Uff, jeg må nok komme tilbake hit igjen :o(

[Heira☆]

Vi var så heldige å bli gravide på første private forsøk (Hausken Klinikken)

Gleden var stor når vi fikk se det lille fosteret i uke 7. Kom tilbake for ny ul i uke 12, og da fikk vi beskjed om at noe var galt, babyen hadde store væskeansamlinger rundt hodet. Blei sendt rett til sykehuset for ny ul samme dag. Der trodde de det kunne være noe som heter Turner syndrom. Uka etter var det å ta forstervannsprøve. Var inne til ul en gang i uka etter det. Etter 4 uker fikk vi beskjed om at det ikke var Turner syndrom. Men ødemene rundt barnet var bare blitt værre.

Blei sendt rett til Trondheim til spesialister der. De kunne ikke si oss akkurat hva som var årsaken til dette. Vi hadde rett og slett maks uflaks, hvis man kan kalle det der. Men beskjeden var den samme vi hadde fått siden uke 12, at barnet ikke kom til å klare seg.

Så i uke 19 avbrøyt vi svangerskapet. Det er det værste jeg noen sinne har vært med på!! 18. feb fødte jeg en liten gutt. Vi hadde jo sett på ul at han hadde store væskeannsamlinger bak hodet, og vi så det godt når han blei født også. Også lignet han så fælt på gutten vi har fra før. Uff, det var så trist. På fredag bar vi han til graven.... Uansett hvor små eller store de er, så er det ikke meninga vi skal overleve våre egne barn

 

Mulig det er litt tidlig å tenke på, men vi har 6 egg igjen på frys. Og vi er jo ikke akkurat ungdommer lengre, så vi kan ikke tenke så veldig lenge heller før vi går i gang igjen....

Men vi lever ennå i håpet. En må jo bare det, vi som holder til her inne...

[blåmeis:)]

Så utrolig trist å høre, Heira. Tenker på dere...

[shalin]

Uff så utrolig trist:-(( Er jo ikkr så mye man kan si en en sånn situasjon,men sender iallefall en trøstende klem. Jeg har selv mistet så jeg vet hvor vondt det er,både psykisk og fysisk.

Jeg tror det er bra at du greier å se fraomover igjen,og at du tenker på neste forsøk,viktig å gå videre på ting som er veldig vondt. Ønsker deg masse lykke til videre,nå vet du jo at dere kan få hjelp via prøverør,og det er jo godt å vite. masse lykke til framover:-)

[joly74]

så utolig vondt og tøft dere må ha det... tror man må ha vært i den situasjonen for å forstå hvor vondt det er...

Vi er alle forskjellige med det er kanskje ikke så dumt å tenke på en ny runde igjen? Kanskje det vil hjelpe å ha fokus på noe som ligger litt fremover?

Vanskelig å komme med trøstende ord, men sender hvertfall mange gode klemmer.

[Håpefull38]

Huff, for en forferdelig trist historie. Det må være helt forferdelig når man kommer så langt at man må føde den lille. Mange gode klemmer!

[MK73]

Uff, det var det fryktelig trist å høre :-( Husker da dere ble gravide.

 

Det er virkelig en tøff og vanskelig prosess dere har vært gjennom, og langvarig var det også. Godt at dere fikk en fin avslutning med gutten deres.

 

Håp er det absolutt for dere, og med så mange egg på frys har dere hatt god kvalitet. Det kan ligge flere gullegg i fryseren!

 

Når det gjelder oppstart så skjønner jeg at dere vil igang om ikke altfor lenge - men det er svært viktig å bruke litt tid til å håndtere det dere har opplevd, tror jeg. Jeg skjønner at du kjenner på alderen, men såvidt jeg kan se er du ikke mer enn 36? Uansett betyr et par måneder fra eller til ingenting. Fryseeggene blir jo heller ikke noe eldre. Det er også mye hormoner som skal ut av kroppen før den normaliseres. Det er viktig å vente til det fysisk også er helt klart for å prøve igjen.

 

Jeg ønsker dere lykke til med prøvingen - men håper dere får brukt nok til på dere selv nå i første omgang.

 

Go'klem til dere

[Heira☆]

Tusen takk for gode klemmer og tanker.

Jeg må være ærlig å si jeg følte det veldig urettferdig at dette skulle skje med oss. Ikke det at jeg ønsker dette for noen andre, men akkurat oss som ikke kan få barn på egenhånd. Har spurt oss selv hvorfor oss mange ganger, men det hjelper så lite det også....

 

Og MK73 jeg er "bare" 36 og mannen min er 45, så vi er jo bare ungdommene, i hvertfall i sinnet ;o)

Også har vi en ivf-gutt fra før. Og han er 4, så vi hadde jo et ønske om at det ikke skulle gå alt for mange år før vi kunne få et søsken til han.

Så vi får bare fortsette å håpe og håpe...

Dette vi har vært gjennom nå, har gjort at vi har kommet ennå nærmere hverandre. Og det er jo godt, for det kunne jo ha slått andre veien også.