Oppfølger til innlegget: "Hvordan skal jeg gå fram når jeg skal fortelle mannen min at enten så slutter han med hasjen, eller så tar jeg ungen og drar?" Jeg trenger desperat råd og hjelp!

[Anonym bruker]

Hei!

 

Det er jeg som har skrevet innlegget "Hvordan skal jeg gå fram når jeg skal fortelle mannen min at enten så slutter han med hasjen, eller så tar jeg ungen og drar?" Vel, dette var en tråd jeg startet for over et år siden, og jeg fortsatte litt på den nå rundt nyttår. Nå har det gått enda litt lenger tid, og i begynnelsen av februar tok jeg faktisk med meg datteren min og reiste!!! Grunnen til at jeg gjorde det var enda en episode med politiet. Og det ser ut som det som skulle til for at mannen min skulle våkne var at jeg tok med meg jenta vår og dro. Nå har jeg vært borte i snart 4 uker, og jeg føler at det er på tide å ta en avgjørelse. Mannen min gir også uttrykk for det. Han er frustrert så klart, og veldig forvirret. Han aner jo ikke hva jeg kommer til å gjøre - og det gjør egentlig ikke jeg heller. Så jeg trenger litt råd. Er det noen som har vært i denne situasjonen? Ja, det vet jeg det er, men kan dere hjelpe meg?

 

Hvordan skal jeg kunne stole på at mannen min nå er ute av "miljøet", at han ikke har noe i huset vårt eller på eiendommen vår? Det verste er ikke om han sprekker og tar seg en joint, men det som har vært den største frykten hos meg er om han tar det med seg inn i huset slik at ungene kan finne det. Dessuten, da har også politiet en grunn til å komme, og jeg nekter å oppleve noe sånt igjen. Det er meget ubehagelig.

 

Han lover meg på tro og ære at han nå er helt ferdig med dette. Han gråter og vil ha oss hjem igjen. Han vil finne tilbake til det livet vi hadde for noen år siden. Og jeg tror på han når det gjelder det, men kan jeg være trygg på at jeg og min datter er trygg i huset vårt?

 

Noen med erfaringer som vil dele?

 

Jeg sliter en del med dette pga mine foreldre også. De gir klart uttrykk for hvordan de føler her, og det blir ekstra vanskelig for meg når det er dem jeg bor hos nå for tiden. Det er ikke så allright å sitte og se på at de gir så sterkt uttrykk for at dette er så vanskelig for DEM. Og hvorfor skal dette være vanskelig for DEM? Jeg forstår at dette er en bekymring for dem også, men det hjelper ikke meg at de viser meg så tydelig at DE har det så vanskelig. Ærlig talt, det er JEG om MIN MANN som har det vanskelig!

 

Jeg har egentlig bestemt meg for at jeg VIL tilbake til mannen min, men jeg er redd for reaksjoner rundt oss, pluss om jeg kan stole på han eller ikke. Men så lenge jeg ikke er hjemme, så har jo ikke han mulighet til å bygge opp noe tillitt igjen heller, ikke sant? Han får ikke bevist noe for meg så lenge jeg holder meg borte.

 

Jeg fikk lese en mail han hadde sendt til bestekameraten sin, og i den mailen gir han uttrykk for hvor stor idiot han syns han er, at han ikke skjønner hva han tenker med osv. Og han legger klart fram hva han ønsker med livet sitt - og det er OSS, meg og barna!

 

Det var veldig allright å få lese denne mailen, for da vet jeg hvertfall at han er ærlig i forhold til hva han ønsker med livet sitt. Problemet mitt er bare om jeg kan være trygg på at jeg og barna er trygg i huset vårt. Finnes det noe grunn for politiet til å komme? Vil de finne noe hvis de ransaker huset? Egentlig - hvis mannen min er ute av miljøet - så burde det ikke være noen grunn til at de skal komme i det hele tatt. For da vil det ikke være noen som tar kontakt med han, og dermed ingen fare for at politiet skal komme. Og hvis han fortsetter å holde seg rusfri, så vil han heller ikke dra til steder hvor han får kjøpt hasjen, og da vil han heller ikke komme til å sette seg selv i en situasjon hvor politiet kan dukke opp. Ikke sant? Men hvordan skal jeg klare å stole på en rusmisbruker? Jeg vil så gjerne, men vet innerst inne at jeg ikke kan det. Det er bare det at jeg har så lyst til å gjøre et siste forsøk. Han er pappan til min nydelige lille datter, og han er utrolig flink med både henne og sin egen sønn. Derfor vil jeg så gjerne at vi skal klare å bygge opp familien vår igjen.

 

Hva tenker dere, damer! Kan dere være så snille og hjelpe meg! Jeg har et stooooort dilemma her!

[Gjest]

Hei, jeg skal prøve å svare så kort og klart som mulig:

- Jeg synes at du har absolutt gjort en riktig avgjørelse ved å flytte ut, bra for deg! MEN om du flytter tilbake eller "tar han tilbake" med en gang så sier du indirekte at det han gjør er greit og at du tillater det. Du må først tenke på barnet ditt deretter dine egne behov. Om du har behov for en venn og en person som holder deg om natten så har ikke barnet ditt behov for slik innvirkning som faren til barnet ditt kan ha på nåværende tidspungt.

