På eget rom.... :)

[1. gangsmams]

Da var lillesnupp blitt 4 1/2 måned, og har den siste tiden vekket mammaen sin HVER time i noen uker.... Igår orka vi ikke mer, så tenkte å prøve med sprinkelsenga på eget rom. Er vant med å ligge i vugge ved siden av senga vår, og vugges i søvn...Fikk mat i 19- tida, og sovna ca 20! La henne våken i senga, og var inne hos henne til hun hadde sovnet. Tok litt tid, og gråt litt da hun dro ut smokken, men dette gikk over all forventning!!!!

 

Jeg la med samtidig, mens pappa var inne en gang før han la seg kl 23! Hun våkna en gang ca 00, da var det smokk som skulle til. Kl. 01 var hun sulten, og så sov hun til 07 idag!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!! Luksus med 5-6 timer søvn for en utslitt mamma

 

Nå sover hun ute i vogna si på andre timen......

 

Tør ikke håpe på en ny trend, men fy søren så deilig dette var!!!!!!!!!!!!!

Kanskje det var ro på sitt eget rom som skulle til.....

[jlille]

Hehe, jeg begynte å gråte da jeg leste dette Hørtes så fantastisk ut med såå mye søvn! Gratulerer!!

 

Her driver vi med iherdig grunning og maling sånn at vi kan legge stumpen på eget rom snart (han er 3 mnd). Han våkner gjerne annahver time, og ligger og knirker i søvne... Jeg våkner av den minste lyd, så når vi blir ferdig med rommet skal vi ta en prøvenatt med han på eget rom.

 

Nå får jeg sikkert masse kjeft for at det er for tidlig med eget rom, men hvis det viser seg at vi uroer hverandre på samme rom er det jo verdt forsøket

Og leiligheten vår er liten, så det er ikke mange skrittene mellom vårt soverom og stumpen sitt soverom + vi har babycall

[*smula*]

Husker at vi plutselig bestemte oss for å legge storebror på eget rom. Han sov veldig lett og våknet av at vi kom å la oss, gikk på do om natten osv. Så han fikk en mye bedre søvn av å sove på eget rom.

 

Kjenner flere som har lagt babyen tidlig (1 mnd) på eget rom pga at de forstyrrer hverandre. Det er mye viktigere at mor og barn sover enn at man sover på samme rom.

 

Jeg skjønner ikke hvorfor du skal få kjeft for det, jlille.

[Ane Elise]

Så herlig! Skjønner godt hva du mener med 5-6t søvn. Jeg er så heldig å få 7- 8t søvn i strekk for tida;) Det er bare så deilig! Både lille banet og jeg blir mye bedre humør og mer overskudd etter den lange økta =)

[MBSS]

Hmm... Er det galt å la barnet sove på eget rom?

Jeg er ganske ny her, fikk mitt første barn 11.februar og den lille tulla vår sover allerede på eget rom.. Har gjort det siden hun var ca 1 uke. Planen var å ha henne i vogn på soverommet vårt, men der sovnet hun ikke, så etter noen dager prøvde vi på eget rom (med en gjennomprøvd babycall) og der sover hun godt. Sovner kjapt der etter ammingene og er rolig.

Har hittil hatt en natt, etter at hun flyttet på eget rom, hvor hun sov halve natten på brystet mitt, da hun ikke roet seg ned, men ellers sover hun fra ca 22-10 med to matpauser igjennom natten.

 

Nå er jo jeg fersk i gamet så det er mulig dette ikke er lurt, og det kan jo endre seg, men hvorfor skal ikke barnet sove på eget rom så tidlig?

Om ting endrer seg og det ikke fungerer er vi klare for å forandre på ting, men slik det er nå fungerer det jo godt, eller?

