Så sinnsykt sint nå. Angående abort!

[Anonym bruker]

Min bror klarte kunsten å gjøre ei jente gravid etter at de hadde kjent hverandre i kun alvorlig kort tid. De bestemte seg for å beholde desverre. Og skal liksom satse. Begge er i det vi kan kalle tvilsomme livssituasjoner (uten at jeg orker å si noe mer om det) og bor ganske langt fra hverandre (hun skal flytte til han er meningen). De har visst om denne graviditeten siden uke 3 eller noe. Bekreftet ved ultralyd. Og nå, 14 uker på vei, har de plutselig begynt å vurdere abort?!?! Vet de må søke, men uannsett. Hvor dum er det mulig å bli? Hvorfor la dette barnet bli så "ferdig" før man begynner å tenke på det? Jeg er rystet og kvalm, selv om det var dette jeg håpet ble å skje i utgangspunktet.

 

Uff, skulle ønske man kunne riste vett i skallen på folk av og til. De er på ingen måte i stand hverken økonomisk eller på noen andre måter i stand til å ta vare på et barn. Og det har de visst hele tiden.

 

(Skulle gjerne utbrodert om både det ene og det andre som gjør dette til en FORFERDELIG situasjon, men kan ikke det med hensyn på anonymiteten deres)

[Anonym bruker]

Mener ikke å være frekk her, men for barnets sin del så er det kanskje like greit?

[Anonym bruker]

De kan jo adoptere bort ungen? Abort er ikke eneste utvei..

 

Skjønner at du er sur for dette. Har ei venninne som tok abort i uke 16 samtidig som jeg var gravid. Har ikke så gode følelser for det der den dag i dag...

[Anonym bruker]

signerer 22:47

[Anonym bruker]

Ja er heeeelt og fullt enig i at det er det beste hvis hun tar abort. Jeg håper bare at hun gjør det nå. Er sint fordi de har ventet sååå lenge (

 

Hvor tankeløs er det mulig å bli?

 

HI

[Anonym bruker]

22:47

 

Hva?? Like greit..? Nå er det et foster det er snakk om, ikke "bare" et embryo!!! Blir sjokkert over å høre hvor lett folk tar på abort!

 

HI : Må man ikke ha "en god grunn" for å få innvilget abort etter uke 12?? De skulle hatt seg en smekk begge to spør du meg!

[Anonym bruker]

er ikke dere som står der og tar abort. for de som venter så lenge er det like ille i uke 5 som i uke 15. er dems barn uansett. så ikke tro de tar lett på det. ahdde de tatt lett på det hadde de gjort kort prosess tidlig i svangerskapet. de er vel i en så bedriten situasjon at selvom de egentlig ikke klarer abort så "må" de ta det. og da er det irrelevant om det er uke 5 eller 15. og syns faktisk synd på dem som må føde et barn de tar abort med. huff, tenk å være i en så ille situasjon. stakkar folk.

 

(jeg har forresten aldri tatt abort, men mistet i dødfødsel, noe som jeg er helt knust for, så forsvarer ikke mine handlinger med dette svaret om noen skulle tro det.)

[Anonym bruker]

Jeg tar ikke lett på abort, men når jeg hører om "foreldre" som i uke 14 vurderer abort så tenker jeg at disse menneskene burde ikke bære frem et barn og bli foreldre. Og for barnet sin del så er kanskje alternativet bedre når ting er som det er?

Mener så absolutt ikke å høres hjerterå ut. Det var ikke meningen.

 

22:47

[Anonym bruker]

Ja, jeg er helt enig i at de skulle ha hatt en smekk! Minst! Gjerne noe litt verre egentlig. Det er heeelt forferdelig. Men hva kan jeg gjøre? Han er en godt voksen mann nå, broren min.

 

Jo, men må ha god grunn, så jeg er "spent" på om de får abort- Men jeg vil tro det, hvis de er ærlige om hvor de er i livet og hvilke "tilstander" de er i..

[Anonym bruker]

Selv om det er min egen bror, synes jeg OVERHODET ikke synd i dem. De har visst om graviditeten siden de bare var en fostersekk med en prikk i.

 

De visste da akkurat like mye som de vet nå, men istedet for å ta abort da, har de latt denne lille saken vokse seg til en mini-baby med fingrer og tær... Nei nå begynner jeg å gråte igjen.

 

Det er kun mitt mini-tantebarn jeg føler meg i denne saken!

Mener heller ikke være hjerterå, men sånn er det faktisk.

 

HI

[Anonym bruker]

foreslå at du kan adoptere barnet da om du virkelig bryr deg så mye.. kanskje de har innsett at de ikke klarer å ta vare på barnet allikevel og velger abort. klarer du å ta vare på det så spør om å adoptere det eller la de ta abort...

[Anonym bruker]

Har faktisk vært innom tanken, men etter å ha bært et barn frem selv vet jeg at hun/han aldri kommer til å klare å gi det fra seg om det skulle bli født. Jeg er bare redd at han ikke bli å få ha kontakt med det uannsett da et brudd mellom de to er uungåelig.

 

HI

[Anonym bruker]

åsså? hva om hun ikke klarer å gi det fra seg? da beholder hun det jo og barnet slipper å miste livet.

[Anonym bruker]

Ja, men hadde du visst hvilke livssituasjoer de er i, hadde du også visst at sjangsen for et godt liv, er forsvinnende liten.

 

Men under har skjedd før.

 

HI

[Anonym bruker]

ja g det er kanskje det de vet også? og med mye frem og tilbake og med tungt hjerte (hadde det vært med ett ltt hjerte så hadde de tatt det for lengst), så har de innsett at abort er eneste rette.

[Anonym bruker]

Så fryktelig! Får virkelig håpe at de "vokser opp" i svangerskapet (hvis de ikke får ta abort) og at de ser hvor vakkert barnet er! Sender deg en klem jeg HI! Barnet vil iallefall få en god tante hvis det blir bært frem

[Anonym bruker]

vil nok få gode foreldre også.

[Anonym bruker]

hvordan kan du si det NN 23:36? Det finnes tusenvis av barn her i landet som har fullstendig ubrukelige foreldre. Og HI kjenner nok sin bror ganske godt, det er en grunn til at hun i utgangspunktet ønsket at de hadde tatt abort... Dummeste jeg hører er at ungen sikkert vil få det bra, når så mange barn vokser opp i fosterhjem...

[Anonym bruker]

jaja vakke jg som sutra over at de skulle ta abort i uke 14. det var HI.

[Anonym bruker]

Jeg "sutra" over at de venta helt tl uke 14 når de har visst det siden uke 3.

 

HI