Hvor langt ute i svangerskapet er det vanlig å få 'godkjent/ikke godkjent' ks?

[Anonym bruker]

Var på samtale med en særdeles lite empatisk lege på St. Olavs i dag vedrørende fødselsmetode.

 

Fikk da beskjed om at en ikke fikk innvilget eventuelt ks før i 3. trimester etter samtaler med en spesial jordmor og overlege.

 

Jeg er i 2. trimest nåer, og hadde virkelig håpet å få gjennomslag for ks med fastsatt dato, men dette var helt uaktuelt.

 

Er det virkelig sånn at folk skal gå og grue seg hele svangerskapet, for i værste fall å få avslag på ønske om ks? Jeg opplevde første fødsel som utrolig traumatisk. Den endte i hastesnitt med komlikasjoner i etterkant.

 

Har ikke gledet meg over denne graviditeten i det hele tatt. Er helt utslitt og lei av alt nå.

 

Håper på mange tilbakemeldinger.

[Anonym bruker]

Ingen som vet?

[Anonym bruker]

At første fødsel var traumatisk, betyr jo ikke at andre fødsel må bli det.

 

Uansett, jeg fikk innvilget keisersnitt på St.Olav i fjor høst, i uke 37! Snakket med en ganske usympatisk lege der jeg også. Var legen du snakket med en ung kvinne? Det var min, og hun var så ufattelig negativ og skeptisk så jeg følte meg nesten som en kriminell på tiltalebenken!

[Anonym bruker]

Hei,

 

Det er i utgangspunktet ikke anledning til å nekte deg som 2. gangs, med traumatisk fødsel og hastesnitt bak deg, et keisersnitt. Det er jo overlegene på avdelingen som avgjør og for meg virker det som om en del unge og nyutdannede leger uten bestemmelserett, har et sterkt behov for å markere seg. Vet jo ikke om du møtte på samme lege som anonym over her, men synes ofte jeg hører den type historier. Kan du fortelle litt mer om hva som skjedde sist og hva slags komplikasjoner du fikk i etterkant? Ikke meningen å grave, men slike ting har mye å si for hvilke rettigheter du har i møtet med helsevesenet.

[Anonym bruker]

Takk for tilbakemeldinger.

 

Jeg skjønner at andre fødsel ikke trenger å bli traumatisk selv om første fødsel var det, men jeg har fikk vel det en nærmest kan kalle dødsangst og panikk så jeg ønsker under ingen omstendigheter å gå gjennom det igjen.

 

Ks innvilget i uke 37 ville blitt for seint for meg da jeg fødte i uke 37 forrige gang.

 

Legen jeg snakket med var en yngre kvinne. Tror kanskje ikke hun ønsket å framstå slik som hun ble oppfattet. Skjønner hun har sine regler å forholde seg til, men når det sitter en vettskremt gravid der så synes jeg forståelsen og medfølelsen burde vært større.

 

Det er ille nok for meg å ha det slik at jeg ikke gleder meg over noe i svangerskapet. Orker ikke tenke på noe som har med det og den kommende fødsel/ks/barselopphold å gjøre. Jeg føler at det er ille nok å skulle ha ks pga. 'fødselsangst'. Som en stakkarslig taper som ikke 'klarer å føde vanlig'.

 

Ønsker ikke å gå inn på for mye detaljer om komplikasjoner, er redd for å bli gjenkjent. Men jeg sitter igjen med et meget dårlig inntrykk av St. Olavs sin barselavdeling. Ble ikke hørt eller medisinert korrekt. Satt igjen med en ekkel følelse av å bli sett på som en hypokonder, noe jeg slettes ikke er.

 

Takk for innspill og svar

 

 

 

[Anonym bruker]

Noen med fler innspill?