[jlille]

Jeg tenkte det ble litt kjeft siden det er anbefalt å la ungen sove på samme rom som foreldrene en god stund pga bl.a. krybbedød osv.. og siden det er mange med sterke meninger om det ene og det andre her inne, tenkte jeg at det ble sikkert ikke godt mottatt hos alle

 

men rommet kommer ikke til å bli ferdigmalt før i slutten av denne uken, og så har vi en bokhylle som skal males så det tar jo uansett litt tid før rommet er "innflytningsklart"

[1. gangsmams]

Godt å høre at det er fler av oss!!! I fare for å få noen kommentarer må jeg ærlig innrømme at vi ikke hadde noen babycall, og at mor proppa igjen med ørepropper. Har ikke så stor leilighet, og dørene var oppe + at pappa er like var som meg mini var strålende fornøyd da hun våkna idag, så hun har nok hatt en god natt

[Mrs Bad enkelt og greit]

Hadde vi hatt eget rom til vår gutt så hadde han havnet der inne f.o.m. to måneder.

Jenta vår la vi på eget rom da hun var 5 mnd (flyttet inn i leilighet med to soverom) og vi alle sov mye bedre enn før når vi forstyrret hverandre med snorking og jeg som prata i søvne. hehe

 

Godt at dere fikk noen timer på øyet

[mammaløve]

Godt å lese dette! Veldig glad på deres vegne Følte vi "gikk mot strømmen" da vi flytta småen på eget rom da han var 6 måneder. Men det trengte vi virkelig for jeg tror alle holdt på å bli sprø av hverandre. Alle våknet, knirket og snorket om hverandre. Småen sover fremdeles lit så-som-så, men mye bedre enn før. Nå forstyrrer i allefall ikke vi nattesøvnen hans. Og jeg og samboeren har fått "vårt" rom tilbake. Vi kan lese på sengekanten, snakke sammen, og..ja...andre ting uten å ødelegge hele nattesøvnen for alle.

[mamman til 2 godjenter:)]

Her flyta jenta våre på eget rom når hun var 4 uker, da orket ikke jeg å ligge på en hard madrass på gulvet på det andre rommet lenger, jeg våknet av alle lydene hennes, hun lagde MYE lyder..hehe..det gikk veldig bra, dørene stod åpne og jeg våknet uansett av hver minste lyd hun lagde, så hørte henne gjorde jeg:)

jeg kan ikke skjønne det med krybbedød, at de er mindre utsatt når de sover på samme rom som foreldrene, man sover jo gjerne når man først får sove og hører ikke om de slutter å puste f.eks. men det er nå min mening da. jeg var ihvetfall i koma når jeg først fikk sove, våknet av lydene hennes, men det var det.

 

eldstejenta sov på samme rom til hun var 9-10 mnd, men hun lagde ikke lyder, men skjønner ikke hvorfor vi ikke flytta henne på eget rom før..hehe

[Absolutt mamma]

Er ikke for å kritiserer noen, men jeg forstår ikke at dere tør å legge så små som bare noen uker gamle barn alene. Ja, det er viktig med søvn og dere og barnet sover bedre, men hva med krybbedøden? Min andre er nå 8 mnd og ligger fremdeles på samme rom som oss, det kommer den til å gjøre en stund til. Førstmann hadde vi på rom med oss til den var 11 mnd. Jeg sover heller dårlig en stund med trygg forvissing om at jeg gjør det for å forebygge krybbedød.

[MBSS]

Ja det ville jeg også absolutt gjort... men kan ikke helt forstå at det utgjør noen forskjell. som nevnt er dette min første og jeg er fersk i gamet, så jeg hører gjerne på tips og råd.

Dere som ikke vil legge barna på eget rom grunnet krybbedød; legger dere dere samtidig som barna? eller sover de alene noen gang? Er ikke risikoen tilstede da også?

Er det noen sammenheng i når og hvordan krybbedød skjer?

Jeg er på rommet til bebis like fort nå om jeg hører en lyd som om hun hadde sovet på samme rom, vi er innom flere ganger for å sjekke henne og babycallen er innstilt slik at den er sensitiv.. Jeg er jo redd for jenta mi jeg også.

Hva med folk som sover tungt, er krybbedød mer aktuelt der?

Ønsker som sagt å vite mer, rett og slett fordi jeg ønsker å passe på min lille engel best mulig. Krybbedød må være noe av det værste som kan skje en nybakt familie og jeg tror nå de fleste vil med glede ofre nattesøvn for å forvisse seg om at barnet er trygt...

