Gå til innhold

Jeg er så heldig!!


Anbefalte innlegg

Hver gang jeg er innom dette forumet her, blir jeg slått over hvor mange damer er sammen med menn som er ytterst udugelige!

 

* En drikker seg sanseløs flere ganger i uka og skremmer ungene

* Flere er tydelig utro, ikke en men flere ganger

* Noen bryr seg ikke om ungene i det hele tatt og mor lever som alenemor i et forhold

* Noen bruker narkotika og lar dette gå ut over familie og arbeid

 

Da har jeg ikke telt med de som ikke bare er udugelige, men som er direkte slemme og en fare for seg selv og familien sin!

 

Jeg sitter og priser meg lykkelig hver gang over min snille, intelligente og tvers igjennom gode mann! Han kan til tider være noe lat, men hey, det kan da jeg og! Han er traust og en fantastisk far, en super partner på alle plan og vi jobber godt sammen i Familien AS.

 

Videre syns jeg det er pokker så trist å lese om alle disse damene som lurer på hva de skal gjøre i den og den situasjonen. De er tydeligvis klar over at far ikke er noen god rollefigur, men pga eget dårlige selvbilde, blir de værende hos ham, rett og slett fordi de ikke tørr å gå eller tror at de kan finne noen som behandler de noenlunde ok!

 

Jeg er så heldig!!!

Lenke til kommentar
https://forum.klikk.no/foreldre/topic/142967839-jeg-er-s%C3%A5-heldig/
Del på andre sider

Fortsetter under...

Hei!

 

Akkuart det samme har slått meg også og jeg har vurdert å skrive et lignende innlegg som deg.

Det er så utrolig mange damer som har udugelige, utro menn. Enten vet de ikke hva de gjorde sist natt, ellers så har mannen gjort en annen gravid, eller så har de problemer med å akseptere venninnene hans osv. osv...

 

Oh my god mannen min må være en engel. Han har ikke jentevenninner han, og OM han hadde hatt det hadde jeg stolt 100% på han. Han interesserer seg ikke for å se på noen andre enn meg en gang, og forteller meg hver dag hvor høyt han elsker meg. Viser meg det også, hver dag! :)

Jeg får nye blomster på bordet før de gamle dør, vi har vært gift i to år! Sier jo litt om han da...

 

Så ja, HI. Vi er heldige!! ;)) Og siden de MÅ fortelle oss om alle sine ulykkeligheter, så må da vi få lov til å fortelle om lykken vår, eller? :)))

 

Annonse

11:42 - den med at man IKKE ender opp med en manne med psykiske problemer osv kommer under HELDIG! Det jeg mener med at man tenker over hvem man får barn med er at det virker som om det faktisk er noen som får barn med menn som allerede har problemer! Vet ikke om de tror de skal redde dem eller noe. Jeg dømmer fremdeles ingen.

Man vet aldri hva livet bringer.

Det er visst ikke aksept for å snakke om hvor positive og gode mennene våre er, når det er noen andre som ikke er like heldige kan det virke som.

 

Selvfølgelig vet jeg at folk kan få problemer også ETTER at de har fått barn, men det er ikke de jeg sikter til. Jeg snakker om menn som er, har og kommer til å forbli udugelige, noe kvinnene er klar over. Jeg sikter til de kvinnene som blir hos en mann som har en kjærlighet i livet, nemlig seg selv. Jeg har også åndsevner nok til å se at noen ganger får man barn uten å kjenne partneren godt nok på forhånd, men for guds skyld, er mannen så blåst i hodet som mange her inne skriver inn om, hvorfor forbli sammen med ham?!? Dere må jo selv se at det er mer skadelig for barna å vokse opp sammen med denne mannen og konfliktene i et skadeskutt forhold fremfor at mor tar ansvar og går i fra ham?

 

Jeg er ikke ute etter å dømme noen, jeg kjenner ikke hele historien uansett. Jeg ville bare utrykke hvor heldig jeg er som har en snill mann med litt vett mellom øra :)

 

HI

Du er heldig, og kanskje litt fornuftig. Kan være ærlig nok til å innrømme at den eneste grunnen til at jeg ble sammen med mannen min, var dårlig selvtillit - jeg trodde ikke noen andre ville ha meg. Men hadde dere visst hvor vanskelig det er å forlate en mann som man har barn med...

