Jeg tok et dårlig valg.... Hva gjør jeg nå?

[Anonym bruker]

Jeg tok en abort for snart 4 mnd siden. Jeg har to barn fra før, og har egentlig alltid ønsket meg et barn til. Det som gjorde at jeg tok det valget da, var vel i hovedsak panikk. Jeg har ei datter som hadde vært syk ei stund, og jeg gikk på medisin som jeg ikke visst om jeg ville klare meg uten. Jeg ble veldig usikker på hvordan dette ville gå, og fikk mange vonde følelser. Jeg var også veldig opptatt av at jeg måtte ta avgjørelsen raskt, for jo kortere jeg hadde kommet, jo bedre ville det være (jeg var bare 6 uker på vei da det skjedde). Tror at dersom jeg hadde søkt hjelp til å komme meg over den første tiden, så hadde alt gått så bra. Jeg har etter dette klart meg fint uten medisin og datteren min er i fin form etter en operasjon. Nå tenker jeg bare på at jeg ønsker meg så inderlig en til og angrer på at jeg gjorde det jeg gjorde. Jeg tåler ingen form for hormonell prevensjon, så nå har vi brukt kondom. Det er ingen varig løsning, og tenker litt på å satse på sikre perioder noen mnd og så ta en skikkelig diskusjon på om vi skal tørre å satse en gang til. Får vel mange på nakken nå, men situasjonen min der og da var veldig vanskelig. Satser på å snakke med både psykolog og jordmor fra første stund om jeg skulle bli gravid igjen. En ting er iallefall sikkert. Jeg kommer ALDRI til å ta en abort igjen.

Er jeg helt gal som tenker sånn?

[Anonym bruker]

Nja, du burde kanskje bli litt flinkere til å tenke at du tok det valget utfra de forutsetningene som eksisterte på det tidspunktet. Og DA var det det beste. Det at forholdene har endret seg i etterkant, betyr ikke at ikke det var riktig da du gjorde det. Med fare for å virke litt overflatisk; gjort er gjort. Du gjorde en vurdering. Den var riktig da, og det holder. Tror du prøve å se fremover i stedet, og være veldig glad for at du ikke lenger trenger medisiner, at barna dine er friske, og at du kan planlegge et barn til i ro og mak nå som forutsetningene stemmer. Jeg ville nok forsøkt å ikke bagrave med i "hva om..?", fordi det eksisterer ikke. Ville heller ikke planlagt å gå til psykolog osv hvis du blir gravid, fordi jeg tenker ofte at fokus på problemer skaper problemer. Blir du gravid igjen og begynner å lure på abort, bør du med denne episoden i bakhodet oppsøke noen du kan snakke med. Men mest sannsynlig blir du gravid og veldig glad for det, og da mener jeg det har liten hensikt å problematisere.

[Anonym bruker]

Hva gjør du nå?? Forsøk å lev med valget du har tatt.... ikke så mye annet å gjøre med det. Dersom det passer med en liten baby nå.... så ... ikke la fortiden bestemme om fremtiden din....

 

Lykke til

[Anonym bruker]

Tusen, tusen takk for svar:) Vi har vært igjennom en del med det ene barnet vårt, så føler at hensynet til henne ble viktigst. Nå går det som sagt bedre, og jeg er ganske sikker på at det ønsket vi har om å få en til ikke vil forsvinne. Nå skal vi bruke tiden frem mot sommeren på å prøve å tenke positivt, og jeg skal prøve å fokusere på at jeg ikke så noe annet alternativ akkurat da (det ble alt for usikkert).

Det er ikke mange som vet om det som skjedde, men noen er det, og jeg er selvfølgelig litt skeptisk til hva de skal si (også legen min), men det er vel vårt valg (bare det at det er tøffere uten en ev støtte).

[Anonym bruker]

Signerer 15:51

[Anonym bruker]

Leste igjennom det du skrev en gang til 15:51, og ser at jeg skal gå inn å lese det når jeg begynner å få angre-tanker. Det var veldig fint skrevet, og du har så rett. Takk igjen. HI

[Anonym bruker]

Finner en vei for å leve med valget du tok.

Psykolog ifht det er vel kanskje lurt

[Anonym bruker]

Jeg synes ikke det høres ut som om du tok et dårlig valg, men at du var stresset og kanskje tok avgjørelsen for fort, slik at du nå med grubleri og ra blir usikker. Det høres mye ut med en datter som måtte opereres og du kunne jo ikke vite hvor fint alt har gått til slutt. Du tok avgjørelsen på bakgrunn av at ting kunne blitt veldig vanskelige.

 

Synes ikke det er rart at du aldri vil ta en abort igjen. Dere får ta deres forholdsregler og snakke mye om det så det er klart for dere begge at hvis du blir uplanlagt gravid igjen så beholder dere.

[Anonym bruker]

Så bra at det hjalp litt! Jeg tror på deg :-)

15:51

[Gjest Gul stjerne]

Du kan prøve dette:

 

Du erkjenner at du sørger og angrer på valget du tok. Du tillater deg å føle slik du gjør; du kan gråte, snakke, gråte og snakke med en du er nær som ikke vil dømme deg, men bare være god lytter.

Så må du bestemme deg for å gå videre.

Du forsoner deg med valget du tok, og aksepterer at det var det riktige valget.

Du forstår at valget du tok var riktig, selv om det gjør vondt nå.

 

Jeg tror du trenger å sørge litt før du kan gå videre. Det er lov å sørge selv om du i ettertid har klandret deg selv for valget du tok.

 

 

[Anonym bruker]

Det blir kanskje litt feil å si at jeg tok et dårlig valg, for jeg følte virkelig at jeg gjorde det riktige der og da. Og det er alltid lettere å være etterpåklok, fordi da ser en faktisk hvordan ting gikk (og at det gikk bra). Jeg har alltid ønsket meg tre, og derfor ble det jo ekstra vanskelig. Men skal prøve å fokusere på de to flotte jeg har, og prøve å tenke at det faktisk ikke er verdens undergang om vi ikke får flere. Men jeg har kjørt meg litt fast i at vi MÅ ha tre, og tenker selvfølgelig litt ekstra på det etter dette skjedde. Det føles litt sånn at jeg må "skynde" meg å få en til nå som ting ligger litt mer til rette. Tror jeg skal bruke tiden mot sommeren på å finne ut hva som er rett. Men om jeg skulle bli gravid før det, blir jeg bare glad, og skal iallefall søke hjelp hvis mørke tanker tar overhånd.