Gå til innhold

Kan noen si meg at tassen begynner å sove over natta snart? Please?!


Anbefalte innlegg

Jeg holder seiøst på å bli gal av mangel på søvn og hvor mange ganger i løpet av natten jeg er oppe for å få han til å sovne igjen. Han er ingen baaby lengre altså, han er 17 mnd!

 

Vi har prøvd absolutt alt! Si at noen har opplevd det samme, men at det snart blir bra?!:(

Fortsetter under...

Har en jente på 2,5 år som var veldig vanskelig når det kom til søvn. Da hun var rundt den alderen barnet ditt er nå tok vi et oppgjør, ingen oppmerksomhet når hun våknet. Vi gikk inn med jevne mellomrom og la henne ned. Hun var flyforbanna, hele ungen rista av sinne. Vi holdt på en stund altså, kanskje 3-4 uker og jeg er så glad for at vi var konsekvente og holdt ut. Etter det begynte hun å sove hele natta og humøret var jo deretter, mye mer uthvilt og blid jente : )

Hadde blitt gal var jeg deg.. Kan du ikke la være å gå til han hver gang han våkner. Barn må trenes til å sovne av seg selv. Alle barn våkner opp i løpet av natten, og hvis foreldrene går til dem hver gang lærer de aldri å sovne av seg selv. Slitsomt for barn og voksne..

Annonse

sånn var min også. måtte inn til han hver halvtime/time til han var 18 mnd. så løste det seg, og han sov natten igjennom. men det var myyyye slit for å få han til å klare det men verdt det,

Vesla på 18 mnd våkner også hver eneste natt, men jeg tror hun vil komme over kneiken når hun blir litt eldre for hun er en koseunge som egentlig trives med å sove. Eldstemann vekket oss omtrent hver natt til han var 3,5 år av ymse grunner, da roet det seg, men han sover enda ikke rundt og er snart 8,5 år. Han må på do, er tørst osv, men da ordner han seg selv altså vekker ikke oss annet enn om han en og annen sjelden gang har mareritt. Men han har aldri vært lett å få til å sovne og aldri likt å sove før han ble over 5 år. Så uansett vil det nok komme seg for dere også etterhvert, men det kan enda ta tid. Om du har forsøkt alt og ikke noe virker, så vil jeg faktisk anbefale deg å resignere og bare godta at det er slik nå. Man bruker myyyye nergi på å irritere seg over avbrutt nattesøvn, og får faktisk sover bedre og slappet mer av når man bare aksepterer situasjonen slik den er enn så lenge.

Vanskelig å si, for vi har barn som sover hele natten. Vi har imidlertid et meget dårlig service nivå om natten, så de har forstått at det er om dagen det skjer.

 

Hvorfor våkner han? Er det hysterisk gråt eller bare litt sutring?

Hva gjør dere når han våkner?

Ja, og vi som har barn som våkner mye om natten har jo aldri forsøkt å la dem roe seg selv, gi null service osv... neeeeida, vi tar dem opp, susser og smasker på dem og sier "daaaaaker liten, får du ikke sove du da?" og fatter ikke hvorfor de ikke sover da.... eh... Sorry altså, bare litt lei av den holdningen fra de som aldri har slitt med nattevåk at "men så har vi vært konsekvente hele veien" og andre lignende fraser. Ja, for DET har jo ikke de som sliter med nattesøvnen forsøkt liksom...

 

Heldigvis har vi to barn som har vært etter oppskriften fra ca 8 mnds alder av der normal natteavvenning har fungert, og sovet som noen steiner etter det. Takk og pris for det. Ikke bare fordi det har vært godt med barn som sov, men slike som kommer med overnevnte kommentarer over hadde fått meg til å føle meg totalt mislykket som mor dersom jeg ikke hadde visst av erfaring at det ikke er noe vi gjør galt, men at noen barn bare er slik med soving i starten.

Vi har en gutt til også, han sov over natta fra han var under 2 mnd gammel han uten at vi gjorde noen verdens ting. Når han var liten baby besto døgnet hans av rundt 20 timer søvn, han våknet for å spise, bli skiftet på og kost med, men var altså ikke mye våken. Nå er han 11 år og er "like rolig" som han var når han var baby. Men han på 17 mnd er helt motsatt, og vi har prøvd alt altså, vi koser ikke og dikker med han om natta, løfter han opp og bærer han til han sovner.

