Svigerfamilie på besøk rett etter fødsel...

[Anonym bruker]

Venter min andre i juni. Da jeg fikk gutten min for fire år siden, slet jeg med amming og var ekstremt stresset. Hadde vel noe som kan kalles fødselsdepresjon, og er veldig spent på hvordan det skal gå denne gangen.

Problemet mitt blir nå at svigerfamilien med tre barn skal på ferie på hytta si rett ved oss i to uker. Dette sammenfaller med fødsel, så jenta er ca 1 uke når de kommer. Vi pleier å være mye sammen med dem når de er her. Jeg gruer meg sånn! Ser for meg at jeg ikke tør å si fra at jeg ikke ønsker besøk hjem flerfoldige timer i slengen. Jeg hadde så stort behov for å være alene sist, bli kjent med barnet, prøve å få til amming. I tillegg er det jo lite søvn den første tiden, og man er generellt sliten. Det er selvfølgelig koselig at de kommer på besøk, men jeg vil ikke treffe dem hver dag. Egentlig er det nok å se dem en kort stund et par ganger i uken, men det er ikke sikkert det er så stor forståelse for det...

Noen tips til hva jeg kan si? Bør jeg snakke med de før de kommer eller etter at de har kommet? Jeg vil ikke si at jeg slet sist, og vil ikke si noe hvis jeg sliter denne gangen, er ikke så nære venner at vi deler sånt.

 

Takk for svar!

[Anonym bruker]

Jeg ville nok ventet med å si noe til det blir aktuelt. Kan jo hende det ikke blir så ille som du er redd for. Dersom det blir nødvendig å si noe, så ville jeg rett og slett si det som det er: Du sliter med ammingen, du er sliten og du trenger ro! Korte besøk er greit, men noe svære greier med lange og mange besøk hadde det vært fint om du kunne sluppet. Kanskje det rett og slett er enklere om du sier at dere kan komme på besøk til de og ikke omvendt. Da kan du styre selv når du ønsker å dra hjem.

[Anonym bruker]

Jeg synes ikke du skal si noe som helst, det synes jeg mannen din skal gjøre. Han kan jo i alle fall si noe sånn som at "Kjempehyggelig at dere kommer, men vær obs på at vi nok kommer til å trenge litt tid for oss selv".

 

Jeg for min del kommer ikke til å bry meg om hva noen andre mener etter fødselen. Jeg og mannen min har allerede avtalt at vi skal se hva som skjer, hvordan jeg føler meg osv, og så sier han i fra til de som eventuelt maser.

[Anonym bruker]

Takk for svar. Svigerfamilien er en typisk alt-er-så-lett-familie. Man skal hvertfall ikke klage når man er nybakt mor... Da skal man bare være strålende, glad og full av overskudd... Jeg vet jo ikke hvordan det blir denne gangen, men jeg vil hvertfall ikke gå med på mer enn jeg kjenner at jeg orker!

[Anonym bruker]

Hadde samme dilemma da jeg fødte sist. Da kom min familie løpende og ville se babyen 2,5 timer etter fødsel. Fikk mannen min til å si at det ikke passet fordi jeg ikke var i form. Så fikk de se babyen litt, mens jeg lå på rommet og hvilte. Og heldigvis gikk de igjen ganske fort.

[Anonym bruker]

Jeg syns dere skal si fra allerede nå jeg, så slipper du å gå og grue deg og bekymre. Jeg syns du skal få mannen din til å si i fra om at du slet og var sliten sist, og føler behov for mer ro denne gangen her. At dere heller kommer på besøk til dem.

 

Syns det er så utrolig trist at man som gravid og nybakt mor skal måtte bekymre seg for masete besøk i TILLEGG til alt annet man sliter med i denne tiden. Man er jo SÅ sliten!

 

Jeg kommer til å gi klar beskjed om at jeg ikke skal ha besøk på sykehuset denne gangen her. Og at vi sier i fra når vi er klare for besøk.

[Anonym bruker]

Jeg tenkte det samme når jeg ventet nr 2, fordi jeg slet med nr 1. Bare hyl og skrik, maktet ikke ammingen, osv...

 

Men når jeg fikk nr 2 gikk alt så suverent! Dro til byen når han var 2 dager gammel, farta rundt, vaska hus, tok imot besøk, osv osv. Jeg mener ikke at du må godta huset fullt med en gang altså, men det kan jo faktisk hende at det går fint. Om dette er mennesker du vanligvis klarer å omgås

[Anonym bruker]

Jeg slet også med ammingen førstegang og hadde denne gangen behov for å ha mer ro og hvile. Løsningen ble at far tok ansvaret når besøket fra svigerfamilien eller min egen familie kom. Det var dager hvor jeg ikke tittet ut av soverommet en gang for jeg var så sliten, det godtok alle sammen. De fikk se babyen og jeg fikk ro. Anbefaler derfor at du og barnefar setter dere ned og blir enige om hva som er greit og ikke greit, får du ham på banen tror jeg dette kommer til å gå helt fint:-)