Hjertet sluttet å slå :-(

[Platinaa]

Teksten er hentet fra bloggen min, og er skrevet den 20 Januar 2011.

 

Idag er jeg i teorien 19 +3 uker på vei. (Runder av til 5 måneder)

20 Januar 2011

Da vi ankom sykehuset, ble vi hentet inn til jordmoren. Vi gikk inn til det rommet hvor de hadde ultralyd-undersøkelsen. Jeg la meg ned og brettet opp genseren. Jeg kjente at jeg hadde hjertet i halsen, og var kjempe spendt på å endelig få se lille gullet mitt!

Hun begynte å lete og rote rundt, mens jeg lå å tittet på skjermen. Jeg fikk med meg hodet en eller annen gang. Kunne også se ryggraden. Jeg ble bare mer og mer spendt. Hun lette enda mer, og jeg stirret - men tenkte ikke i det hele tatt på at fosteret faktisk ikke rørte på seg.

Etter ett eller to minutter med leting, titter hun opp på meg å gir meg denne beskjeden:

"Kjære Pia, jeg kan desverre ikke se at hjertet slår - noen plass...."

Jeg blacket totalt ut i noen sekunder, og da jeg kom til meg selv igjen tenkte jeg bare at dette er ikke mulig. Det bare går ikke. Jeg kjente hjertet mitt holdt på å hoppe ut av kroppen på meg. Jeg kjente tårene presset på, og jeg var nervøs. På dette tidspunktet gikk det opp for meg at barnet rørte ikke på seg.

Jeg ble bare mer og mer fortvilet, jordmoren fortsatte og lete. Hun lette og lette, men fant rett og slett ikke noen tegn på at den lille's kropp var i live. Det kunne bare ikke være sant. Ikke min baby, ikke min lille engel? Hun tok noen mål, og fant ut at babyen hadde forlatt oss bare for noen dager siden..

 

Hun hentet en lege, som også lette - men kunne bekrefte at barnet var dødt. Alt rundt og ellers var i topp stand - det bare var den lille som rett og slett ikke klarte mer.

Jeg gråt. Min mor gråt. Bf gråt. Jeg gråt enda mer - og klarte ikke helt å "lande" på jorden igjen. Alt virket bare så umulig. Så vanskelig. Mamma kom å holdt rundt meg mens jeg enda låg på benken, men jo mer hun klemte meg - jo mer kom tårene.

Det at jeg var 19 uker, gjør dette enda tyngre for meg ettersom jeg hadde begynt å skikkelig innstille meg på at barnet levde og at den hadde det bra. Vi hadde jo trossalt hørt hjertelyden for bare 3 uker siden. Liv hadde jeg jo også kjent masse av.

Jeg forstår ikke helt hvordan det har skjedd, hvorfor akkurat meg osv.. Det er fryktelig tungt. Jeg føler meg helt tom. Har ikke ord rett og slett.

 

Ble lagt inn på sykehuset dagen etterpå, for å gjennomgå en helt vanlig fødsel :( Det tok TRE DAGER før lille prinsessa endelig kom.. Grusomt å vente så lenge, på å skal føde sitt døde barn!! :'(((

For å lese fødselshistorien min (som er ganske lang...) gå hit:

http://piavictoriahnr.blogg.no/1296557350_min_lange_fdselshisto.html