Hva gjør vi guttemødre egentlig, om vi får svigerdatteren fra HELVETE?

[Anonym bruker]

Skal vi bare finne oss i å bli ekskludert i de fleste sammenhenger, hakket på, pratet dritt om, og ikke få lov til å knytte oss til evt barnebarn?

 

Uff uff, nesten som at jeg gruer meg...=/

[Anonym bruker]

Det tenker jeg også endel på i forhold til min egen datter og jeg håper jeg klarer å oppdra henne til å bli et godt menneske, å inkludere andre, å innse at vi er ikke alle like, at det er lov å være uenig uten å gå helt av skaftet og at man tar vare på familie (HELE familien, ikke bare hennes familie).

[Anonym bruker]

Vi gjør det vi klarer for å oppdra guttene våres til å ikke finne seg sånne damer. Og så er det bare å krysse fingrene hehe

[Himmel og hav]

Det har jeg også tenkt en del på etter å ha lest en del av disse "svigermor er ei forbanna drittkjerring for nå har hun strikket babysokker i akkurat den blåfargen jeg ikke liker"- innleggene.

 

Jeg bare håper og tror at sånne jenter er en bitteliten minoritet, og at jeg har oppdratt guttene mine med verdier som gjør at de ikke vil velge ei jente som ekskluderer familien hans.

 

Men, det er litt guffent...

[Anonym bruker]

Vel... akkurat som vi lever våre liv så må barna våre få leve sine. Det er jo vanskelig å godta når barna blir voksne, men sånn er det.

 

Man kan ikke tvinge seg inn, da blir man jo svigermoren fra helvete...

 

Og respekt går begge veier.

[Anonym bruker]

Etter og ha lest på dette forumet så skjelver jeg i buksene...Med tanke på at jeg har 2 gutter...!!!!

[2 små og en undulat]

Hehe, det tenker jeg og! Håper gutta mine blir menn som tar ansvar, er fornuftige og har respekt for andre uansett kjønn/rase osv. Gjør jeg mitt, kommer de til å holde seg langt unna hysteriske damer:)

[Anonym bruker]

Har jeg også tenkt en del på. Er ikke fritt for at jeg gruer litt for tanken!

[Anonym bruker]

Jeg tror at om du ikke er svigermor fra helvete skal det litt til at din svigerdatter er slik heller.

I 90% av tilfellene hvor det skjærer seg er det vel at svigermor og svigerdatter går hverandre på nervene og føler at de må kjempe om denne mannens oppmerksomhet og loyalitet.

I 5% er det svigerdatteren alene og i 5% er det svigermoren alene.

men det er bare min mening da.

 

Men når man leser her inne om guttemødre som forventer at hele verden skal omstille seg for de og sønnen (svømmehallinleggene for eksempel) så ser jeg jo at det er mødre som har muligheten for å forvente for mye i fremtiden.

Tror mange slike problemer rett og slett kommer av at vi jenter er flinkere til å løsrive oss og si fra til våre mammar en gutta er til sine.

Lær sønnen å bli en selvstendig person som kan ha egene menninger å stå for dem samme hvem han diskuterer med.

Og hold deg unna å tråkke over grenser så tviler jeg på at det er et problem som vil oppstå.

 

Og ikke mist det er nå greit å ikke ta sorger på forskudd. Det kan hende du får en svigerdatter som du blir bestevenn med for allt du vet

[Anonym bruker]

det er noe i det ordtaket som sier "har du en sønn, "mister" du ham, har du en datter, "får" du en sønn."

[Anonym bruker]

Er selv guttemamma og håper inderlig han finner en grei og ordentlig jente når han blir stor.. Kommer nok f.eks til å ha lyst til å kunne besøke nyfødte barnebarn ila den første mnd (!!??). Det tror jeg da ALLE besteforeldre har lyst til.. Og så synes jeg jo at det er utrolig hyggelig når familie tar godt vare på hverandre. Håper jo at hun skal se på oss som en ressurs snarere enn svigermonstre.. Jaja, får satse på at gutten vår klarer å finne seg ei snill og god jente,men så lenge han er lykkelig er vel det det viktigste tenker jeg..

