invalid etter graviditeten og fødselen

[indigo25]

Jeg fødte for litt over 3 uker siden, det var en lang og hard igangsatt fødsel og grunnen til at det ble igangsettelse var pga kraftig bekkenproblemer under graviditeten. Jeg tror ikke fødselen gjorde bekkenet bedre, heller verre. Jeg har sittet i rullestol frem til nå og klarer ennå ikke å gå mer enn noen meter om gangen. Å gå i trapper eller å stå lenge går heller ikke.

Jeg er bundet til hjemmet og har en sønn på 5 som så sårt trenger mammaen sin. Far i huset gjør nesten alt av stell og husarbeid samt lek med femåringen. Jeg går med konstante smerter og har ingen overskudd å gi.

Er redd for at jeg aldri blir bra og ufør av dette bekkenløsningshelvete.

 

Kan noen komme med råd eller evt fortelle om egne erfaringer? Håpet var jo at alt skulle bli bra rett etter fødselen...

 

 

[Miss Snow]

Jeg har ikke hatt bekkenplager selv, men har ei søster som slet veldig under svangerskapet. For henne ble fysioterapi alfa og omega. Hun gikk på egen bekkenløsningstime på fysiosenteret både under svangerskapet og tre måneder etterpå. Nå var hun aldri i rullestol som deg, men en fysioterapeut som har litt ekspertise på bekkenplager tror jeg kan være verdt å forsøke

[littlefairy]

vet ikke om jeg kan komme med så mange råd, men jeg ville bare ønske deg lykke til og bare bruk tiden til hjelp!

(ikke at det hjelper så mye, for jeg selv slet ikke med bekken før noen dager før fødsel, da var det littegrann vondt bare. Men ETTER fødsel!! herregud jeg klarte ikke gå, bare noen få skritt om gangen...kunne ikke stå mer enn sikkert 20 sekunder før det verket noe j**.. følte meg også invalid, og lurte på om det var noe alvorlig galt.(og hadde aldri hørt om folk som plagdes med bekken etter fødsel?! tror ikke så mange snakker om det...) men nå er det snart 10 uker siden og jeg har så å si ingen smerter lenger....!)

Så det jeg ville fram til, er at uansett om det tar sin tid, så vil det nok bare bli bedre og bedre.... rådfør deg med lege/fysioterapeut så vil du nok få mange råd og tips, evnt behandlinger som kan hjelpe deg...

Stå på og lykke til:D

[indigo25]

Takk for lykkeønskninger;)

 

problemet nå er at jeg ikke kommer meg ut av huset for behandling- isåfall må det settes igang en hel hær av folk som må hjelpe meg/evt løfte meg.. ÅÅÅ som jeg håper at jeg blir bedre, føles nedverdigende dette her og ikke klare å ta vare på mitt eget barn engang.

 

Er det bare jeg som har det sånn? Kan ikke si jeg har hørt om noen andre som har det sånn etter fødsel- må innrømme at jeg nesten ikke visste hva bekkenproblemer var før denne graviditeten da jeg ikke plagdes med førstemann i det hele tatt.

[Mrs Bad enkelt og greit]

Uff, jeg kjenner meg så igjen i det du skriver! Jeg hadde det helt jævlig under svangerskapet. Har skrevet mange innlegg om det på BIM. Klarte ikke å gå og fikk ikke behandling. Var rett og slett ingen som kunne/turte å røre meg fordi jeg fikk så vondt. Jeg innså selv til slutt (heldigvis!) at jeg må bare prøve å kjempe for å få ks for jeg klarte ikke tanken på å gå gjennom en fødsel med så store smerter.

Etter å ha gått på do og gjort nr 2. var det bare så vidt jeg klarte å komme meg til sofaen igjen.

 

Ble sykmeldt i uke 8 og ut hele svangerskapet. Hadde litt bekkenløsning med nr 1 men ikke i nærheten så ille som denne gangen.

Men jeg endte opp med planlagt ks og bekkenet er fortsatt vondt 7 uker etter men MYE bedre enn jeg trodde det noen gang skulle bli.

Jeg føler sånn med deg for det er helt jævlig. Skulle ønske at de som sleit med bekkenløsning hadde rett på ks så kanskje man hadde sluppet å slite så mye etterpå. Jeg klarer å gå turer nå men stivner fort og får vondt. Syns det er noe tull det legene sier om at bekkenet ikke blir påvirket/verre etter en fødsel når man har bekkenløsning.

 

Jeg foreslår at du får sterke smertestillende og får hjelp til å komme deg til behandling. Men du tenker vel at du kanskje blir verre om du i det hele tatt rører deg?

Hadde prøvd å fått tak i noen til å komme hjem til deg i så fall.

 

Håper du får hjelpen du trenger!

[indigo25]

Hei!

 

Det kan høres ut som om du vet hva jeg snakker om ja! Ble glad av å høre at du er blitt så bra at du tilogmed kan trille tur. Det drømmer jeg bare om... Det er sant at jeg ikke tør å røre meg i frykt for å bli verrre, tviler på at det går an å bli mye verre da men. Det er fryktelig vondt og en ekkel form for smerte, blir som du sier helt stiv og alt verker.