Han våkner for han har mistet sutten som regel og lar vi være med å gi den til han har vi det gående minst 2-3 timer før han sovner igjen. DET orker jeg ikke om natten når jeg ikke er hjemme fra jobb før nærmere midnatt og skal opp igjen i 6 tida.

Det som er så rart er at uansett hvor mange ganger han våkner og uansett om han har vært våken i 2-3 timer om natta så våkner han aldri seinere enn 07. 07 er vewldig bra hvis han sover så lenge altså, som regel er han klar for dagen en plass mellom 05.30 og 06.

Jeg føler jeg har blitt 10 år eldre på disse 17 mnd og er så sliten at jeg stuper snart.

Håper han bedrer seg ganske snart:)

 

Tusen takk for at dere to dere tid til å svare:)

Oi - traff visst et ømt punkt her. Det var ikke meningen å fornerme de som har problemer. Som sagt så har vi kun barn som har lært seg å sove hele natten og det må da være lov å fortelle hvordan vi har løst de søvnutfordringer vi har møtt undeveis.

 

Beklager hovedinnlegger - det er visst absolutt ingenting dere kan gjøre, dere hadde dessverre bare uflaks i barnelotteriet!

Om du sikter til meg, så er jeg ikke fornærmet, men oppgitt og lei av at de som aldri egentlig har slitt med nattesøvnen (utover stander en og annen periode der de prøver seg litt, natteavvenning ol) later til å tro at deres barn sin gode søvn kun er deres fortjeneste og at de som har barn som sover dårlig nødvendigvis da må gjøre noe galt.

 

Ja, det er kanskje et ømt punkt, for det er veldig fortvilende å forsøke alt (inkludert sovemedisin og søvnpsykolog), vite at man gjør alt etter boken og mer til, og likevel så funker det bare ikke. Da trigger jeg litt ekstra på kommentarer som indirekte sier at når vi har gjort det sånn og slikt, og det funket for oss, så må det jo være noe dere gjør galt siden deres barn ikke sover. Og jeg reagerer like mye når andre får slike kommentarer som meg selv altså ;-) Skjønner jo at det nok ikke var stygt ment, tvert i mot sikkert, bare blir litt oppgitt. Noe man kan være ganske sikker på når noen har søvnvansker med barna sine, er at 95% av dem har forsøkt alt og litt til av de rådene dere har å komme med som fungerte på deres normalt sovende barn (og som har fungert for de to av mine som er normalt sovende). Det er nok svært få som kun har seg selv å skylde på dersom de har barn som sover dårlig om natten.

Annonse

Stor applaus til deg, Alva, jeg kjenner meg så godt igjen i det du skriver her!! Folk som ikke har unger med søvnvansker kan si så greit "det er de gode rutinene våre som gir god søvn", men riktig SÅ enkelt er det vel ikke akkurat..

Hei Alva,

 

Du har nok helt rett i at vi som ikke har hatt seriøse søvnproblemer kan bli ganske naive på det området. Man vil jo gjerne tro at man har gjort noe riktig for å få det slikt, men barn er jo så forskjellige. Det gjelder vel ikke bare søvn, men mange ulike områder. Alle har sine "utfordringer" å streve med. Vi som ikke strever med søvn har gjerne andre kriger å kjempe. Uansett var det ikke meningen å betvile at HI har prøvd alle mulige virkemidler. Hun bør heller se på det som en bekreftelse på at de faktisk har gjort det som kan gjøres.

Hei HI,

 

Føler veldig med deg, jeg blir helt satt ut og gal av mangel på søvn... Ser du skriver at han stort sett våkner og vil ha smokken. Hva med å prøve å slutte med smokk? Har jo skjønt at det kan bli et rabalder med en gang, men på sikt gjør det kanskje at han ikke "etterspør" den diverse ganger om natta? (Av en eller annen grunn har det gått veldig smertefritt hos oss, et par netter med litt klaging for begge gutta, og så var smokken glemt. Har full forståelse for at det ikke alltid er sånn, altså!)

 

Ikke vet jeg, og kan jo være at du synes det høres brutalt ut å fjerne smokken når det kanskje er det som gir dere sammenhengende søvn innimellom om natta, men var bare en tanke som slo meg. Lykke til i alle fall! :)

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...