Kan nokon hjelpe meg ang. ein møkkasur 5-åring? (same som BAM skravle)

[Ranveig R]

5-åringen er mykje sur i mange, for ikkje å seie dei fleste, samanhengar i løpet av ein dag. For å ta dagen i dag:

 

* sur i morges fordi han ikkje fekk sjå barne-tv (noko han får stort sett berre i helgene)

* sur då vi skulle ete frukost, sjølv om han fkk velge kva han ville ha (gryn og melk)

* sur då han og søstera skulle vere med meg på trening (betjent leikerom, det eg *veit* at han har det kjekt)

* sutrete då vi gjekk derfrå, krangla med søstera (3 år) i bilen, sur fordi han ville sitte i bilen og ete matpakke (noko vi og gjorde)

* sur då vi ikkje kunne dra i teateret med ein gong (måtte vente til faren var ferdig på jobb), klengete og sutrete den timen vi var på biblioteket (eg sat heile tida og leste for han og søstera)

* slepte beina etter seg ut i bilen igjen

* I godt humør(!) dei 15 min vi sat i bil saman med ein kamerat av han

* klaga og sutra over at han "E SÅ SLITEN!" etter å ha gått 200 m frå parkeringshuset til Burger King (<-- ikkje normal middag altså ;p)

* sutra fordi det var ketchup på burgeren, sjølv om eg tok vekk alt

* klagde og sutra fordi det var for lenge til teateret begynte

* sutra då vi gjekk til teateret (kanskje 300 m), han var SÅ sliten i beina

* sur og grinete mens vi venta på å komme inn: "Åååh, må vi vente FOR ALLTID her eller?"

* Såg ut til å like teaterstykket bra, sjølv om det var litt skummelt på eit tidspunkt

* SÅÅÅ sliten i beina på frå teateret til bilen (kanskje 500 m), drog beina etter seg så eg omtrent måtte dra han med meg

* Blei kjempesint då eg foreslo at han skulle ringe mormor for å fortelle om teateret (dei snakka om det i går og han lovde ho å ringe), sutra heile vegen heim fordi eg sa han måtte ta ein kjapp telefon for å holde løftet sitt (han slapp å snakke, mormor var utan dekning). Kunne fortelle meg at han ikkje trengte å ringe fordi han huska ingen ting av stykket og dessuten var det KJEDELIG.

* sur då pappaen skulle legge han, i staden for eg (pleier å vere annankvar kveld, i dag var det hans tur)

 

Og så vidare i det uendelege. Kjempesur om morgonen, vil ikkje i barnehagen, vil ikkje på butikken, vil berre vere heime, sjølv om han tidlegare har sagt at han vil vere med. Sitter og surmular ved så å seie alle måltid, blir møkksur når vi prøver å invovere han i å bestemme f.eks. kva vi skal lage til middag. LIKAR ikkje ditt, har sluttet å spise datt. Orkar ikkje, eller "klarar ikkje" å kle av og på seg yttertøy sjølv Dvs han gjer det, men under store sutreprotester.

 

I tillegg er han ganske følsom, og blir lett lei seg. F.eks. begynte han å grine fordi Hello Kitty'en på leike-pc'en til søstera var så søt. Og begynte å grine fordi piñata'en på karnevalet blei ødelagt (han VEIT jo at det er poenget, for å få tak i godteriet), osv, osv.

 

Reint fysisk sett så er han ein roleg gut. Springer litt rundt ute i barnehagen men er ikkje veldig aktiv i forhold til mange andre. Er tynn (småspist, han likar jo ingen ting), men det har han vore sidan han begynte å gå. Veldig bleik, men det har han og vore alltid. Då han var baby spøkte vi med at vi hadde gløymt å krysse av for pigment i bestillingsskjemaet. Han søv ikkje spesielt mykje, har aldri gjort det. No ca 9-10 timar i døgnet, på det meste drøyt 12 t i døgnet som nyfødd.

 

Mykje sliten, seier han. Har aldri hatt det gøy i bhg (seier han), alt han har gjort der er enten kjedelig eller hemmelig. Har fleire gode vener i bhg, og både eg og dei tilsette ser at han har det kjekt der. Bhg har sagt at det er lett å merke kva humør han er i, og at han glatt kan sette seg på bakbeina der og, så det er ikkje berre med oss han er sånn. Det er like ille om vi er på besøk hos vener og familie.

