Flere som er litt nedfor om dagen?

[Tira]

Det er så rart. Jeg gleder meg til lillen kommer. Har termin 18 mars, men syns det er så lenge til og i tillegg det skjer så mye hele tida at jeg ikke klarer å følge med. Vi har flyttet ut, flyttet inn, oppdaget vannskader på badet, fått takst på skader til 188.000 av takstmann 1, skader til kr 0 av eierskifteselskapets takstmann, så der blir det klagesak, vi har måttet bruke hver ledige krone på dette helvetes badet bare for å kunne bruke det, følgelig mangler vi mye til babyen skal komme (sånne basice ting som dyne, sengetøy, div klær osv, sånt man faktisk trenger). Jeg har sydd masse selv, redesigna til den store gullmedaljen så knerten skal ha det meste alikevel, men jeg begynner å bli himla sliten av å dra i endene for å tvinge dem sammen og på toppen av det hele fikk vi greie på (ved en tilfeldighet fordi vi byttet sykehus) på torsdag at jeg har en infeksjon i kroppen som antagelig har gått over til knerten og nå går jeg på medisiner for å styrke han til fødsel som ikke bør komme sånn med det første nettopp pga hans immunforsvar. Humper rundt her med bekkenløsning og føler meg som en hval og tårene ligger klare og bare venter på enhver unnskylding for å komme tytende ut. Føler meg helt latterlig. Stakkars knerten! Jeg prøver hardt å fokusere på det aller viktigste og det er gutten i magen. At han skal ha det best mulig, at han snart kommer selv om tiden er lang og at hver dag han bor i magen min som jeg får tatt medisiner er kjempebra for han. Jeg gleder meg til han kommer. Jeg bare syns alt annet suger akkurat nå... (dagens klagebrev ja...).

 

Flere som er litt nedfor nå mot slutten? Er førstegangs og føler meg håpløs...

[sisten]

Hei tira:-) forstår godt at dette blir litt mye for deg, spesielt nå når du er gravid. Du har litt stressfaktorer i livet ditt nå som spiller inn i tillegg til at du er gravid. Det er veldig travelt å drive på med flytting undrer svangerskap, jeg flyttet selv inn til samboer i begynnelsen på dette svangerskapet. Vi venter en gutt 18 april og har 3 jenter fra før, jeg 2 og han ei fra før:-) mye å etablere for meg her da jeg ikke føler meg særlig hjemme her og trives ikke. Vanskelig å gjøre klart "rede" til babyen kommer. Samboer jobber minst 12 timer hver dag og dette sliter på, har bekkenløsning så sliter med søvn og smerter. Jeg er gretten og nedfor for tiden men håper og tror at dette kommer seg når våren titter frem og lillegutt kommer til verden. Kansje samboer fár litt mer tid til å være hjemme:-)

 

Det var jo bra de fant ut at du hadde infeksjon at de får behandle det, men skjønner du er bekymret. Slipp litt på trykket og la tårene komme :-) det er lov å være lei seg, men du har noe godt i vente:-) Å bli mamma er stort, håper du får samlet deg litt på slutten :-)

Klem fra meg :-)

[Tira]

Takk for fine trøstende ord! Høres ut som om du har nok å henge fingrene i selv også. Vanskelig å bo ett sted man ikke trives! Det slipper ihvertfall jeg etter at vi flyttet. Eneste er det med badet. Håper det løsner litt for oss begge etterhvert. Lykke til med alt:)

[Mini84]

Huff, det høres ikke bra ut. Synes ikke det er det spor rart at du er litt nedfor og sliten.

 

Jeg har en dårlig periode selv. Er så lei av å ikke kunne gjøre noe som helst pga bekkenløsning/låsning, den blir bare verre og verre. Det virker ikke som om folk skjønner hvor vondt jeg har heller, de maser og maser om at jeg skal bli med på ting. Det er jo ikke sånn at jeg ikke VIL, og det er jo ikke gøy å sitte her alene.

Ikke blir det noe søvn heller. Har prøvd absolutt alt mot halsbrannen, men ingenting fungerer. Føler at jeg kveles hver natt.

