Oppfølger til innlegget: "Hvordan skal jeg gå fram når jeg skal fortelle mannen min at enten så slutter han med hasjen, eller så tar jeg ungen og drar?" Jeg trenger desperat råd og hjelp!

[Anonym bruker]

Hei!

 

Det er jeg som har skrevet innlegget "Hvordan skal jeg gå fram når jeg skal fortelle mannen min at enten så slutter han med hasjen, eller så tar jeg ungen og drar?" Vel, dette var en tråd jeg startet for over et år siden, og jeg fortsatte litt på den nå rundt nyttår. Nå har det gått enda litt lenger tid, og i begynnelsen av februar tok jeg faktisk med meg datteren min og reiste!!! Grunnen til at jeg gjorde det var enda en episode med politiet. Og det ser ut som det som skulle til for at mannen min skulle våkne var at jeg tok med meg jenta vår og dro. Nå har jeg vært borte i snart 4 uker, og jeg føler at det er på tide å ta en avgjørelse. Mannen min gir også uttrykk for det. Han er frustrert så klart, og veldig forvirret. Han aner jo ikke hva jeg kommer til å gjøre - og det gjør egentlig ikke jeg heller. Så jeg trenger litt råd. Er det noen som har vært i denne situasjonen? Ja, det vet jeg det er, men kan dere hjelpe meg?

 

Hvordan skal jeg kunne stole på at mannen min nå er ute av "miljøet", at han ikke har noe i huset vårt eller på eiendommen vår? Det verste er ikke om han sprekker og tar seg en joint, men det som har vært den største frykten hos meg er om han tar det med seg inn i huset slik at ungene kan finne det. Dessuten, da har også politiet en grunn til å komme, og jeg nekter å oppleve noe sånt igjen. Det er meget ubehagelig.

 

Han lover meg på tro og ære at han nå er helt ferdig med dette. Han gråter og vil ha oss hjem igjen. Han vil finne tilbake til det livet vi hadde for noen år siden. Og jeg tror på han når det gjelder det, men kan jeg være trygg på at jeg og min datter er trygg i huset vårt?

 

Noen med erfaringer som vil dele?

 

Jeg sliter en del med dette pga mine foreldre også. De gir klart uttrykk for hvordan de føler her, og det blir ekstra vanskelig for meg når det er dem jeg bor hos nå for tiden. Det er ikke så allright å sitte og se på at de gir så sterkt uttrykk for at dette er så vanskelig for DEM. Og hvorfor skal dette være vanskelig for DEM? Jeg forstår at dette er en bekymring for dem også, men det hjelper ikke meg at de viser meg så tydelig at DE har det så vanskelig. Ærlig talt, det er JEG om MIN MANN som har det vanskelig!

 

Jeg har egentlig bestemt meg for at jeg VIL tilbake til mannen min, men jeg er redd for reaksjoner rundt oss, pluss om jeg kan stole på han eller ikke. Men så lenge jeg ikke er hjemme, så har jo ikke han mulighet til å bygge opp noe tillitt igjen heller, ikke sant? Han får ikke bevist noe for meg så lenge jeg holder meg borte.

 

Jeg fikk lese en mail han hadde sendt til bestekameraten sin, og i den mailen gir han uttrykk for hvor stor idiot han syns han er, at han ikke skjønner hva han tenker med osv. Og han legger klart fram hva han ønsker med livet sitt - og det er OSS, meg og barna!

 

Det var veldig allright å få lese denne mailen, for da vet jeg hvertfall at han er ærlig i forhold til hva han ønsker med livet sitt. Problemet mitt er bare om jeg kan være trygg på at jeg og barna er trygg i huset vårt. Finnes det noe grunn for politiet til å komme? Vil de finne noe hvis de ransaker huset? Egentlig - hvis mannen min er ute av miljøet - så burde det ikke være noen grunn til at de skal komme i det hele tatt. For da vil det ikke være noen som tar kontakt med han, og dermed ingen fare for at politiet skal komme. Og hvis han fortsetter å holde seg rusfri, så vil han heller ikke dra til steder hvor han får kjøpt hasjen, og da vil han heller ikke komme til å sette seg selv i en situasjon hvor politiet kan dukke opp. Ikke sant? Men hvordan skal jeg klare å stole på en rusmisbruker? Jeg vil så gjerne, men vet innerst inne at jeg ikke kan det. Det er bare det at jeg har så lyst til å gjøre et siste forsøk. Han er pappan til min nydelige lille datter, og han er utrolig flink med både henne og sin egen sønn. Derfor vil jeg så gjerne at vi skal klare å bygge opp familien vår igjen.

 

Hva tenker dere, damer! Kan dere være så snille og hjelpe meg! Jeg har et stooooort dilemma her!