 

Vi prøver å vere så positive som mulig for å unngå ein vond sirkel, men dette begynner å tære skikkeleg på humøret. Kva i alle dagar kan vi gjere med dette? Tenker eg skal høyre med helsesøster (utan guten til stades), om ho tenker at dette er normalt, om vi eventuelt kan prøve ein annan "taktikk", eller kva som helst.

 

Kva gjer eg gale? Har alltid trudd at vi er sånn ganske på rett spor med oppdragelsen, men noko må jo ha gått gale. For ein 5-åring ER ikkje sånn? Han har for øvrig alltid vore krevande, frå han var baby, via ein kraftig trassperiode frå 2-4 år (bedra seg då vi oppdaga dårleg syn og han fekk briller ved drøyt 3 1/2 år). Men frå ca 4-årsalderen har altså sinnet blitt til surhet i staden for.

 

Og no er eg sliten av all negativiteten.

[Trultemora er presseklar!!]

Uff, det skjønner jeg ja.. Men det virker jo i bunn og grunn som at det er mangel på søvn som er det største problemet egentlig? Så et program på tv om barn som "aldri" sov, der måtte de til med helt utrolig strenge tidspunkt-rutiner på ungene! Og de flytta leggetida med noen minutter hver dag, tilslutt så sov ungen nærmere 12 timer om natta! Mye mer harmonisk unge!

[bærtæ]

har han vært lenge i bhg idag også?

 

Jeg syns dere hadde et veldig stramt program idag jeg. 4-åringen her merker jeg blir litt irritabel og sutrete om vi over flere dager farter rundt omkring.

[lÅktiHaUDe]

Velkommen Rannveig R!! Slik er minsta her også *sukk*. Går heldigvis mye bedre nå, men vet ikke om jeg tør å si hvor gammel hun er.. syv år. Men hun er sta og kan få sutrestemme fortsatt. Eldste var ikke slik på samme måten. Værste med minsta her var kanskje ikke sutringen, men hun kunne eksplodere i raseri. Veldig moro.. Det er vel den 6-års trassen alle snakker om. Så starter den ca ett år før og slutter ca ett år etter. Krysser ihvertfall fingrene for det. Noen sa her en dag at ungene er i trass fra 2-18 år hehe. Noen ganger føles det slik.

[Ranveig R]

Nei, han har ikkje vore i bhg i dag (sist han var i bhg var torsdag, småsjuk fredag og laurdag og hadde fri mandag), var heime fram til ca 10.30 i føremiddag. Har vel ikkje akkuat vore stramt program i dag, men heilt klart meir farting enn normalt. Dessverre er humøret det same om vi er heime ein heil dag, berre at då merkar vi det ikkje i like stor grad fordi han kan styre meir sjølv. Like store konflikter ved alle måltid, om vi skal ut, bytte frå ein aktivitet til ein annan osv.

 

Mulig det er søvnmangel som er problemet, men korleis i all verda kan ein få eit barn som ikkje FÅR sove til å sovne? Han legg seg ikkje for seint, er i seng kl 20 kvar kveld (kanskje 20.30 i helgene), ligg og leser ei stund før han slår av lyset. Ligg deretter og syng og pratar i mørket lenge før han sovnar, som regel rundt kl 22. Han blir veldig sjeldan vekka om morgonen (i sntit to gongar pr mnd). Om han har søvnmangel skulle ein tru at han ikkje hadde våkna av seg sjølv og vore i (forholdsvis) godt humør...?

[Snuppa!]

Høres ikke noe gøy ut nei Min 5 åring er ikke sånn. Hadde tatt kontakt med helsestasjonen/ familierådgiveren for å få litt råd hadde det vært mitt barn. Lykke til!

[Ranveig R]

*grøss* 7 år ja.

 

Eg er i prinsippet så imot at ein kvar alder "har sin trass". Trur det er noko som er meir populært her inne enn in real life? "Alle" kjenner 2-3-årstrassen, men her dukkar 5-årstrassen opp, og 7-årstrassen, og så kjem dei utruleg vanskelege "tweens" før ungen blir tenåring, og DÅ begynner verkeleg moroa...