[Anonym bruker]

Uff, jeg har bare gutter, så er livredd å få svigerdatter fra helvette X 3!!

 

Jeg har verdens beste svigermor, og jeg tror hun er glad for at vi har et så godt forhold, for hun har også kun gutter

 

 

[Lilleleen]

Så lenge han er lykkelig og jeg ikke går over visse grenser, så tenker jeg alt kommer til å gå bra )

Når den tid kommer, så er det jeg som er eldst og som må forran som ett godt eksempel, å vise henne respekt og behandle henne som ett medmenneske og ett familie medlem (når det har blitt seriøst).

 

 

Men er nok mange år til, for lille er jo bare 1 år )

 

[Anonym bruker]

Jeg tror det handler mye om hvordan du er som person.

Min venninne fortale alle om din forferdelige svigermor, for døve ører for det meste....ingen trodde at hun var så ille og de trodde mye var henne enda hun er en ganske lett person. Så åra gikk det ble verre og verre og til slutt røyk forholdet.

 

Hun er nå i nytt forhold, og svigermoren er i følge hun verdens beste. De har et utrolig godt forhold.

 

Hennes ex har fått ny dame, og ja, tror du ikke hun sliter med de samme problemene som venninnen min gjorde. Så noen har faktisk problemer med at sønnen får seg dame, det er en kjent og gammel problemstilling. Og med det er det problemene for mange starter. Så tror du at du vil få problemer med det, så bør du jobbe med det:)

 

Jeg skal lage liste mens det ennå er fersk over hva jeg IKKE skal gjøre. Normal folkeskikk, respekt og empati kommer man langt med.

[Anonym bruker]

Får dere en svigerdatter fra helvete, så er dere sikkert ikke en drøm å ha med å gjøre selv. Synes det er betenkelig at så mange av mine venninner sliter med svigermødrene sine, mens veldig få av kameratene mine gjør det.

 

Det er ikke til å stikke unna en stol at det finnes mange svigermødre som ødelegger for seg selv. Dere må rett og slett godta at når de små, nusselige sønnene deres gifter seg, så har de startet sin egen familie.

 

Jeg og svigermor er nære venner. Det hender selvfølgelig at hun irriterer meg, men det er jo helt naturlig. Dessuten har jeg og mannen min en klar avtale om at det er VI to som gjelder nå, og når den lille snart kommer er det VI som skal ta avgjørelser sammen. Så får familien hans bare rette seg etter oss. (Min familie bor langt unna). Det hjelper.

 

Jeg mener at min svigermor har gjort "alt riktig". Hun blander seg ikke for mye, viser interesse og omsorg og inviterer oss ofte, men jeg føler meg aldri presset til å dra dit.

 

Når hun er snill, er jeg også snill. Så enkelt er det. Derfor ber jeg henne om råd, selv om jeg ikke trenger det, bare fordi jeg vet at hun liker det.

Svigermor har bare sønner, derfor prøver jeg også å inkludere henne i ting som hun "går glipp av". Hun var blant annet med når jeg prøvde brudekjoler, utdrikningslaget mitt osv. Vi drar på shopping og har rødvinskvelder.

 

Som i alle andre forhold må man gi og ta, det gjelder også svigermor.

 

[Anonym bruker]

