innlegg, men jeg mener at når foreldre tyr til straff og trusler - da har du tapt!

Jeg synes du håndterte jenta di helt flott, jeg. Skjønner ikke hva den dama hadde å utsette på det. Uansett, så har hun ingenting med å kommentere eller rette på din oppdragelse.

 

Jeg er helt enig i at hun var veldig frekk. Skjønner ikke at folk tør å si sånt engang.. Jeg (håper) og tror at jeg, klart og tydelig, hadde sagt i fra at dette har hun ingenting med, og at hun var skikkelig ufin som blander seg inn i fremmedes samtaler.

Annonse

Hadde ett av mine barn(når de blir større så klart) kastet en snøball rett i fjeset mitt, etter at jeg klart hadde sagt i fra at jeg ikke vil ha snøball på meg, så hadde nok jeg også reagert på samme måte.

Litt fordi jeg hadde blitt overrasket, skremt og kanskje fått vondt, og dermed reagert litt kraftigere enn vanlig. Det er jo en normal reaksjon, mener nå jeg. Det betyr jo ikke at det er slik i alle situasjoner.

 

 

"straff"? Skal ikke det ikke være konsekvenser av handlinger - enten gode eller dårlige? Selvfølgelig skal man prate med barna også men det må da også være konsekvenser. Så jeg skjønner ikke helt når sier at man har tapt når man bruker trusler og straff..

Det hender jeg reagerer på ting jeg hører eller ser når jeg er ute men det skal endel til før jeg blander meg i andres oppdragelse, en får jo ofte med seg en brøkdel av det som skjer og vet ikke hva som har skjedd før. Så ja, jeg synes det var frekt.

Jeg skjønner at datteren din kan bli litt sur hvis "oppdragelsen" ropes til henne så flere kan høre men er enig i at dårlig oppførsel får konsekvenser.

Gjest Sekretøsa

Nå skrev jeg ikke dette for å få en bekreftelse på at hvordan jeg gjør ting er greit, for det vet jeg at det er. Vi har vært flere runder med bupa, og dette er "tips og triks" jeg har fått derifra. Jeg skrev det for å få med helheten, for etter noen år her på dib har jeg lært at det er greit å skrive alt med en gang, slik at man ikke blir "hetset" for å ha utelatt informasjon :)

 

Det var tilfeldig at denne damen hørte det, var ikke sånn at jeg ropte utover hele nabolaget ;) Veeeeldig kort mellom meg og naboen vi var hos :)

Og hun reagerer likt både inne og ute, og uansett hvordan ting blir sagt til henne

Vår 3 åring klikket i vinkel inne i en bokhandel en lørdag ved Ringen kino i oslo.

 

Det var så festlig, for hun klikker ALDRI på den måten. Grunnen var at hun var sulten. Vi hadde sett en film på kino og skulle spise mat rett etterpå, mannen min skulle bare kjøpe en blyant og hullmaskin til kontoret. I mellomtiden klikker snuppa og legger seg på gulvet og HYLER.

Jeg gidder ikke bli sint, iom at jeg vet hun er sulten og at bokhandel er et helvetes sted for å en treåring i vinterklær. Så sier jeg til henne rolig at jeg kan bære henne ut, men hun hører jo ikke hva jeg sier siden hun har klikket. Så ler jeg og ser på noen damer som GLANER surt også sier jeg noe sånt som: hvor er vogna når man trenger den. Også i ekte Oslo stil: de himler med øynene og er like sure på meg. Kan jo ikke være hyggelige i byen. (Jeg har bodd der i 10 år, jeg VET hvordan de fleste er) .

De mente nok at det var barnemishandling å ta med barnet på bytur en lørdag etter en sikkert heltisk uke i barnehage og full jobb ( som så klart ikke er tilfellet hos oss).

 

Da vi kommer ut setter jeg henne ned å bakken, lar henne roe seg og hun sier hun er sulten og vil ha mat. Så klikker hun igjen. Da sier jeg rolig til henne at om hun vil at vi skal å kafe ( som var avtalen og hun elsker det) så må hun ikke være sint, for vi sakl gå dit med en gang og kjøpe mat.

