Hva gjør vi guttemødre egentlig, om vi får svigerdatteren fra HELVETE?

[Anonym bruker]

Uff da! Masse hormoner her inne??

 

For det første regner jeg med dere oppdrar sønnene deres til å tenke og stå opp for seg selv.. ergo er det like mye hans skyld om han "lar" dama si behandle svigermor sånn..

 

Når det er sagt, syns jeg det ikke virker like ofte at svigerdatter har et dårlig forhold til svigerfar.. hmm.. kan dette være forsi svigerfedre ikke "blander" seg like mye som svigermødre gjør? Dette fenomenet med svigermor krangler tror jeg rett og slett stammer fra kvinners natur.. vi er kritiske til hverandre og hater at noen skal fortelle oss hva som er rett og galt. Når vi da treffer en mann som har et godt forhold til sin mor og hun tar del i livet våres.. for det er faktisk det hun som regel gjør i utgangspunktet, så oppfattes det som "kritikk" fra mange jenter.. og at man har noen som "følger med" hele tiden.. man føler seg fort kritisert og ikke bra nok. Selv om dette nok ikke alltid er tilfelle. Så begynner man å forsvare seg selv og så plutselig er man blitt så trangsynt at man er kritisk til alt svigermor foretar seg.. Utrolig trist for mange svigermødre. MEN jeg mener mange svigermødre kan bli mere bevisst på hva de sier og gjør.. for ingenting er mere irriterende enn å ha en mann, der moren ringer for å oppdra han hele tiden. Og oppfører en svigermor jeg fint og ønsker sin nye svigerdatter velkommen med åpne armer og viser hun har tillit til sin sønn, tviler jeg sterkt på at disse svigerdøtrene fra helvete så lett dukker frem heller..

 

Nei, dette er begge veier og fordi vi er kvinnfolk rett og slett.. trenger ikke være rakettforsker for å skjønne det.. Skjerpe oss burde vi hele gjengen! (ser jo stadig eksempler på det her inne på anionym.. drittkjerringer kan vi være hele gjengen)

 

Og det er nok noe i uttrykket:

 

En sønn har du til han finner sin viv, en datter har du hele ditt liv

[Anonym bruker]

Om du ikke oppfører deg rart, gjør ting som fortjener hakk og behandler henne som en av dere tviler jeg på at denne problemstillingen oppstår

 

Hvor gammel er barnet/barna dine? Litt vel negativ i litt vel lang tid i forveien? Og går du å gruer deg allerede, er vel sjansen stor for at du fort finner noe å utsette på svigerdattera di.. du kommer jo til å ha piggene ute før hun setter lilletåa innenfor dørstokken

[Anonym bruker]

jeg og min svigermor hadde et slikt forhold før.

vi snakket nesten ikke sammen, og vi baksnakket herandre, mens mannen sto imidten og forsvarte oss begge(stakkars mann).

men til slutt så viste det seg at det hele var en eneste stor misforståelse.

hun trodde at jeg ikke likte henne, og jeg trodde hun hatet meg, så derfor ble det lite med "knyting av bånd".

men etter dette og siden det har vi hatt et fantastisk forhold, og hun sier hele tiden at jeg er som den datteren hun ikke fikk, og det er såå koselig

og den dagen vi giftet oss, så sa hun at hun var såå fornøyd med å få meg inn i familien

men jeg er veldig bekymret for hvilke jenter/gutter mine framtidige barn kommer til å ha med seg hjem for å møte foreldrene. er redd for hvilke gutter en fremtidig jente kommer hjem med også...

[Gjest Antarctica]

Jeg har tre sønner, så med litt flaks vil jeg få tre svigerdøtre.

 

Jeg syns hovedkonflikten som går igjen og igjen på denne sida bunner i lojalitetskonflikter og krysspress.

 

Når en voksen mann har et så tett og nært forhold til sin egen mor at hun har innflytelse på hans dagligliv internt i (den nye) familien, er det noe som er sjukt. Sikkert nok har det alltid vært utfordrende å bo vegg i vegg eller på samme tun, men det betyr ikke at man er nødt til å la mor/svigermor regjere og detaljstyre i sønnens og svigerdatterens hjem.