Det finnes virkelig svigemødre fra HELVETE og har selv erfart det:/ var da ung og hadde fått i oppdragelse om å ikke svare igjen til voksne, så da benyttet hun alle anledninger til å fortelle meg hvordan jeg skulle leve mitt liv og hva som skulle bety noe i mitt liv.. Jeg kunne f.eks droppe å ta første bussen til mine venner og heller vaske og lage middag til min daværende samboer kom hjem fra jobb ( var 18 år) og vi bodde i kjellerleiligheten til hans foreldre så hun var jo der uansett. Det kom tlf ned hver dag om familiemøter hvor hhv hun, hans far, søster (som bodde hjemme) og jeg og min samboer var tilstede og de ville diskutere alt mulig.. Bl.a hva jeg skulle bruke mine penger på, at jeg og x måtte spare penger til å kjøpe bolig etc ( hadde da vært sammen i noen få mnd), søstra hans følte seg visst ekskludert fra sin brors liv ( vi ville jo ha litt tid alene, for hu hang som en klegg på sin bror) og satt ofte på rommet og gråt for det ( vi er like gamle!??!?) og dette måtte de jo ta opp på møtene for det gjorde dem forbanna osv.. En gang "tvang" svigermor meg til å skure badet hennes oppe.. Siden jeg var så ung så turte jeg ikke å si imot.. Har så mange lignende opplevelser med den familien at det ikke er plass til å skrive alt.. Har blitt skjelt ut av henne på jobb (i butikk, og hun jobbet desverre i nabobutikken), hun slang dritt om meg til andre da jeg ikke fant meg i det familiehelvetet de lagde hele tiden.. Og i tillegg var x utro! Så denne familien unner jeg ingenting godt.. Har hatt svigerforeldre både før og etter som er helt fantastiske og nå er faktisk nærmeste nabo svigers ( bor på gård) og de er så herlige. Skulle faktisk ønske svigermor og jeg kunne gjøre mer sammen:) men hun respekterer oss veldig og kommer innom en gang i ny og ne.. Til tross for at hun bor 20 m unna. Til våren tar jeg med meg lillegutt, mamma og svigermor til syden en uke.. Det blir koselig:)

[Anonym bruker]

Enig, har allerede ei svigerdatter og hun er bare søt.

Når jeg leser her inne, hvor lite som skal til for å irritere svigerdatter, da blir jeg litt engstelig, for jeg har jo ikke barnebarn enda og kanskje alt mer utfordrende da.....

[Anonym bruker]

Vet du, utifra ting jeg leser på disse sidene så tror jeg i så å si alle innlegg der svigerdatteren klager over bagateller er det mere som ligger bak som er vanskelig å ordlegge seg om.

 

Så lenge du har empati og forståelse for at morsoppgaven er en ny opplevelse for henne. Og at ting faktisk er annerledes nå enn før. Det som irriterte meg mest med min svigermor var at hun la seg opp i ting og fikk meg til å føle meg som en dårlig mor så ofte hun kunne.

 

Hun feks respekterte IKKE at jeg ville fullamme til 6mnd alder (noe som helsemyndighetene anbefaler) og hun sa i festtlige lag at det var synd i baby som ikke fikk noe mat og om det hadde vært hennes baby så hadde hun gitt han mat med en gang. I det fleste tilfeller fikk hun andre familiemedlemmer til å slenge seg på. Og om jeg sa NOE som helst om hvorfor jeg ville det så overså hun meg å begynte å snakke videre med de andre i selskapet. Ofte med en slengbemerkning som, hvorfor er det glass fra 3mnd alder i butikken da, jeg tror du bare snakker tull og at det er bare bra å gi mat nå. Og da fikk hun de andre til å si at de var enig. Hun begynte å mase om å gi grøt fra 2mnd alder.

 

Så MYE går rett og slett på å lytte til å ha trespekt for svigerdatterens meninger og ikke prøv å overstyre dem. Er det så mye å be om egentlig?

[Anonym bruker]

hahaha.. pass deg.... du kan faktisk få en sønn "fra helvete" om noen få år. Men det går som regel over

 

PS! Jeg har et utrolig godt forhold til min ekssvigermor selv i dag, og hun har virkelig vist meg noe nyttig i så sammenheng. ALDRI har hun blandet seg med problemene jeg og hennes sønn har hatt. ALDRI. Ikke en eneste gang. Hun har alltid vært nøytral, og er flink til å huske sine barnebarn med brev og kort, tross lang avstand i det daglige. Hun kommer forøvrig på besøk av og til, og da bor hun hos oss over helgen(ofte litt til). Hun blander seg heller ikke i noenting her hos oss. Men hun er flink til å f eks lage seg kaffe selv osv. Jeg har aldri følt at hun invaderer oss, og hun er bare behagelig å ha på besøk Håper jeg får så godt forhold til en evt svigerdatter, eller om så blir - ekssvigerdatter

[KristineMed2Sønner<3]

Vi skal ihvertfal gjøre alt vi kan for å få ett godt forhold til de kommende svigerdøttrene\svigersønnene (de kan jo være homofile også) som vi kan, så tror jeg nok det vil gå helt fint!