Så frå jeg KRITIKK av ei kjerring frodi jeg FORHANDLER med en trassig treåing som ligger i snøen og hyler:))

 

poenget mitt er at

 

Jeg kjenner MITT barn, hennes reaksjonsmønster og HVA HUN LIKER! Jeg lo av dama som MÅTTE kommentere taktikken min. Jeg er enig i at forhandling ikke alltid er løsningen, men i det tilfellet var det faktisk det. Vi satt på kafe og koste oss alle tre og var "gode venner" ( som hun kaller det) et kvarter senere. Snuppa har tegnesaker og kan gjerne sitte en time i ro slik uten å mase om å få mer mat, mer kake, mer kakao etc.

 

Det er ikek alltid slik at det man ser den ene gangen er det som gjelder i hverdagen hos familier. Så sant man ikke slår eller kaster barn i bakken, men det har jeg ennå til gode å se.

 

Dette gjelder og de som kritiserer barnafamilier på kjøpesenter en lørdag. "Barn sakl være i skogen og utfolde seg" bla bla. Knaskje var de på vei til skogen, hjem fra skogen, lei av skogen, var der forrige uke og uka før der osv...

 

Follk mååå slutte å blande seg i hva andre gjør.

Gjest Sekretøsa

Takk for mange gode poeng, kokosyklus!

 

Godt å høre at det ikke bare er mitt barn som er trassig ;o) Greia med jenta mi er at hun prøver hele tiden å overstyre oss, være sjef, skal bestemme selv, for så å bli sint etterpå og snu skylden over på oss. Det er dette vi har tatt tak i på bupa, og det er dette vi jobber med. Derfor skal hun hele tiden gjøres bevisst på at hun selv velger, når jeg har kommet med andre alternativ.

Så sånn som du sier, JEG kjenner MITT barn, og gjør det JEG føler er best.

 

Hadde jeg sett deg på lørdag hadde jeg nok bare tenkt "åh, godt det ikke bare er mine barn!" Ville aldri funnet meg i å blande meg borti andres måter å gjøre ting på, med mindre det er snakk om vold

Det er det verste som finnes, disse kjerringene som skal blande seg inn i andres saker. Tross at de bare vet 10% av det som skjer.

 

Jeg husker fortsatt en gang for flere år siden, da hadde vi kjørt til Göteborg og skulle ta fergen derfra til Kiel med bilen. Eldste var da såvidt 3 og hadde fått bestemme hvor vi skulle spise. Jo hun ville spise på McDonalds. Greit det, vi kjører til sentrum og parkerer, for så å skulle tusle de 25-50 m til McDonaldsen.

 

Vel, når vi går ut av bilen slår jenta seg vrang, og jeg har da en liten baby, stelleveske med mer i armene og kan ikke bære henne. Hun klikker for hun skal i hvert fall ikke gå. Pappaen sier greit det, jeg kan bære deg, men den gang ei, det var det bare mammaen som skulle. Og i det huset her får du ikke viljen din ved å klikke i vinkel;)

 

Sagt og gjort vi begynnte tusle bortover med en hylende unge i hælene i noen meter før hun setter seg ned og ikke skal gå lenger. Jeg langer over babyn til pappaen og tar ungen under armen(hvilket ikke er en populær måte å bli bært på, og da gir de seg som oftest) Rekker vel å gå 5 meter til(kanskje) før det kommer ei skikkelig snobbekjerring og sier med sån ordentlig besserwisser stemme(og på svensk ettersom vi var der). "Hon har faktiskt inte bedt om at gå på stan", hvor på jeg klikker, hehe

 

Forteller hun at det har i hvert fall ikke jeg heller og om hun syntes det var bedre å la hun sulte en å ta hun med for å spise, nå når hun hadde klikket. Og bla bla bl osv osv, Det sluttet med at hun rygget flere meter bakover og inn i en butikk hvor hun nesten krasjet med de som var på vei ut(ettersom at hun rygget) Vel, jeg tror ikke den kjerringa la seg oppi hvordan noen oppdrar ungen sin igjen:)

 

Når jeg var ferdig med å fortelle henne hvor skapet skulle stå, plukket jeg opp ungen igjen og bar hun med meg de siste metrene til McDonaldsen, og suprise surprise ungen slutta hyla så fort hun så hvor vi var:)

Annonse

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...