 

Hvis mannens lojalitet ligger et annet sted enn hos kona og hans nåværende familie, f eks hos opprinnelsesfamilien (egen mor og far) eller hos ekskona; vil vi se de konfliktene som dib-damene rapporterer daglig, om biomora fra helvete eller svigermora fra helvete.

 

Mannen er i et krysspress, og dersom han søker å gjøre seg til venns med alle, og "leke" snill ved å gå med på å ikke frigjøre seg fra en tidligere familie, vel, da går det som det må gå. Noen ganger går det så langt at ekteskapet blir ødelagt og ender i skilsmisse fordi mannen ikke klarer å ta det valget på en måte som er tydelig nok.

 

Men det er fint mulig å ha et godt forhold til mor og far uten at det er krenkende for kona. Det fordrer bare en eneste regel: at kona og mannen er en enhet. Alle andre er utenfor den enheten. Når de to har valgt noe eller tatt et standpunkt, skal han forsvare det utad overfor sine folk, og hun overfor sine.

 

De fleste tåler å høre sin sønn eller datter si: "Mamma, ungen er nyfødt, la han ligge i fred. Han skal ammes." eller "Jo, vi har tenkt å kalle henne Bergljot. Vi kommer ikke til å oppkalle noen etter deg." Men samme utsagn får en helt feil farge dersom det kommer fra et svigerbarn.

 

Vi som er mødre til gutter har en eneste ting å gjøre: oppdra selvstendige menn, og slippe taket i dem når de er voksne. Klamrer vi oss i dem etter at de har fått kone, ødelegger vi for dem, uansett hvor snill og søt dama er fra naturens hånd.

[Anonym bruker]

Veldig merkelig at bare svigerdattera, og ikke sønnen, får skylda når svigermor ikke får knytte bånd til barnebarna sine.

 

Merkelig med alle disse svigerdøtrene fra helvete som vokser opp til å bli drømmesvigermødrene...

?

[Gjest]

Hei HI

 

Da jeg ble sammen med samboeren min bestemte jeg meg på forhånd å ikke involvere meg i noe intriger med moren til hans barn. Så hvis hun hadde prøvd å skape noe drama med meg hadde hun ikke klart det. Og det har jeg holdt meg til hele veien, så det har ikke blitt noe styr. Så den holdningen kommer jeg til å fortsette å ha når det gjelder kommende svigerbarn også, så får en ta ting som det kommer

[Anonym bruker]

Nei, ikke om vi oppfører oss godt!

Da tror jeg det går bra.

Noe går selvsagt på kjemi, sjalusi el.l, men det meste tror jeg faktisk går på manglende fintfølelse fra disse svigermødrene. Stygge eller ubetenksomme komentarer, innblanding i amming eller andre ting man ikke har noe med. Trenge seg på uten å spørre om det passer, sønnen har tross alt blitt voksen og fått sitt eget hjem nå.

Trive babyen fra ammende mor, kommentere mye/lite mat/klær, forstyrre sovende babyer, gjøre veldig mye/arrangere diverse ting uten å vite om det er behov først, osv, det er MYE vi skal holde oss unna, og som jeg tror vil gjøre ting enklere!!

 

Og en gylden regel er jo å SPØRRE først, før man står der med skjegget i postkassenmed ti kaker og lokale og prest, fordi man så gjerne ville "hjelpe" med dåpen, men bare hadde glemt å spørre om det var ønskelig først... ^^

[Anonym bruker]

Ja, enig! Mor må snakke med sine foreldre, og far med sine.

Men i noen tilfeller vil det kanskje skinne igjennom at det feks er svigerdatter som står bak, hvis mannen ellers aldri har brydd seg med lignende oppførsel fra sine foreldre før.

 

Men som du sier, det gjelder at mann og one/samboerpar står støtt sammen, da blir det nok lettere for alle.