Samvittigheten min dreper meg!

[Anonym bruker]

Jeg går sykemeldt i lange perioder og er sjelden på jobb, og når jeg er på jobb så føler jeg meg uglesett.... Det er en annen jente på jobb som også er gravid, men hun har ikke vært borte en eneste dag... Så føler meg veldig sammenlignet... Måtte bare lette hjertet litt...

[Anonym bruker]

Kjære deg!

 

Du er ikke alene. Jeg føler veldig med deg. Har det helt likt. Problemet er bare at jeg vil jo jobbe, men har rett og slett ikke sjans. Formen er så altfor dårlig. Men jo føler meg helt klart "uglesett" og sammenlignet med alle gravide som ikke har et eneste problem.

 

[Anonym bruker]

Forstår deg så alt for godt!

Det er 5-6 andre jenter på jobb som også er gravide.

De jobber som bare det og har tilsynelatende ingen problemer.

Jobber i en bransje hvor det er forventet at man er veldig karrierefokuserte og at man jobber mye overtid. En av de andre gravide sa til en venninne av meg:" jeg er jo også gravid og det er jo litt slitsomt, men jeg skulle nå alltid klart å dra min del av lasset"

 

Blir såret når slike ting blir sagt... syns at man kan vise litt mer forståelse for at ikke alle svangerskap er like.

[Anonym bruker]

Jeg kjenner til det. :o/ Har endel sykdommer, som gjør at et svangerskap kan bli ganske komplisert. Var 60% sykemeldt før jeg fikk vite at jeg var gravid, nå er jeg 100% sykemeldt (er ca 8 uker påvei). Jeg har ikke samvittighet til å gå hjemme, men sjefen min har sagt at jeg må ta godt vare på meg selv (han er faktisk mann...men det hjelper vel at han har 4 barn). Det lette litt på samvittigheten. Men jeg følern meg som en skikkelig hypokonder. :o/

[novembergutten:)]

Jeg å har nå tilfeldigvis i mitt "korte" liv til nå erfart allerede to graviditeter når jeg har jobbet for to forskjellige arb.givere, og måtte ta opp temaet to ganger med håp om hvordan det blir mottatt... Den første gangen gikk jeg på skole , så teller ikke med den, men jeg fullførte med 4,2 i snitt så det gikk jo greit:) første arb. giver ble sur, og hver 4 uke jeg kom med sm fra legen måtte jeg møte samme personer og stort sett hyggelige, men alltid de som ser på deg med lupe og mener sitt!! Og- det må de jo bare gjøre, tenker jeg i ettertid. Denne gangen er jeg 8 uker når jeg ble s.m av legen og nå i uke 12-13, det ut som om jeg blir sykemeldt ut svsk nå også sånn som det utvikler seg med kvalmen ect. POENGET er, vet hvordan det er om det er noen trøst :-P og det er .@*%+£ tungt i nuet, men man "glemmer" litt med tiden.. Og det er alltid noen som nevner "hun som ikke var borte en dag, før hun ble tatt ut i permisjon 3uker før termin...kjipt for oss som ikke kan noe for at vi er laget annerledes når vi er gravide!! Noen fler som kjenner seg igjen!?? (pooooh, langt dette...)