Mine svigerforeldre...

[Anonym bruker]

er en del av min familie, på lik linje med mine foreldre. Da jeg valgte meg sønnen deres, ble jeg en del av deres familie, og de en del av min. Jeg er glad i dem, og de er glad i meg. Jeg har derfor utrolig vanskelig for å forstå hvordan så mange kan klage på at svigersene komer på besøk osv. Her bor de akkurat så langt vekk at vi savner dem mer enn vi ser dem. De kunne ikke komme hit første måneden etter fødselen, og jeg synes kjempesynd i dem for det. Skulle så gjerne hatt dem her. De er jo enda en resurs, og noe man må ta godt vare på. For farmor og farfar er jo like viktig for barna våre som mormor og morfar er. Slk er det for alle barn, med mindre mor ødelegger det for dem. Så tenk dere om, dere som ikke ser det positive, men kun det negative i svigermor- det er barna dere ødelegger for! Forsøk heller å sette pris på det dere har.

[Anonym bruker]

Så deilig å være så skinnhellig. Amen

[Anonym bruker]

Noen sto iallefall først i køen. Men ikke alle opplever å bli møtt med respekt av svigerforeldrene. Og når de stadig skal blande seg inn i våre besluttninger. Og at dem gang på gang MÅ yttre sin missnøye om ting dem ikke er enig i, ting dem faktisk i utgangspunktet ikke har noe med, så gjør det at forholdet til dem ikke blir spesielt bra.

 

Men må si at du er litt ensidig i ditt innlegg, ting er ikke svart hvitt.

[Anonym bruker]

Du er faktisk veldig heldig og jeg missuner folk som har et godt forhold til svigerfamilien sin!

Men pass på å ikke vær så dømmende ovenfor oss som sliter med svigerforhold uten å vite hvorfor.. Det er nok sjelden så enkelt som du sier her.. se det positive osv..

I mitt tilfelle hadde jeg kanskje ikke valgt mannen min om jeg viste hva slags menneske svigermor er! Det er ikke være takket hun at han er alt de positive og flotte han er!!Jeg hadde ikke orket all den dritten! Det er ingen automatikk i at man blir glad i andre mennesker eller at personkjemi stemmer selv om man velger sønnen...

 

I mitt tilfelle er svigermor en meget spesiell dame, med et par diagnoser som gjør henne så ekstremt slitsom og umulig å forholde seg normalt til, hun nekter hjelp, klager, syter, maser, hører ikke etter, umulig å kommunisere med, har angst for alt og listen kan fortsette i det evige!!! mannen min har slitt hele oppveksten og er preget av dette, desverre mistet han faren sin som barn så det har bare vært han og en mor som ikke har klart å oppdra sønnen sin som man skal og som har belastet han med alt for mye.

Jeg har prøvd og prøvd men jeg klarer henne ikke mer,jeg liker henne ikke, har vel ikke noe respekt lenger, er fortvilet over hvordan hun har sviktet som mor for å nevne noe..

Jeg er med på det som er forventet for å prøve å tilfredstille mann og barn! Og fordi jeg synes syndt på henne på noen områder, så jeg ønsker å kunne gjøre ting som jeg vet vil glede henne. Jeg lar ikke barna vite hva jeg føler, men mannen vet og han er jo faktisk helt enig og forstår meg godt!

Dette handler ikke om at farmor er mindre verdt en mormor.. Vokste selv opp med den mest fantastiske farmoren på jord og mamma og farmor hadde et nydelig forhold! Har forøvrig et kjempe godt forhold til både egene svogrere og svigersøster med familie...

Så jeg setter faktisk ikke pris på svigermor, stygt sagt så er det lite å sette pris på der, men jeg setter pris på mye annet her i livet, og det er faktisk ikke oss som ødelegger evt kontakt med farmor i dette tilfelle, det klarer hun desverre fint selv, men vi gjør vårt beste for at de skal ha noe kontakt,skåne barna for sannheten og for det svelger jeg gladelig 100 kameler!

[Anonym bruker]

Jeg tenkte også som deg, helt til jeg hørte svigermor baksnakke meg og si at jeg kom på besøk for ofte og at jeg var en elendig mor som gjorde alt feil. Jeg skulle den dag i dag ønske at jeg aldri hadde hørt henne si det, for forholdet vårt ble aldri det samme. Du får det visst til å høres ut som det alltid er svigerdatterens skyld.

[Anonym bruker]

Har et godt forhold til mine svigerforeldre. Min mor derimot, er nok ikke noe særlig bra svigermor å ha. Ikke gøy å ha henne på besøk en uke. Hvis jeg hadde tatt hennes parti heller enn mannen min sitt, så hadde nok han bitcha om det, og det hadde vært på sin plass! (men da hadde jo ikke jeg tenkt så langt..).

[Anonym bruker]

Herlighet, du har jo virkelig sett lyset! Amen ganger fem!

 

Da jeg giftet meg men mannen min, så giftet jeg meg med mannen min. Ikke familien hans, faktisk. Han giftet seg heller ikke med min. Vi er nemlig en familie nå.

 

Jeg er kjempeglad i svigerfamilien min, men hadde de ikke behandlet meg med respekt, så hadde jeg ikke jeg behandlet dem med respekt heller. De kunne krevd akkurat det de ville, i forhold til barnebarn osv, men det hadde jeg brydd meg svært lite om.

 

Ja, de er foreldrene til mannen min, men det er også alt.

Heldigvis slipper vi problemer ang dette, og heldigvis er mannen min såpass voksen at han hadde gitt klar beskjed dersom foreldrene hans lagde problemer osv. På samme måte som jeg hadde gjort til mine.

[Anonym bruker]

Kani kke kalleet svigers siden dete r slutt mellom meg og bf. Men hans farmor er herlig. Ser barebaret ca 2 ganger i uken og kom på barselbesøk osv (han er 2,5 år nå). Hun er knall. Men farfar derimot er alkoholliker og sett barnebarnet 3 ganger (en gang på barsel og 2 ganger når jeg dro til han)... så finnes faktisk mindre gode svigers også

[Anonym bruker]

Har et elendig forhold til både mine og hans foreldre vi. De er for travle, ønsker ikke besøk og gidder ikke engang å ringe på bursdagene. De ønsker ikke å ha noe annet enn et avstandsforhold til barnebarna sine.

[Anonym bruker]

Kan ikke kalle de for svigers, siden det er slutt mellom meg og bf. Men sønnen min sin farmor er herlig. Hun ser barnebaret ca 2 ganger i uken og kom på barselbesøk osv (han er 2,5 år nå). Vi har god tone og sender sms og er på face. Hun er knall.

 

Men farfaren hans derimot er alkoholliker og sett barnebarnet 3 ganger (en gang på barsel og 2 ganger når jeg dro til han, for 2 år siden)... så finnes faktisk mindre gode svigers også