Gidder ikke gå å uroe meg for at de skal finne seg ei som nekter noe kontakt allerede nå. Det får vi ta dersom det i værstefall skjer.. Hehe:)

[Anonym bruker]

Huff, har tenkt litt på dette jeg også. Har to gutter (og ei jente). Mamma og pappa har to jenter og en gutt og forholdet til svigersønnene er supert, de forguder hverandre, mens forholdet til svigerdatter er mer anspent. Og mamma er ikke svigermor fra helvete altså.

[Anonym bruker]

Jeg tenker to ting.

 

1. vi går i oss selv og vurderer muligheten for at vi er årsaken og gjør det vi kan for å endre det vi fant i vår selvransakelse. Samt holder oss passelig unna og gir plass til den lille gutten vår sin familie.....

 

2. Vi priser oss lykkelig over hvor kompetente mødre vi er som har oppdradd en flott mann som har lært å ta vare på seg selv, og skjønner at det er ikke vi som har giftet oss med svigerdatteren fra hælvete...

 

Det var mine forslag.

[Anonym bruker]

Vel, nå sitter jeg med litt motsatt inntrykk enn flesteparten, all den tid jeg synes det virker som det er sykt mange svigermorhelveter der ute også. Svigermødre som åpenbart har mindreverdighetskomplekser, som føler at de skal bestemme både det ene og det andre, som ikke respekterer svigerdattera si og nesten blir sjalu fordi hun ikke er den viktigste personen i sønnen sitt liv lenger. Og som er helt oppsatt på at JEG SKAL VÆRE LIKE VIKTIG SELV OM JEG ER FARMOR!!! Herregud, mange er jo helt hysteriske.

 

Men svigermødre er hellige kuer her inne virker det som. Er nok mange nervøse guttemammaer der ute som allerede føler seg truet. Virker som om det forventes at svigerdøtre skal finne seg i alt mulig dritt bare for å beholde husfreden. Nederst på rangstigen er hun i hvert fall.

 

Hvorfor forventer dere mer av svigerdøtrene deres enn dere gjør av egne sønner? Sønnene deres er vel fult kapable til å hjelpe dere til å etablere et nært forhold til barnebarna deres? Eller har dere oppdratt dotter som ikke tør å motsi de onde svigerdøtrene deres?

Forventer dere mer av svigersønnene deres enn dere gjør av egne døtre også? Hvorfor denne forskjellen?

 

Selv bekymrer jeg meg lite, ettersom jeg vet at de aller fleste mennesker oppfører seg bra hvis du behandler dem med respekt. Hvis jeg behandler mine kommende svigerdøtre bra, ikke trenger meg på, respekterer deres grenser, ikke legger meg opp i oppdragelsen av barna osv, men heller sørger for å være en ressurs og et positivt bidrag for henne - og hun LIKEVEL velger å ekskludere meg, da tenker jeg at jeg har bomma kraftig i oppdragelsen av sønnen min, og at han er en dott.

 

 

[Anonym bruker]

Hvis sønnen din har et snev av tak i seg så tillater han vel ikke at du ikke får lov til å knytte deg til dine barnebarn?

Hvis ikke så er han minst like skyldig som barnemora.

[Anonym bruker]

En teit svigerdatter er jo bare en bagatell i forhold til hva mange av "guttemødre" kommer til å oppleve, som overgrep, voldtekter, fyllekjøring, vold, slossing, kriminalitet, pedofili og andre "fritidssyssler" menn (i stort flertall) bedriver..