Gå til innhold

Til dere som leste den artikkelen om de barnehageansatte som tildelte barna hjerter...


Anbefalte innlegg

... etter hvem de likte best, (altså ikke mens barna var til stede), er det noen som tenker at det er en mulighet for at deres eget barn ville vært et av de som satt igjen uten noe hjerte i en slik situasjon?

Jeg er bare nysgjerrig på hvor objektivt distanserte vi klarer å være til våre egne barn.

Selv kan jeg overhodet ikke forestille meg at mitt eget barn er dårligere likt blant de ansatte enn andre barn i barnhagen. Men er dette fordi han ikke ER det, eller fordi jeg som mor uansett synes han er fantastisk? Tenker alle som jeg, eller er det noen her som mistenker at kanskje barnet deres ikke blir like godt likt av de voksne i barnehagen?

Fortsetter under...

Jeg vet at barna mine blir godt likt i bhg, og jeg vet at ene blir godt likt av læreren sin på skolen, og jeg vet at andre ikke blir godt likt av læreren sin på skolen :( Den siste er utrolig kjip, læreren prøver å skjule det litt, men jeg ser det på folk med en gang de lyver eller føler seg utilpass sammen med noen. Det med læreren er nok spesielt for deres forhold, for barnet mitt ble godt likt i barnehagen og den forrige læreren sin og er ellers et barn voksne ser ut for å like. Jeg er ikke så naiv at jeg tror alle liker barna mine bare fordi de er mine skatter, men jeg kan merke det dersom det er tilfelle at noen ikke liker en av dem.

har ikke lest artikkelen ,men handla den om personalets egen vurdering?

vi har en test der vi gir barna farger, der en farge betyr "liker", en annen farge betyr "leker mye med",en tredje betyr "ser ikke mye i hverdagen" og en fjerde betyr "irriterer/ikke gå overens med"

dette er ikke for å være slemme med barna,det er for å kartlegge egne følelser og oppdage om det er noen barn som blir "mislikt " av flere ansatte,slik at dette barnet ikke blir behandla urettferdig

 

Det er positivt for personalet å gå igjennom barnegruppa slik,da blir man plutselig obs på om man forskjellsbehandler barn uten at man registrerer det selv.

 

men jeg vet ikke om denne artikkelen var om akkurat dette da...

har ikke lest artikkelen ,men handla den om personalets egen vurdering?

vi har en test der vi gir barna farger, der en farge betyr "liker", en annen farge betyr "leker mye med",en tredje betyr "ser ikke mye i hverdagen" og en fjerde betyr "irriterer/ikke gå overens med"

dette er ikke for å være slemme med barna,det er for å kartlegge egne følelser og oppdage om det er noen barn som blir "mislikt " av flere ansatte,slik at dette barnet ikke blir behandla urettferdig

 

Det er positivt for personalet å gå igjennom barnegruppa slik,da blir man plutselig obs på om man forskjellsbehandler barn uten at man registrerer det selv.

 

men jeg vet ikke om denne artikkelen var om akkurat dette da...

har ikke lest artikkelen ,men handla den om personalets egen vurdering?

vi har en test der vi gir barna farger, der en farge betyr "liker", en annen farge betyr "leker mye med",en tredje betyr "ser ikke mye i hverdagen" og en fjerde betyr "irriterer/ikke gå overens med"

dette er ikke for å være slemme med barna,det er for å kartlegge egne følelser og oppdage om det er noen barn som blir "mislikt " av flere ansatte,slik at dette barnet ikke blir behandla urettferdig

 

Det er positivt for personalet å gå igjennom barnegruppa slik,da blir man plutselig obs på om man forskjellsbehandler barn uten at man registrerer det selv.

 

men jeg vet ikke om denne artikkelen var om akkurat dette da...

denne historien høres kanskje litt verre ut enn hva som egentlig er situasjonen. Jeg jobbet i en barnehage for noen år siden og der hadde vi også et slikt opplegg. Ikke med hjerter, men et slags skjema. Grunnnen til dette var for at vi skulle bevisstgjøre oss vårt forhold til barna, sikre at ingen ble dårligere behandlet, oversett osv. I vår barnehage var det ikke noe barn som ingen likte, men det var sånn at vi alle hadde noen barn vi hadde god kjemi med, følte at vi forsto godt og likte å jobbe med. Så hadde vi også noen vi ikke hadde et like godt forhold til. Heldigvis var det ikke slik at vi hadde de samme barna. Det er fint at personalet tar opp og jobber med dette, det skal sikre at barna har det best mulig. Jeg hadde på den tiden to barn jeg ikke hadde så god kontakt og kjemi med. Det betydde egentlig slett ikke at jeg ikke likte disse barna. Etter møtet skulle vi jobbe med å bli bedre kjent med å få bedre kontakt med de barna vi ikke hadde mest kontakt med.