Tja, Jeg stolte på mannen min i 20 år jeg. Og med god grunn. Han VAR trofast. Priste meg lykkelig over å ha nærmest den eneste mann i verden som var verd å stole på.

 

Så ble det min tur...

 

Så nyt det mens dere kan, men vær forsiktig med å føle dere SÅ priviligerte at dere nærmest kan se ned på andre "stakkare".

 

Ting forandrer seg fort.

Og en ting til: jeg vet ikke hvor du har det fra at det ikke er akseptabelt å skryte av mannen sin. Det inntrykket har iallefall jeg. Derimot har jeg inntrykk av at det er lov å rakke ned på kvinner som lever i dårlige forhold, for så å si at de er dumme som blir i det forholdet. Noen ganger kan det være bedre å bare gi en trøsteklem og vise at de har iallefall noen på sin side. Det er så mange, spesielt dibbere, som har fasiten på alt.

Annonse

12:10

 

Det er nok beintøft! En står alene om et større ansvar enn en noengang kunne forestille seg, alene om sorger, skrubbsår og smil. MEN hvis en først har gått i fra et forhold med en slabedask til å være kun deg selv og barnet, kan jeg også forestille meg at å få det til gir en enorm selvtilfredstillelse! At du greide deg, at du kan! Men ja, som sagt, det er nok beintøft i begynnelsen.

 

Du skriver at du ble sammen med din mann mest pga dårlig selvtillit, dette vitner om en stor dose selvinnsikt. Håper du har funnet noen som virkelig fortjener deg :)

 

HI

En bør etter min mening aldri rakke ned på noen som har det tøft uansett :)

Men mange av de kvinnene som får gode svar fra snille kvinner velger jo klart å ikke høre på de, men fortsetter å skrive inn hit om dere ubrukelig forhold. Det får meg til å lure på oppriktigheten bak anonymknappen, men ikke til å dømme vil jeg si.

 

HI

12:15

Hadde livet kommet med en fasit tror jeg ikke vi hadde utviklet oss noe som helst ;) En må gå i oppoverbakker for å nyte nedoverbakkene :)

Men som tidligere poengtert, bare en fortsetter å gå kommer en videre, nytter ikke å bli stående på samme plass og håpe at ting ordner seg..

12:10 - jeg føler sånn med deg! Jeg kunne godt skrevet dette innlegget selv. :-( Det var ingen andre som ville ha meg, og det skjønner jeg ikke, men han ville og jeg tenkte det var "now or never". Husker jeg lurte før bryllupet om jeg burde avlyse det hele, men synes det hadde vært så flaut. Og nå er det to barn i bildet... Det er ikke det at han er direkte slem mot meg, men han viser aldri at han er glad i meg og elsker meg. Han forsørger oss, han drikker ikke, røyker ikke, har ingen andre på si - bare at han burde aldri giftet seg heller. Han vil helst være alene, glemme at vi er en familie; gjør aldri noe med oss som familie.

 

Det er jammen ikke lett å bare dra fra ham når det er barn i bildet, og når alt ellers "fungerer" (ikke utro, ikke sløser bort penger, ikke alkohol, osv). Jeg synes også HI er heldig, og jeg synes hun kan godt skryte av det. Skulle bare ønske det var meg....

 

En god og varm klem til deg, 12:10, fra en annen i en lignende situasjon.

Jeg er så enig!

Er ofte jeg er her inne og tenker at jeg må ha hatt utrolig flaks, som fant verdens beste mann;) For det kan jo virkelig virke slik utav alle "udugelige,late menn" innleggene her. Men det gjør ihvertfall at jeg setter enda mer pris på han, og ikke minst forteller han det en gang ekstra for hver gang jeg leser sånne historier her inne:)

Selvfølgelig kan ting skje etter man har fått barn, f.eks at mannen blir alkoholiker. Men: ingen sier at man må fortsette bo med en alkoholiker, for meg hadde det definitivt vært grunn å flytte straks.

 

Mange her inne som klager over sine udugelige menn har nok fått barn altfor fort i forholdet, dvs uten å kjenne mannen godt nok.

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...