Hva er vitsen med å studere noe du nærmest vet du ikke får jobbe med?

[Anonym bruker]

Bortsett fra at man kanskje synes det var interessant der og da, eller at det var det eneste man kom inn på - bare for å studere liksom?

 

Så i en annen tråd her at opptil flere har utdannet seg i religionsvitenskap, hva pokker skal man med det liksom?

[Anonym bruker]

Mn bør i alle fall ikke studere noe man ikke interesserer seg for. Skal man ta en lang utdannelse bør det være i noe man virkelig har stor interesse for! Selv har jeg hovedfag i historie, men har en høyere administrativ stilling. Mange store bedrifter er ute etter folk med ulik bakgrunn, fordi kunnskapen vår gir viktige bidrag til bedriftens virke. Så ja, det er bruk for religionsvitere også i samfunnet.

[Gjest Tale30]

Jeg kan jo svare, som religionsviter.

 

Jeg har alltid ønsket å bli journalist. Med den utviklingen jeg merket meg med tanke på flerreligiøsitet i Norge, mente jeg at jeg aldri kunne bli en god journalist i dagspresse før jeg kunne skjønne menneskers religiøse bakgrunn.

 

Jeg var en stund veldig lei meg fordi jeg valgte denne utdanningen. I dag ser jeg at det var det beste valget jeg kunne ha tatt.

[Gjest Tale30]

Det er forøvrig trist at folk ikke ser viktigheten av kunnskap om religion. Mange av de største konfliktene i verden springer ut av ulik religiøs oppfatning. Dette gjelder også i småskala, som det å få kollegaer i en bedrift til å fungere godt sammen på tvers av religiøs tilhørighet.

 

Og det er ikke så viktig hvilket fag man har tatt. Det som veier tyngst er det faktum at man har gjennomført et hovedfag. Det å skape en hovedfagsoppgave på 120 sider er en indikasjon på at man har en evne til å produsere nye ting av gammel fakta. Man kan også delta i forskningsprosjekter i bedriften fordi man er kjentmed vitenskapelig metode.