 

Saka er vel at ungar er forskjellige. Vår eldste har altså vore "krevande" heile livet. Lillesøster på 3 har på ingen måte hatt det same. Eg meiner "trass" er mykje meir avhengig av barnet enn alderen. Og eg nektar plent å godta at guten vår "trassar" seg gjennom livet. Om eg har den innstillinga så er det jo det det same som at eg gir opp å hjelpe han med humøret og det som eventuelt plagar han, fordi det er jo "berre trass", det går sikkert over ein gong.

 

Det kan jo umulig vere noko kjekt for guten sjølv å gå rundt og vere så forferdeleg negativ heile tida, tenker eg. Og eg vil hjelpe, både for min eigen del og for hans...

 

Dette er for øvrig ikkje meint som kritikk av innlegget ditt, lÅktiHaUDe, meir som ei lita utblåsning ang bruk av ordet og definisjonen "trass" sånn generelt )

[lÅktiHaUDe]

Tar det ikke som kritikk, las mellom linjene hva du mente. Jeg er enig med deg, men tror at "trassen" går over til annet i voksen alder. Kanskje våre barn blir bestemte (men likevel vennlige), sta (men kan likevel se to sider) og de vet hva de vil i livet.

 

Han er bare 5 år, jeg tror mye vil rette seg i tiden fremover med en så oppegående mor.

[Ranveig R]

*puh* Var litt redd for å støte deg.

 

Snakka med mamma (sjukepleiar) her i stad og ho meinte vi burde vurdere å få tatt nokre basic blodprøver av guten vår (jernlagre, vitaminer, blodprosent og slikt), sidan han eter lite og veldig ofte er i dårleg humør. Kanskje vi gjer det på sikt. Men tenker det er greitt å ta ein prat med helsesøster til å begynne med, alltid godt å snakke med nokon som veit meir enn meg om kva som GENERELT sett er normal oppførsl hos barn i ulike aldersgrupper.

 

Er einig med deg i at "trassen" gjerne endrar karakter gjennom livet. Eg var sjølv visstnok eit lite trasstroll frå 2-årsalderen og ei stund framover, og er den dag i dag veldig viljesterk, initiativrik og har stort konkurranseinstinkt. Kanskje det er den berømmelige 20-til-30-årstrassen

[Turtelduen]

Å sliter så mye med det samme med min 7 åring...

Han er skikkelig sur og det værste er at han ikke snakker til oss...

Noe av grunnen til at han er sur er at etter jul (fikk spill i gave, til wii og DS) er at spilling gikk ut av kontroll. JEG mistet kontrollen på han.

Så da til slutt satt han som klistret og jeg sa stopp og pakket det vekk (fordi han ikke enset meg og noe annet hva som var rundt han) Han spiste ikke, våknet tidlig for å spille osv.

Dermed er spill helt borte her nå. Og i dag igjen så står han opp med en geip som innrammer haka...

Ja jeg kan la han spille 1 time pr dag, men saken er den at vi har vært gjennom dette en gang før. Jeg mistet min kontroll og han spilte mer enn nødvendig. Og jeg sa stopp, men skjønte det var litt hardt, så vi inngikk en avtale.

Nå er den avtalen helt glemt og dermed har jeg pakket det vekk. (Vet det er min feil, og skal ut å finne noen leker han kan tenke seg å leke med for å "glemme" spill litt)

Så derfor vil jeg ikke ingå en avtale med 1 time pr dag igjen.

På sommeren er han ute konstant og dette problemet er ikke tilstede. Nå kjenner jeg meg frustrert over hvordan jeg har taklet dette, og lei meg.

ER jo min feil at han er så, men likevel er det tøft å se en sur gutt som ikke snakker, spiser og går sur til skolen...

Tips?

[Trollmor m/ trolljente]

Kjenner meg igjen i mye av det du skriver. Jenta mi (hun er født på samme tid ca som din sønn hvis jeg husker rett) er også sånn tidvis, tror det bare er mange tanker pga intrykk som av og til bare gjør dem slitne. Hun sier at hun føler seg sint inni seg og ikke skjønner hvorfor selv, har hatt perioder hvor hun har blitt lei seg for "ingenting".

