Kan et forhold virkelig fungere hvis man er helt forskjellig, og har lyst til å gjøre totalt forskjellige ting i livet?

[Anonym bruker]

Jeg begynner å tvile på forholdet til meg og samboer.

Han vil ikke annet i livet enn å bo i den samme byen, med de samme vennene, i den samme jobben. Se fotballkamp tre ganger i uken, og helst ut å drikke seg full på den samme plassen hver lørdag. Han vil ALDRI gjøre noe annet.

Jeg vil ikke at barnet mitt skal vokse opp med en slik far. Men, jeg elsker ham..

Jeg derimot, vil flytte, ta en planlagt høy utdanning, reise masse, og være mye ute i naturen. Vi vil totalt forskjellige ting.

Off hva tenkte jeg da vi ble sammen.. Vi skal ha barn i løpet av 4-5 uker, så jeg er innstilt på å tilbringe resten av livet mitt med ham.

Er det realistisk?

[Anonym bruker]

Kan det stemme at dere er unge og kanskje i begynnelsen av 20 årene? Han virker kanskje litt umoden og ung i sinnet. Får håpe han vokser det av seg. Du bør jo uansett ikke la ham stoppe deg fra å virkeliggjøre dine drømmer om utdannelse, turer i naturen osv. Utfordre ham og sett krav til ham, prøv å få til å møtes på midten. Mange menn modner når de får barn eller når de nærmer seg 25-30 årene... Hvis dere elsker hverandre så er det ihvertfall viktig at dere snakker om hva dere vil i livet og prøver å finne en vei som begge kan gå.

[Anonym bruker]

Du har helt rett. Vi er unge. Noen vil si for unge.

Jeg er 19, han er 25. Og ser ikke ut til at han har noen planer om å vokse opp. Han drømmer om å tilbringe resten av livet sammen med kompisene fra barndommen i skateparken.

Jeg flytter om 2 år for å ta min utdannelse, så han stopper meg ikke på noen måte:) Jeg venter bare på å se om han vil følge etter oss eller bli boende. Jeg håper selvfølgelig på det første.

HI

[Anonym bruker]

Dere er unge, men dere har jo hele livet framfor dere. Godt at du ikke vil la ham stoppe deg fra å ta utdannelse og sikre en trygg fremtid for barnet deres. 2 år gir ham jo litt tid til å tenke over om han vil følge med på lasset. La oss håpe det. Jeg traff samboer og barnefar da jeg var 20 og han 21. Selv om vi ikke fikk barn før en god del år senere så husker jeg at det gikk lenge før han fant ut hva han ville gjøre med livet sitt. Jeg var mer målbevisst, tror vi kvinner ofte er det. Han fant ut av det til slutt og har en flott karriere nå og har modnet med årene så det er håp. Hvis din samboer er 25 nå så er det nok heller ikke lenge før en etter en av kompisene begynner å starte familie og da blir det ikke så gjevt å dra på byn hver helg lenger heller:-)

 

Hilsen 00:20