Jeg er så sint! #¤%%/46

[Anonym bruker]

Bf her lever ungkarslivet fullt ut, drikker gjerne flere dager i uka når det passer han og tror tydelivis selv han kan velge når han skal stille opp på samvær. Jeg får mark av den egoistiske, selvsentrerte, barnslige idioten.

Han skulle ha samvær denne helgen med datteren sin men velger å avlyse fordi han har lovd en kar å stille opp på volleyballturnering og sikkert ta seg en fest til.

Vet jeg høres slem ut nå, men jeg har lyst å be han fraskrive seg alt ansvar. Han nekter å skrive under på en skriftlig samværsavtale, så det sier vel litt om interessen hans for datteren sin? Han bor flere timer unna, og sa i starten han skulle ringe hver dag for å si god natt til henne iallefall.. Men det skjer jo ikke. Jeg blir bare fysisk dårlig av han..

Kan jeg bare kutte all kontakt med han? Eller er det feil av meg? Jeg synes det blir helt feil at jeg skal strekke me langt for at de skal kunne ha samvær ( Har gjort det til nå), for så at han skal drite i det og selv bestemme når det kun passer for han at han skal komme.

 

Før dere sier det; JA jeg fikk barn med en idiot. Angrer ikke på mitt nydelige barn, men valget av far..

[Anonym bruker]

jeg har og hatt det slik... bf flyttet 40 mil unna. han skulle og ringe flere ganger i uken, skrive brev, kort osv... vel.... det kjer IKKE! han glemte å ringe på 3 års dagen hans for han var full.... han ringte ikke på n yttårsaften (husker ikke hvilket år) fordi han trodde ikke gutten var våken kl 12. svarte med at det var nyttårsaften heeeele dagen!!!

 

jeg var og veldig opptatt av at det burde være alt eller ingenting. men... til syvende å sist er det bf som taper på dette. ikke kutt all kontakten, det vi du bli straffet for senere. når barnet ditt blir gammelt nok, vil det bli glad for at i allefall DU gjorde det du kunne for at de skulle ha ett godt forhold... så får bf ( uheldigvis) ta følgene at dårlig innsats...

[Anonym bruker]

Takk for en konstruktivt svar. Jeg vil jo holde noe kontakt med han, men han vil KUN snakke om andre ting som ikke angår barnet. Han bor ca 40 mil unna. Jeg disponerer leiligheten min de få gangene han er her, og har tom tilbydt å betale bensintank og mat til han siden han påstår han er så sinnsykt blakk. Synes det er veldig gavmildt av meg, selv om jeg egentlig ikke hadde trengt å gjøre noen av de tingene. Han er altfor selvopptatt, synd det går utover barnet hans. Han er ikke moden nok til å ha barn.

Håper jeg finner meg et ordentlig mannfolk engang

[Anonym bruker]

nei, det skal så absolutt ikke være lett men ikke bryt all kontakt, la han "gjøre som han vil". du gjør det du kan og han gjør det han kan/vil... det er bare dumt å straffe han med å ta fra han all samvær...

[Gjest Morn du]

Om du tar vekk samværet, vet ihvertfall du og datteren din hva dere har å forholde dere til. Dumt å ikke kunne legge planer når du vet at han skal komme. De må vel brått avlyses etter hans humør.