Gå til innhold

Gutten din på 3-4 år kommer hjem og sier:


Anbefalte innlegg

"Petter er kjæresten min!" Petter er da altså den gutten han leker mest med i barnehagen.

 

Hva er din helt spontane reaksjon på dette, hva tror du at du ville svart før de rakk å tenke deg om. Helt ærlig?

 

Gutten min kom nemlig hjem med denne i dag, og spontant svarte jeg at det går jo ikke at de er kjæreste for "Petter" er jo også en gutt, hvorpå sønnen min svarte at "jammen Mia (voksen) i barnehagen sier at to gutter også kan være kjærester". Og selvsagt kan de det! Så vi hadde en lang og fin samtale om det, men jeg kjente etterpå at jeg hadde en litt flau bismak i munnen av å så spontant reagere med at det ikke gikk an. Dumme meg, men det er kanskje normalt å reagere sånn?

Fortsetter under...

Hehe, så søtt:)

 

Jeg liker å tro at jeg hadde sagt "så hyggelig":) Likevel kan det nok hende jeg hadde reagert som deg. Min gutt på samme alder har nemlig kjæreste som han har vært sammen med så lenge de kan huske;) Så antagelig hadde jeg blitt litt overrasket.

 

Derimot er jeg langt fra imot det om han skulle forelske seg i en Petter:)

Nåh. Her har jo diskusjonene gått andre veien. 4 åringen påstår at jenter ikke kan være kjærester med jenter og modern sier at de såvisst kan det. Så sier hun at gutter ikke kan være kjærester med gutter, og igjen, mor mener noe annet. 6 åringen har innfunnet seg med at det tydeligvis kan fungere slik, men synes altså det er litt rart - for vi (foreldrene...) er jo jente og gutt. :)

 

Ungen var et skritt foran deg akkurat der, det skjer meg også med jevne mellomrom - bare ikke i denne saken ;)

Sikkert normalt å reagere sånn, men ikke mindre dumt av den grunn! Jenta mi sier ofte at hun er kjæreste med den og den venninna. Jeg svarer bare at det er koselig. Ser på det som et signal om at hun er ekstra glad i den venninna. Ingenting er bedre enn at barna har venner de er kjempeglad i:)

Ja, de er veldig søte :) Gir hverandre alltid hei- og hadeklemmer. "Petter" er fra et annet land og snakker ikke så godt norsk enda, og er muslim, så gutten min har lært kjempemasse av ham om hans kultur og skikker. Jeg har absolutt ikke noe i mot homofili, så jeg skjønner ikke hvorfor jeg sa det jeg sa, det bare glapp ut rett og slett. Jeg liker å tro om meg selv at jeg er en veldig tolerant og åpen person, men kanskje jeg ikke er det lell? ;)

 

HI

Annonse

Den 3-årige jenta vår har lenge vore heilt klar på at ho skal gifte seg med Nora. "Ja, det kan du, viss både du og Nora vil det når dåke blir voksne.", er det eg har å seie om den saka. På akkurat dette området er eg ganske fordomsfri og open, har fleire nære vener/veninner som er homofile.

Hvorfor sier du at det ikke går?? Har du ikke hørt om homofili?

 

Dersom sønnen din er homofil, så er det dumt å gi ha den skamfølelsen fra sin mor allerede i så ung alder.

 

Jeg synes du skal ta en prat med han og si at du forstår at det går an!

Annonse

Leste en gang et intervju med han som har etablert Stormberg. Da sønnen hans kom hjem fra barnehagen og sa at han hadde fått seg kjæreste, så hadde han ikke spurt "hva heter hun" eller "å, er hun søt?"

Han hadde sagt: "Så hyggelig, er det gutt eller jente?"

 

Utrolig bra refleksreaksjon synes jeg!

hehe jeg sa visst at jeg var kjæreste med en som heter marie (hun var bestevenninnen min i bhg) til mamma en gang. da jeg gikk i barnehagen. var ikke engang forelsket i henne :P men jeg er ikke lesbisk :P

 

så kan jo bare være at han sier det fordi hun i bhg sa at gutter kan være med gutter så syns han det hørtes kult ut.

 

men men virker ikke som du er noe homofob. dessuten rettet du deg så ser egentlig ikke problemet:)

 

kanskje litt værre i den muslimske familien om han andre gutten sier at han har en guttekjæreste (siden de er muslimer:P) kanskje jeg avr fordomsfull, men er jo fakta da xP

Hehe, herlig :o) Jeg tror ikke du trenger å tenke så mye over din spontane kommentar. Jeg tror jeg kunne sagt det samme hvis min sønn hadde kommet hjem og sagt han var kjæreste med en kompis i barnehagen. Ikke fordi jeg mener at det ikke går an eller fordi jeg er imot homofili eller er gammeldags. Bare fordi jeg tror jeg kunne funnet på å si det uten å tenke meg om..

Hehe.. uff ja, jeg vet ikke hva den andre gutten sier hjemme. Jeg er i hvertfall veldig stolt over den fine gutten min som har tatt i mot denne gutten så fint og blitt gode venner med ham. Han hadde flere venner i barnehagen da gutten begynte, og ingen ville være med han nye i starten fordi ingen skjønte hva han sa. Ingen utenom gutten min :) Får mye skryt over at han er så empatisk og inkluderende, så helt ille oppdragelse kan jeg da ikke ha gitt ham håper jeg? Og vi snakket jo om det etterpå hvor jeg beklaget og sa at han selvsagt hadde rett i at to gutter kan være kjærester de også

 

HI.

Tror jeg reagerte litt som deg jeg også, da min jente var på den alderen og skulle gifte seg med Mia. Jeg sa at det ikke gikk ann å gifte seg med en jente. Den gang var det heller ikke det, men nå er det jo lov. Vi snakket om at en kunne være kjærester, men ikke gifte seg. Nå er hun 9 år og har fått guttekjæreste.

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...