Det som har hjulpet oss er at man sier i fra om hva som skal skje hele tiden før det skjer, sånn at hun er forberedt. Har også sagt rett ut til henne at jeg skjønner at det ikke alltid er lett å være blid og god hele tiden og at det er lovt å være sinna på verden, men at hennes humør smitter over på mamma evt andre også sånn at mamma dessverre også blir litt sur og lei.Dette ser ut til å virke. Gir henne også litt plass for seg selv når hun har disse humørsvingningene, men det er jo ikke alltid greit når man er ute på tur.

Tror man nesten bare må la de få utløp for følelsene sine, men man må si fra til dem når det blir for mye, de er store nok å skjønne at å være sur og sint uten grunn smitter over på omgivelsene.

Vi hadde også en HEFTIG trass periode mellom 2 og 4 år.

 

Men kan dere ikke sjekke jern og sånt siden han ikke spiser så mye? Kan det også være at han er litt sjalu på lillesøster?

 

Syns jeg har lest om flere i det siste med sure 5åringer, så jeg tror at det er normalt, vil jo alltid være noen som blir mer preget av trass enn andre:)

[SmallTalk]

Det første jeg tenker på når jeg leser hva du skriver er jernmangel. Du sier han er bleik, orker lite ( gåavstand) sutrete (et tegn på at han er sliten kanskje?) spiser dårlig og er tynn. Han har alle symptomer bortsett fra at han sover realtivt lite. Barn som spiser lite og lite variert er ekstra utsattxfor jernmangel og jernmangel er vanligere blande barn en man kanskje tror... Drikker han mye melk? Spiser han lite grønnsaker, grovt brød og kjøtt? Hadde det vært meg var blodprøver det første jeg ville tatt, helsetasjonen etterpå om det viser seg at det ikke er det.... Men helt ærlig så tror jeg han har jernmangel....

[Gjest Främling]

Jeg kan underskrive på at en unge kan ha søvnmangel selv om han våkner tidlig om morgenen. Vi tenkte som deg, at så lenge han aldri må vekkes, kan ikke søvn være problemet. Men her har ting blitt ekstremt mye bedre etter at vi skjønte at han må tidligere i seng de dagene han er sliten. Det virker litt seint med 8- halv 9 for en femåring, men det er det selvfølgelig store forskjeller på. Jeg vil anbefale dere å prøve å få han tidligere i seng en periode. Kanskje er han allerede litt overtrøtt når klokka blir halv 9 og har problemer med å sove av den grunn. Ellers er det sikkert ikke dumt å få tatt blodprøver for å avkrefte jernmangel. Lykke til!

[Ranveig R]

Takk for mange svar! Litt godt å høyre at vi er fleire i same båt. Bør gjerne få tatt blodprøvar av han ja, det har aldri blitt gjort. Han eter godt med grønsaker og grovt brød og han drikk melk. Kjøtt er han deimot ikkje spesilt gira på. Et litt fisk. Og vitaminbjørnar. Men eg merkar jo at eg meir eller mindre bevisst lagar mat som eg veit han likar, til tross for at det går utover variasjonen.

 

Sjalu på lillesøster? Kanskje. Ho hadde eit veldig tøft år i 2009 og ca halve 2010, så eg har nok vore meir hønemor rundt ho enn broren. Vi har og vore bevisste på det heile vegen, og prøvd å gje oppmerksomhet nok, men det er klart at han kan ha følt seg utanfor likevel, alltid er det lillesøster som skal til legen eller på sjukehuset eller til tannlegen eller fysio eller, eller, eller.

 

Trur og han kanskje er litt lei seg fordi lillesøster berre går 60% i bhg, og han 80%, for han har omsider oppfatta at lille då er heime med meg/i open bhg når han er i barnehagen på tirsdagane. Han får fri 1-2 tirsdagar pr mnd, men eg føler han er så stor at han bør vere ein del i barnehagen og (skulegut til hausten). Han har sjeldan lage dagar.

 

I dag har vi forresten hatt ein (nesten) sutrefri dag så langt, har hatt fri og berre vore heime. No blir det spennande å sjå, han har akkurat fått besøk av ein barnehagekompis og snart kjem onkelen og tanta og fetteren på middagsbesøk....