Er dette noe vi/jenta vår bare må tåle?

[nick_342104]

Det er ei jente på skolen, 2 klasser over, der jenta vår går som stadig vekk er slem, dvs dytter og sier stygge ting til henne og ei venninne, går etter dem og bevist plager.

Dette plager jenta vår så mye at hun ikke vil på skolen. Dette har pågått over lengre tid, faktisk et helt år. Har tatt det opp med jentas mor, ei tidligere venninne av meg, men det nyttet ikke siden hun mente at siden jenta hennes sliter med div så er det de andre barna som må holde seg unna henne.

 

Har snakket med miljøterapauten på skolen flere ganger og ting har blitt bedre en stund før det har startet igjen. Har selv snakket med denne jenta og hun har bedt om unnskyldning flere ganger. Syns jo synd i denne jenta å da for vet hun sliter og er under utredning.

 

Men dette hjelper ikke jenta vår og venninnen hennes. Vi mener det er denne jenta som bør bli tatt tak i men det mener da ikke moren. Hun sliter hjemme også og spør stadig vekk om hun kan komme til oss, noe vi selvfølgelig ikke ønsker når hun ikke oppfører seg på skolen. Syns jo synd i henne også liksom men vil jo også at jenta vår skal ha det bra.

Men det vi er redd for at jenta vår skal bli en sånn som ikke tåler noe også og det vil vi jo ikke.

 

Vanskelig dette her. Noen som har noen gode råd?

[godiva med 3 gull]

synes overhode ikke dette er noe dere skal finne dere i nei.

Jeg hadde forlangt et møte med, i første omgang, dere, jentas foreldre og lærere. Regner med PP-tjenesten er inni bildet allerede siden jenta er under utedning? mulig disse også har endel å bida med.

At din datter bli plaget er jo alvorlig. og kan i verste fall ødelegge noe som skal være en fin opplevelse av det å gå på skolen

 

Din datter skal ikke lide for at den ande jenta har utfordringer i hverdagen.. dette må taes tak i!!! og det så fort som mulig.

Det har jo allerede gått ganske lang tid. (ser at du har gjort masse for å forsøke løse det)

jeg hadde tatt kontakt med klassestyrer/rektor IMORGEN, og fortalt at det må finnes en løsning på situasjonen.

Kjempefælt å se barnet sitt ha det sånn. Det gjelder såklart for mor til den andre jenta også, men nå er det nå den jenta som er årsaken til problemene, og som må gjøre en endring. (les. voksne må såklart spille en stor rolle i dette)

 

Ifølge nye regler er det problem makeren som skal taes bort fra situasjonen og ikke den som blir plaget :)

 

Håper du finner en løsning

[Gjest]

hvorfor ikke være hyggelig mot problembarnet, så kanskje hun blir hyggelig tilbake? Og prat med mammaen hennes: hva er problemene til jenta, hva blir gjort med de, er det noe du kan hjelpe med? Informer skolen om hva som skjer ift angrepene på din datter, men også at dere jobber med det på hjemmebane.

[lille sprelle]

Dere skal ikke finne dere i at dette skjer i skole/sfo-tid. I stedet for å ansvarliggjøre mor, er det skolen som skal ansvarliggjøre og ev ta opp dette med mor. I skoletiden er det skolen som har ansvaret og ikke moren.

De må rett og slett sørge for å følge opp denne jenta slik at hun ikke plager andre. I ekstreme tilfelle må de faktisk sette en ansatt på henne i friminutter osv.

[bærtæ]

Nei, dette er absolutt ikke noe jenta dere skal måtte tåle. Det er en skam at moren til "problemjenta" dysser det ned med at hun er under utredning. Desverre er det noen ganger slik at når ppt kommer inn i bildet så trekker foreldrene seg litt unna, og melder seg ut på en måte.

 

Hadde tatt en samtale på nytt med moren og skolen, og bedt om at noe blir gjort umiddelbart. At jenta har problemer skal ikke gå ut over din datter.

 

Du som snakker om at en skal være snill med jenta.. Skal en sette sitt eget barn til side for å ta seg av andre sine barn, som i tillegg er "slemme"? Denne jenta er jo ikke et småbarn lenger heller, og jeg kan godt forstå at jenta til HI ikke vil ha henne hjemme hos seg.

[Gjest]

(jeg som skriver om å være snill og inkluderende)

 

Nei aikido, jeg mener iike at HI skal sette sitt eget barn til side. Jeg mener at HI skal prøve en inkluderende tilnærmelsesmåte på problemet, ikke en ekskluderende.

 

Med problembarnet hjemme hos seg selv vil HI kunne observere og agere dersom det trengs - vi vet ikke hva som feiler jenta, mulig at det bare er mangel på oppdragelse fra en "sliten mamma" [uegnet mamma]. Om ikke annet så blir HI og datteren hennes bedre kjent med problembarnet og omvendt, noe som jeg tror gavner begge skolebarna, uavhengig av eventuelle diagnoser PPT / BUP kommer med.

 

 

[Blubblubb]

Jeg er enig med Moe, jeg. Dette handler ikke om å sette sitt eget barn til side, men å fokusere på det viktigste målet - å stoppe plaginga av jenta.

 

De har allerede forsøkt å ta det opp med mor og med skolen, og det bør de selvfølgelig fortsette med, men det ser jo ikke ut til å hjelpe. Vi kan godt være enige i at dette er skolen og "problemjentas" foreldre sitt ansvar, men man kommer ingen vei med å fortsette å insistere på at det er noen andre som skal gjøre noe når det ikke hjelper. Skal man kunne ta vare på egne barn må man iblant også ta seg av andres barn.

 

Jeg tror det kan være verdt et forsøk å la henne komme mer på besøk. Da har du også kontroll på hva som skjer. Barn blir ikke snillere av å bli utestengt, tvert imot. Kanskje vil nettopp det å bli inkludert gjøre at hun slutter å plage datteren din? Noen ganger kan plaging være et hjelpeløst uttrykk for at man egentlig vil være sammen med noen.