[Anonym bruker]

Hei! Jeg har ikke svart deg tidligere og har heller ikke lest alt det som er skrevet i den forrige tråden, men jeg svarer likevel!

Ut i fra det jeg har lest, så ville jeg vært veldig skeptisk til å gå tilbake til han, iallfall etter så kort tid. Jeg kan bare snakke ut fra min egen erfaring, og den er at en som ruser seg og ikke innser at det er et problem virkelig ikke er til å stole på. Min ex samboer har ruset seg i mange år og jeg har ikke tall på alle de gangene vi kranglet om rusbruken hans. Han så ikke problemet, han ble ikke påvirket, det er like ille å være avhengig av kaffe osv osv.. Det eneste kranglingen førte frem til var at han ble flinkere til å sjule det for meg, og da jeg likevel fant det ut ble det også klart for meg hvor mye han løy til meg. Jeg truet med å dra fra han og ta med ungen, han tok det ikke alvorlig...men etter 2 år uten forandring hadde jeg fått nok.

På meklig fortelte jeg rådgiveren alt som det var og han innrømte at han brukte "litt en sjelden gang" og at jeg var redd for at ungen vår skulle være med han alene. Nå er dette 9 mnd siden og siden pappan stort sett har vært utenlands siden da har han hatt minimalt med samvær. Nå har han kommet tilbake og vil ha mer samvær, jeg kommer til å kreve urinprøver om jeg mistenker at han ruser seg igjen. Til nå er han fornøyd med å treffe ungen noen timer et par ganger i uka hjemme hos meg, noe som passer meg fint.

 

Mener ikke å virke så negativ, men min erfaring er at folk som ruser seg og som ikke innser problemet, ikke kan stoles på. Hva med å kreve urinprøver av han ifm samvær? Tror jeg hadde ventet lengre iallfall før jeg "ga han en ny sjanse".. En på fam.kontoret sa til meg at "om jeg sender barnet mitt avgårde med en far som jeg vet kan komme til å ruse seg og det skjer en ulykke med barnet, så er jeg medskyldig.." Det skremte meg..

Ang dine foreldre, så er jeg helt sikker på at mine hadde reagert på samme måte som dine(om ikke værre) om jeg hadde fortalt dem det. Synes ikke det er så rart igrunn, de er nok redde for både deg og barnebarnet og har sett at du er sliten.

Håper du finner ut av hva du skal gjøre, lykke til!

[Anonym bruker]

ei! HI her!

 

Jeg har ikke ork til å svare så mye nå, men jeg vil bare si at mannen min allerede tar urinprøver hver uke. Dette har han gått med på etter at barnevernet ble innblandet. Han er rusfri nå og har vært det i noen måneder. Jeg har selv tett kontakt med barnevernet og vår kontaktperson der, og hun sier at det skal MYE mer til før det er snakk om omsorgsovertagelse. Hun ser ikke på det som farlig eller utrygt at barna er alene med mannen min, så min datter har regelmessig samvær, noe jeg ikke føler noe som helst ubehag med. Han er kjempeflink med henne, og folk som ikke vet hva som har foregått ville aldri har trodd dette om min mann.

 

Skriver mer en annen dag...

 

HI

[Anonym bruker]

Leser mellom linjene at du ønsker å gå tilbake til mannen din, og at du håper på støtte fra andre her til den beslutningen.

 

Ikke for å være negativ, men jeg tror det er litt tidlig å si om han vil lykkes i å legge om livet sitt. Jeg har erfaring med det samme i min aller nærmeste familie, og dessverre er det stor sjanse for at man sprekker og sklir tilbake i gamle vaner. Jeg har selv vært med på å støtte og hjelpe mange ganger, og tenkt at "Hurra, nå skal alt bli så bra", for så å oppleve at det går skeis igjen.

 

Det er sikkert sant at mannen din ønsker å leve sammen med deg og barna, men det krever seriøs og hard jobbing for å endre livsstil- Det å ønske noe er en begynnelse, men ikke noe mer enn det.

 

Du er ansvarlig for å gi barna deres en god barndom fri for rus og kriminalitet. Foreløpig har ikke faren deres vært noe god rollemodell på det området, så da er det desto viktigere at du tar ansvar. Det at du ikke mister omsorgen for barna dine er et absolutt "minimum", du må legge lista MYE høyere enn det..

 

Ønsker deg lykke til, og håper du klarer å holde hodet kaldt i en den situasjonen dere er i.

[Anonym bruker]

Du skriver at du dro i feb pga ny episode med politiet,så skriver du at han har vært rusfri i flere mnd. Den skjønte jeg ikke helt?du bør absolutt ikke dra tilbake,vet hva jeg snakker om. Han kommer aldri til å slutte helt.