 

Har hele tiden følt at jeg hadde sånn noenlunde kontroll på det meste, men nå har vi fått vannlekkasje på badet pluss at bilen har dødd. Føler meg mislykket som ikke kan jobbe, ikke kan vaske og rydde osv.

 

Jeg er også førstegangs, og selv om jeg er rimelig vant til barn føler jeg nå at jeg har begitt meg ut på noe jeg ikke kommer til å mestre. Når jeg får sove har jeg mareritt om at jeg gjør alt feil med barnet. Jeg vet jo ikke en gang hva man kler på en april-baby. Ull liksom? Må jeg ha pose, holder det med dyne? Hva om jeg ikke får til å amme?

 

Når det er sagt, så syns jeg ikke at jeg har grunn til å klage når jeg leser innlegget ditt. Synes det høres ut som om du allerede har klart deg fint gjennom flere vanskelige situasjoner. Håper alt ordner seg og at lillegutten holder seg der inne så lenge det trengs! Klem til deg.

[Tira]

Ummm... det der hørtes heller ikke akkurat fett ut! Har også hatt runder med panikk når det gjelder om jeg skal få til å ta vare på babyen skikkelig. Hva vet jeg liksom?! Heldigvis skrur hodet mitt av den panikktanken i mange dager i strekk innimellom. Håper vi får bra med tips på sykehuset for å si det sånn.

 

Man blir nedfor av å ikke kunne være med på en dritt fordi kroppen streiker, hodet vil jo gjerne være med alikevel. Jeg blir ihvertfall halvsprø...føler meg isolert.

 

Er glad halsbrannen ga seg hos meg. Fikk tips her inne om å spise noen mandler og å drikke vann med sitrondråper i. Den sitrondelen syntes jeg hørtes sprø ut, for halsbrann blir SÅ mye verre av sitrusfrukt og juice og sånn, men er man desperat nok prøver man alikevel og det funket som jernet for meg ihvertfall. Fant ut senere at mandler er basiske og at sitron visstnok reagerer med magesyre og blir det den og... aner ikke jeg men det funka hos meg (med mindre jeg spiste for mye mandler eller hadde i alt for mye sitron....sukk...alt med måte).

 

Håper dere får orden på bad og bil. Det er så slitsomt når ting ikke virker som de skal. TRenger ikke det oppå det andre liksom!

[sisten]

Det ordner seg nok Tira, når ungen kommer så mestrer du det mye bedre enn du tror :-) Snakk med dem på helsestasjon så veileder de deg om du ønsker det. Er litt frynsete i begynnelsen som nybakt mor, men det faller naturlig etterhvert:-) var bekymret jeg også da jeg ventet nr 1. Nå har vi snart 3 jenter og 1 gutt her i huset:-)

[bokormamma]

Jeg tror alle har en eller annen deopressiv periode i løpet av svangerskapet. Jeg har i alle fall hatt det alle tre gangene, over mer eller mindre viktige ting. Denne gangen kom knekken for et par uker siden. Og det var skikkelig irrasjonelt...

 

En skikkelig gladbegivenhet, en kompis av meg kom ut med et veldig etterlengtet og bra album han har jobbet med i mange år, ble snudd til en skikkelig depresjon for meg. Samtidig som jeg er kjempeglad for det han har fått til, minnet albumet meg om alle vennene jeg har mistet kontakt med etter at jeg ble mor og flyttet "hjem" fra hovedstaden for fem år siden. I flere dager bare gråt jeg over vennene jeg savnet. Samtidig kjemper en felles venn av denne musikeren og meg mot kreft og jeg er kjempebekymret for ham. Og når en ting trekker en ned kommer som regel alt annet etter: Plutselig deppa jeg skikkelig over at jeg føler meg ensom her, at jeg ikke får gjort noe med karrieren min ettersom ungene er kommet tett og ble drittsur på mannen min for at han opplever spennende dager med masse framgang, mens jeg humper rundt med bekkenløsning, et hjerte som ikke virker og to unger som sliter meg ut fullstendig. For sikkerhets skyld har toåringen bestemt seg for at han bare liker pappa om dagen, og hyler hver gang pappan drar på jobb... og hylinga varer til pappa er tilbake.

 

Sukk, plutselig føler man at alt tårner seg opp... Trøsta er at det går over og at babyen snart kommer og kaster lys over tilværelsen din:-)