Jeg tror ikke det er vanlig at det er barn i barnehagen som ingen liker. Det er trist å høre at dere er redde for at vi ikke liker deres barn og slikt. Heldigvis er de aller fleste som jobber i en barnehage profesjonelle nok til å behandle alle barna rettferdig og godt, også de som de ikke har verdens beste kjemi med. Det er ikke sånn at det er noen som ikke får sitte på fanget, får klemmer eller trøst o.. Og husk også på at hvis det er en voksen som ikke har best kjemi med ditt barn, så er det sikkert en annen som har det fordi alle er forskjellige både små og store.

 

Annonse

HI her.

Joda, det gikk klart frem i artikkelen at det var en sånn type situasjon det var snakk om. Altså at det var for å bevisstgjøre de ansatte. Men akkurat i det tilfellet var det altså to barn (navn) som ble stående igjen helt uten noe hjerter.

Og det skal være sagt, jeg tviler overhodet ikke på profesjonaliteten til de ansatte i den barnehagen vi har gutten vår i ihvertfall. De er varme og gode og tålmodige og tydelige med alle barna, såvidt jeg kan bedømme.

Så dette var ikke ment som en kritikk av barnehager. :)

19.47 her!

Neida, jeg oppfattet det heller ikke som noen kritikk. Jeg mente bare å berolige de som er redd for om barnet deres ikke er likt. Jeg synes det høres veldig rart ut (usant?) at noen barn ikke har fått noen hjerter. Men men...hvis det er sant så er det vel nettopp i den barnehagen det er viktig at de tar opp dette slik at de ansatte kan få begynt å jobbe med å forbedre forholdet til disse to barna.

 

Jeg vet at barna mine er veldig godt likt, spesielt in største. Men de fleste der er veldig profisjonelle og man merker ikke stort til det.

I fjor gikk datteren min i en annen bhg og der var hun storfavoritt for 2 voksene og det ar såpass tydelig at andre mødre bemerket det til meg, det var faktisk ikke hyggelig egentlig.

Jeg har jobbet i bhg i årevis og det er selvfølgelig none barn man liker litt bedre en andre til tider men det er viktig at hverken barnet eller de voksene rundt skal føle på dette. jobbet sammen med ei som ikke klarte å legge skjul på hvem hun likte best og da ble det til slutt så ille at vi måtte ta det opp fordi barna reagerer.

Ingen av barna skal føle at de er mindre verdt en andre og slik blir det om det blir så tydelig.

 

Jegg har ikke lest artikkelen men syntes faktisk at det er horribelt at de har gjort det jeg da.

Måtte bare svare på denne.

 

jeg var aldri godt likt, hverken i bhg eller på skole. Dette merket jeg. Og ahr gitt meg problemer i mitt voksne liv. jeg hadde problemer med sosiale koder og fikk ende mar problemer forde jeg ble mislikt istedenfor barn som blir likt, som blir stimulert enda mer og derfor blir enda bedre på sosiale koder.

 

 

Jeg er fremdeles ikke godt likt noen steder og sliter med det..Har lært meg sosiale koder bedre, men må være veldig bevisst for det går ikke på automatikk, det blir ssom om du må bruke google ranslater hele tiden, og da er det ikke lett når koder skal oppfattes og responderes på raskt ;)

 

MEN barna mine er veldig godt likt, overalt. Så det er ikke nødvendigvis slik at foreldre som ikke er godt likt har barn som ikke er godt likt.

 

Tenk dere om da damer.KANSKJE DET ER EN GRUNN FOR AT NOEN IKKE BLIR LIKT? KAN DERE DA BIDRA MED NOE OVENFOR BARNET?

Kanskje de har problemer med noe, som de trenger hjelp med?

Det er viktig å finne ut det så en kan hjelpe barna så tidlig om mulig, så de ikke går gjennomhele livet sitt mislikt av alle forde de ikke har knekt de sosiale kodene og ingen hjalp dem forde de ikke likte dem som barn.....

Dette er grunnen til at jeg misliker dagmammaer.

 

Jeg gikk selv til dagmamma og hun likte meg IKKE. Men jeg hadde jo ingen andre voksne å forholde meg til. Hun hadde to yndlingsbarn, hvorav den ene var min søster, og så var vi to som hun ikke likte - noe hun også ikke klarte å skjule.

 

Det var utrolig sårt! :/ Og noe jeg husker VELDIG godt.

 

 

 

Annonse

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...