Herregud!!!! Kan noen roe meg ned før jeg hyperventilerer??

[Anonym bruker]

Jeg er nå 110% sikker på at jeg er gravid, selv om jeg ikke har tatt test! Jeg føler det på kroppen, har hatt ubehag i "underlivet", slik som med mitt første svangerskap, og har nå halsbrann. Venter mensen om en ukes tid, hadde sex for snart to uker siden.. Faen altså! Jeg kan aldri i livet tenke meg å ta abort, nr 1 var absolutt IKKE planlagt, men fikk meg ikke til å fjerne det.. Jeg VET at jeg ikke kommer til å klare å fjerne det dersom det skulle være noe denne gangen, men jeg kan jo ikke beholde heller..

 

Jeg skal på sykepleierskolen til neste år, har en klar utdanning forann meg som vil ta 8 år, jeg er alenemor for en liten jente på 15 mnd.. Nå går jeg ut ifra at jeg er gravid altså, er jo selvfølgelig ikke sikkert at jeg er det. Om jeg er det, så er der en barnefar som har to barn fra før av.. Og er veldig oppsatt på at man skal være sammen når man får barn.. Noe vi ikke er! Både jeg og han jeg hadde sex med er single, så vi møtes av og til for å få tilfredstilt våres seksuelle behov..

 

Mitt første barn vart unnfanget på en fest, der jeg og barnefar var litt for fulle. ( ikke døm meg, vær så snill ). Jeg tar VELDIG godt vare på datteren min, hun mangler absolutt ingenting, og smiler så lenge dagen er lang. Jeg vet at jeg hadde tatt godt vare på det eventuelle andre barnet, jeg hadde da fått mye mer hjelp enn det jeg får nå av BF, men det jeg FAKTISK er redd for, er å miste status.. Eller bli stigmatisert.. Ikke kall meg overfladisk, vi vet alle at damer som har barn med flere menn, der det ikke var snakk om at de var i ett forhold engang, blir snakket om, og sett litt ned på. Herregud.. Hadde ikke det vært for folkesnakk, så hadde jeg garantert beholdt barnet..

 

Off, kan noen gi meg noen råd her, i tilfelle jeg faktisk er gravid?

[Anonym bruker]

Mitt råd:ta en test og SÅ ksn du evt legge ut innlegget.

[Gjest]

Ikke hyperventiler. Ta heller en test. Er du gravid nok til å ha symptomer er du gravid nok til at testen viser at du er gravid.

[Anonym bruker]

Du skriver " hadde det ikke vært for folkesnakk, så hadde jeg garantert beholdt barnet" Det sier jo sitt, du har ikke lyst til å ta abort HVIS du er gravid, så kjære deg ikke gjør det. Man angrer ALDRI på ett barn,men man kan angre på en abort.

Jeg har vært i samme situasjon som deg, bare at jeg fikk barn nr 2 med samme barnefar selvom vi ikke hadde vært sammen på over 2 år. Jeg tok permisjon 1 år fra utdanningen og er nå ferdig utdannet. Ja det er tøffere med 2 barn,men man klarer det. Jeg hadde nesten ingen avlastning, har det fremdeles ikke,men jeg klarte meg bra gjennom studiene:) Med gode og faste rutiner kan man klare det:)

 

Jeg håper du ikke er gravid siden du ikke ønsker det,men er du det så ønsker jeg deg lykke til og håper du beholder barnet. Tror nok du klarer dette fint, du virker som en oppgående og sterk jente:)

[Anonym bruker]

Hørt om prevansjon? Hvis du tar abort er det jo ingen andre som trenger å vite det.

[Anonym bruker]

Jeg kjenner ikke deg og kan derfr ikke gi deg noen råd i denne saken, men jeg kan fortelle deg hva jeg hadde gjort, eller rettere sagt, hva jeg gjorde. Var i en lignende situasjon som din. 1 baby var ikke planlagt, men var sammen med pappan. Dette skjærte seg og faren brøt all kontak (har fremdeles ikke kontakt og det barnet er i dag 16 år). Så ble jeg gravid på en fyllefest når gutten var rett før to år. I motsetning til deg var jeg ferdig med utdannelsen, men jeg valgte å ta abort. Jeg kjente ikke han jeg hadde blitt gravid med annet enn å vite fornavnet hans og at var utrolig pen å hvile øyene på. Det barnet jeg hadde fra før var (og er fremdeles i dag) en utfordring på mange måter, har blandt annet nå en asberger og adhd diagnose. Jeg så mine begrensninger og av hensyn til det barnet jeg hadde og meg selv så valgt jeg altså abort. Sikkert mange som mener at det var helt feil av meg,men jeg angrer ikke ett sekund, for meg så var og er det den riktige beslutningen. Er i dag samboer med en mann og har fått to flotte unger til.

 

Dette var altså det riktige valget for meg, og hva som er riktig for deg, det må du finne ut av.

 

Lykke til. Og du.....det kan jo hende kroppen din lurer deg da, mnage som har opplevd det.

[Anonym bruker]

Tusen takk for svar. Så hyggelig å se at noen her inne kan svare uten å slenge skjellsord til hovedinnlegger Skal ta en test i morgen, skal oppdatere dere da!

[Anonym bruker]

dy bryr deg mer om fasaden din (hva folk kanskje tenker om deg ) enn om barnet ditt (siden d vil ta abort pga hva folk kan komme til å tenke om deg)? jaja...

 

du lar folk som er drittsekker mot deg (de som evt dømmer deg) avgjøre at barnet ditt ikke får sjansen til å leve pga det de måtte dømme for?

[Anonym bruker]

jeg synes du skal heve deg over folkesnakket og bære frem barnet ditt med stolthet! uhell eller ei, du har satt deg i denne situasjonen helt selv og kan fint takle konsekvensene;)

 

når det er sagt så vil jeg også si at idag finnes deg ikke lenger rom for unnskyldinger når det kommer til uplanlagte gravidideter som er blitt til uten prevensjon. vi er selv anvarlige for vår egen kropp og det å sørge for prevensjon faller inn under dette ansvaret. det finnes ingen uhell. jeg er klar over at det er lett å la seg rive med i fylla og veldig mange barn er unnfanget på samme måte, men nå har det seg slik at det er slike "episoder" som gjør at man blir stimatisert og satt i bås. nå finnes det ingen fasit på hvordan et barn bør blir til, vokse opp, ei heller hvordan en familie skal fungere, det som er viktig er hvordan vi håndterer situasjoner vi kommer opp i.

 

jeg tror du klarer å ta det valget som er riktig for deg og det barnet du allerede har og håndterer denne situasjonen slik du mener er best. ikke la deg affektere av hvisking og tisking. hev deg over det og vis at du er sterk!!!!

 

lykke til