 

Jeg ammer, så er skeptisk til smertestillende. Tar en blanding ibux/paracet av og til men kjenner ikke at det hjelper. tar du smertestillende isåfall hva? Går det bra i forhold til ammingen isåfall?

 

7 uker siden du fødte ja..når kjente du at du begynte å bli så bra at du kunne trille tur?

 

Lever ennå i håpet om at det kan bli bra skjønner du..det er det som holder meg oppe om dagen, et liv i rullestol med to barn er ikke akkurat ønskelig..

 

takk for svar;)

[Mrs Bad enkelt og greit]

Jeg hadde heller ikke noe håp om å trille tur på mange måneder. Har bare gjort det et par ganger. Tar det veldig med ro og må gå sakte. Kan ikke gå vanlige skritt enda. Må ta litt mindre hvis du skjønner.

 

Skjønner at du er skeptisk til smertestillende ja. Jeg hadde en vanskelig baby jeg som ikke ville ta puppen så jeg bestemte meg veldig fort å gå over på flaske og fokusere på å ta smertestillende, ta det med ro og prøve å bli bedre. Nr 1 var også flaskebaby så var endel enklere denne gangen å "gi opp". Måtte tenke på meg selv også. Bedre å ha en mamma som fungerer enn å amme og ha en mamma som ikke klarer å stå opp engang.

 

På sykehuset tok jeg masse morfin og det var mest pga bekkenet. Trodde til og med at jeg hadde blitt frisk pga jeg kjente ikke smertene. Så kom vi hjem og da begynte jeg med å blande paracet og ibux. 1 mg av hver 3-4 ganger om dagen. Det hjalp! Og så skal jeg snart begynne hos manuellterapeut tenker jeg.

 

Jeg var ute å gikk tur to uker etter snittet. Men jeg trillet ikke i oppoverbakke og gikk veeeeldig sakte. Kjente etterpå at jeg burde nok ha ventet.

Bra at du fortsatt har håpet. Hjelper på det også. Er sårt når man ikke får løftet opp barnet ditt og trøstet, sitte på gulvet å leke, være med ut å ake osv.

Hvor lenge er det etter fødsel med deg? Og hvor er du plaget? Jeg hadde plager overalt. Ble så ille at jeg begynte å få betennelse nedover lårene og oppover ryggen.

[Mummy2be´med to tette:p]

Huff, dette høres ikke godt ut!

 

Min mor har født tre barn. hadde ingen problemer med bekkenløsning under svangerskapene. men da hun hadde født nr 3 så ble hun hardt rammet. det skjedde vel to dager etter fødselen tror jeg.

 

plutselig klarte hun ikke å gå. ei heller å snu seg rundt i senga.. ingeting klarte hun! pappa ble sykemeldt for å kunne være hjemme, hun var nemlig totalt invalid. pappa måtte løfte henne fra rullestolen og over på toalettet, løfte henne opp og ned fra senga, lage mat, vaske hus, passe to eldre barn.. stakkaren måtte gjøre alt, helt til kommunen innså hvor vanskelig situasjonen var for familien. da fikk vi tildelt husmorvikar, som tok seg av matlaging og husvask. himmel- husker hun laget verdens beste shillingsboller =)

 

mamma satt vel i rullestol i ca en mnd. da klarte hun etterhvert å komme seg litt avgårde med krykker, før hun etter enda en mnd gikk sidelengs uten krykker. tror hun mista motet mange ganger, spesielt fordi det sykehuset hun fødte på aldri hadde sett noen bli såå rammet av bekkenløsning ETTER fødsel.

 

Men jaggu er hun sprek som ei fele den dag idag, og har vært det siden noen få mnd etter fødselen (som var for 18 år siden) ingen problemer i ettertid!

 

så det er håp! men du må nok bare gi kroppen din tid til å komme seg igjen. ikke press deg så det gjør mer vondt enn det trenger.

 

Det ordner seg=)

Lykke til!

[indigo25]

Huff, kjenner meg igjen i din mors begrensninger etter fødsel..å snu seg i senga er noe åv det verste jeg gjør! Får jo enda mer håp om å bli bra etter å lese om moren din som er så sprek nå da;) Og mrs Bad som blir bare bedre og bedre:)

 

I graviditeten hadde jeg mest vondt foran, men nå etter fødselen er det vondt både foran og masse bak på rompa og i korsryggen. Innsiden på lårene helt øverst er helt låst.

 

Kan ikke få sagt det nok hvor stor medfølelse for alle invalide jeg har fått nå. Når jeg ble trillet i rullestol på sykehuset var det så mange blikk og så mange hindringer, ingen bra følelse å være avhengig av andre. Jeg vil være fri!!! og en fri og glad mamma til ungene mine- skal holde dere oppdatert hvis jeg blir bedre, så jeg kan være et håp for evt andre som blir så ille som meg:)