 

Jeg synes du skal hive han ut av huset, si at dere venter på han til han er rusfri og går til behandling eller får hjelp regelmessig. Han må også vise at han har brytt ut av vennekretsen der hasj sirkulerer. Han får melde seg til å ta regemessige urinprøver, og er han "ren" får han belønning i å tilbringe tid med dere. Hvis han ikke klarer å velge dere fremfor hasj så skjønner jeg ikke hva DU lurer på. Da hadde det vært over og ut for meg. Men om han hadde vært enig i at han skulle ta urinprøver hver måned og vise resultatet til deg hadde jeg prøvd å være så støttende og tålmodig som mulig. Uten å tillate forbruket hans..

[Gjest]

Jeg vil også legge til at om ikke du gjør noe for babyen din så kan faktisk barnevernet gripe inn å gjøre noe for deg og det tror jeg virkelig ikke at du vil.. man kan skjule skjeletter i skapet men det er som regel bare spørsmål om tid før de også ser dagslys.. så vær det du er; mammaen til babyen din, beskytt barnet ditt, du har enhver rett til å gjøre det og tro meg du vil finne styrke til det. en mors styrke er det ingenting som kan måles med:) dette klarer du!!!!!!

[Anonym bruker]

Hei! HI her!

 

Jeg har ikke ork til å svare så mye nå, men jeg vil bare si at mannen min allerede tar urinprøver hver uke. Dette har han gått med på etter at barnevernet ble innblandet. Han er rusfri nå og har vært det i noen måneder. Jeg har selv tett kontakt med barnevernet og vår kontaktperson der, og hun sier at det skal MYE mer til før det er snakk om omsorgsovertagelse. Hun ser ikke på det som farlig eller utrygt at barna er alene med mannen min, så min datter har regelmessig samvær, noe jeg ikke føler noe som helst ubehag med. Han er kjempeflink med henne, og folk som ikke vet hva som har foregått ville aldri har trodd dette om min mann.

 

Skriver mer en annen dag...

 

HI

[Gjest]

Da synes jeg du har gjort en helt fantastisk jobb, og du kan være stolt av deg selv og mannen din. det viktigste er at han viser intiativ og kanskje dere kan ta det litt steg for steg.. vil bare si at du høres ut som en veldig sterk person og det beundrer jeg deg for.

[Anonym bruker]

Heisann, jeg synes egentlig ikke hasj er så ille i seg selv, men sånn som i vår situasjon da, nav og sosialtjenester har fått med seg at både meg og typen er tideligere rusmisbrukere, det vil si mer enn hasj altså... jeg må gå på pisseprøver 2 ganger i uka, og så går det ned til 1 og vi må ha samtaler på nav osv. Det vi har fått beskjed om, er at til og med hvis far røyker hasj, så kan de ta fra oss barnet, jeg er rein, jeg er gravid, men typen røyker fortsatt hasj... Ingen av oss vil at barnet skal bli tatt fra oss, så hvis han fortsatter å røyke hasj, kan det hende at jeg må ende opp med å ta barnet å stikke for å få lov til å beholde det, noe jeg er 100% klar for, for selvom jeg er glad i typen min, er det ingen ting i forhold til barnet... sier det bare rett ut... Det vi har kommet til en enighet om, er at han skal også begynne på pisseprøver nå (hans er frivillige, det er ikke mine, siden det er jeg som er gravid) dagen før han tar første prøva er da altså siste dagen han røyker, og det har jeg og gått me på, vi har begge holdt på med ting i mange år, jeg jeg vet jo åssen det er.... Jeg har sagt klart ifra at hvis han røyker hasj EN gang etter han har tatt prøva, stikker jeg, og det gjør jeg og. Jeg tar ikke konsekvensene av at han røyker hasj.... sånn er det bare!!! Og det er han klar over, nå vet han det og han får selv bestemme hva det blir til... Jeg vet hvor lett det er å slutte med hasj bare en gidder, så typen din har ingen unnskyldning! *Jeg er 22 år og har røyka hasj hver dag, og en del hver dag også, i 9 år selv så jeg vet godt hva jeg snakker om... Han må bare gidde og bestemme seg for det, nye jeg mener burde være lett så lenge en har barn, det er ikke som å slutte med kjemikalier.... Så jeg synes ikke du skal finne det i det tuller der.... Det er min mening, altså du må jo se an selv, men du vet iallefall hvordan jeg går frem med dette, og jeg er også tidligere rusmisbruker, som har vært avhengig av piller, kokain, alkohol og ecstacy så tro meg at han er "avhengig" av hasjen er NULL unnskyldning....

[Anonym bruker]

må bare legge til at ingen av oss bruker kjemikalier nå og har ikke gjort det på en god stund så ingen skal angripe oss for det....

[Anonym bruker]

Hvis han sier at han er helt ferdig med dette, så er det jo bare å bestille narkotikatester på nett (du får for både cannabis, amfetamin osv)

Ikke koster de mye heller.

Dette må han jo være villig til å ta for at DU skal får tilliten tilbake skulle jeg tro siden han har kuttet ut med røykinga.