[Mamma'n og englebaby'n]

Detta der lurer jeg på også. For de sier at det forebygger krybbedød pga at barnet våknet av foreldrenes lyder, men vi lager ikke så mye lyder på rommet mellom 18.30 og når vi legger oss i 22-23-tiden. Jeg tror, med fare for å få bråk, at vi mødre bare må stole på oss selv og gjøre det vi mener er rett for vårt barn og oss selv, uansett hva som sies om krybbedød. Vi har ett morsinstinkt, og jeg lever i den troen at morsinstinktet forteller oss mødre hva som er riktig å gjøre.

 

Jeg tror ikke at noen mødre (eller fedre for den gangs skyld) ønsker at sitt barn skal dø i krybbedød. Jeg mener jo ikke at man ikke skal være bevisst risikofaktorene og legge barnet alt for mye påkledd, på magen på en gammel madrass med "tisselaken" av plast, med tung termodyne som ikke puster, på en hodepute, med stengt vindu og en haug med bamser og kosekluter rundt hodet i ett hus fullt av husdyrhår der foreldrene røyker inne. Men jeg tror at hvis vi bruker sunn fornuft så er sjansen veldig liten, og det skjer jo selv i de familier der foreldrene er hysterisk redde for det og ikke gjør annet enn å unngå risikofaktorene.

 

Jenta mi er 4mnd på onsdag, og hu har sovet på eget rom en uke nå. Jeg syns det fungerer greit. Har soverom like ved, og bruker babycall.

 

Mitt råd er: følg din egen intuisjon og morsinstinktet ditt, stol på deg selv og avgjørelsene du tar (du kan alltid velge å ta en ny avgjørelse), og gjør akkurat så mye eller lite som du føler deg komfortabel med og trygg på. Det er ikke bra for verken moren eller barnet hvis moren hele tiden er utrygg og redd for hva som kan skje. Man kan snuble i trappa og lande oppå babyen mens man bærer barnet også, men man kan ikke la være å gå i trapper fordi. Poenget er at det er mye som KAN skje, og hvis man skal leve med frykten for alt som KAN skje tror jeg ikke man får ett veldig harmonisk og gledelig liv - og det er jo det vi alle ønsker oss

 

Lykke til - jeg heier på deg (og morsinstinktet ditt)

[Absolutt mamma]

Vi ønsker alle det beste for våre barn, og gjøre det vi mener er best til en hver tid.

 

Det med at barna er anbefalt å ligge på samme rom som foreldrene er nettopp det at de blir litt forstyrret av oss. En av teoriene der er at da faller ikke barna i den veldig dype søvnen som visstnok kan være en av grunnene til krybbedød.

 

Vi legger oss ikke samtidig med barnet, men fra den blir lagt til vi legger oss er det hele tiden lyder i huset. Vi snakker, TV står på, vaskemaskinen går osv., dermed blir den litt "forstyrret". Det at foreldrene sover tungt mener jeg ikke har noen sammenheng, men nettopp det at den lille skal bli litt forstyrret av oss.

 

Når jeg fikk førstemann ble vi anbefalt å ha den på samme rom som oss til den var 1 år. Vi kortet ned på en mnd vi da. Da hadde krybbedøden gått ned med 80 % på 15 år grunnet forskjellige råd. Bla å ha de på samme rom. Krybbedødforeningen anbefaler 6 mnd sist jeg sjekket.

[Gjest]

Endelig har vesla fått eget rom!!!!

 

Vi har flyttet og fått hele tre soverom, så nå har jeg og vesla hvert vårt...

Vi sover mye bedre begge to, og tilvenning med eget rom har gått supert! De to første nettene våknet hun og fikk komme inn til meg,, men etter det har hun sovet hele natta..

 

Hun er nå 9,5 mnd, og jeg har i flere mnd lengtet etter å kunne legge henne på et annet rom. Hun våknet ofte av lydene fra meg når jeg la meg eller feks snudde meg.

 

Nå har hun til og med droppet kveldsflaska, fordi hun ikke våkner når jeg legger meg, og nå sover hun sammenhengende 12 timer!!

 

Men en mamma som absolutt trenger 8 timers søvn for å henge sammen, og som ikke har noen som kan hjelpe til om natta, har det nå blitt en helt ny verden!!