[Anonym bruker]

Det er jo slik jeg har skjønt det slettes ikke uvanlig at man må igjennom flere samtaler med både fødselslege og jordmor før man får innvilget keisersnitt.. Å ta et ks er ikke en "lett eller enkel" avgjørelse og de vil nok forsikre seg på at det er dette du vil og at du er inneforstått med alle mulige komplikasjoner som kan oppstå.. Press på for å få time videre raskt slik at dette kan avgjøres så raskt som mulig og vis tydelig at du har satt deg inn i fordeler/bakdeler med både vaginal fødsel og keisersnitt. Kunnskap er makt og klarer du å vise at du vet og skjønner kan jeg ikke tenke meg at de vil nekte deg keisersnitt...

[Anonym bruker]

Synes at man har for mye ansvar for å bli behandlet riktig, men sånn er det. Er du ikke fornøyd med den første legens vurdering, så MÅ du klage, og få en annen lege til å se på saken.

 

Din psykiske helse er vel så viktig, som den fysiske, og når du beskriver at det for deg ikke er bra nok med en avgjørelse i uke 37, så er det ikke det!

 

Egentlig er det vel ikke noe tema om du skal ha ks / ikke ks for du vet hav du vil! Bytt evt. sykehus. Ikke la deg bli tråkka på! Så rett deg opp og vær stolt, og at du sitter med hyperkonderfølelse er en følelse du må kvitte deg med, for du vet selv hva du tåler / ikke tåler!

 

Sett på siden så finnes det de som har hypokonder diagnose og de skal ikke ses ned på de heller!

 

Lykke til! Stå på!

[mamma til O og T <3]

Jeg har opplevd mye det samme som deg, og kjenner meg godt igjen i historien.. desverre.

Også jeg hadde en traumatisk fødsel første gang, som endte i hasteKS. Det viste seg etterpå at babyen satt fast i bekken, samt hadde uvanlig kort navlesnor. Han hadde ikke hatt noen mulighet til å komme ut "rette vegen" uansett.

Jeg var på UL 2 uker før han kom til verden, og lege sa ingenting da som at noe så unormalt ut....

 

Jeg sitter også med den samme følelsen, at man blir fremstillt som en hysterisk hypokonder.

Er nå bare 8 uker på veg, men har tenkt å krangle meg til at planlagt KS, og har ikke tenkt å vente til 3 trimester. Jeg orker ikke bekymringen i forhold til å ev bli tvunget til å føde naturlig når jeg ikke føler at jeg kan slå meg til ro med den tanken.

 

Tror det stemmer at det skal mye til før de avslår en søknad om KS når tidligere fødsel endte i hasteKS.. det sier i allefall min fastlege.

Nå skal ikke jeg har St. Olavs som fødested da, men er litt lenger nord i Trøndelag:)

 

Håper du blir hørt, og at du får en fin fortsettelse på svangerskapet:)

Er her om du trenger noen å dele meninger og erfaringer med.

[Anonym bruker]

Jeg har fått innkallelse til både jordmortime og til lege igjen på St. Olavs i henholdsvis uke 29 og 31. Håper og tror at det skal ordne seg da. Mener fremdeles at det er horribelt at gravide skal gå rundt å grue seg slik i mesteparten av svangerskapet, i stedet for å bli beroliget, men får bare ta det som det kommer.

 

Synes det er veldig ydmykende å skulle sitte framfor lege/jordmor uten å kunne styre tårer/følelser, men det er vel bare sånn som må til.

 

Legen min var på forhånd veldig positiv til ks, og mente at det ikke skulle være noe problem å få innvilget. Derfor ble jeg veldig skuffet og redd da legen på St.Olavs hadde en slik negativ holdning.

 

Lykke til mamma til O+ spire i magen<3, håper virkelig det ordner seg for deg også!

 

[Anonym bruker]

Stakars..Huff, det er tragisk at du ikke får forståelse fra helsepersonell. Mitt råd er å sende så fort som mulig en skriftlig klage og forespørsel om second opinion! DET HJELPER!!!!

[AO3]

Jeg fikk ks i uke 21, men jeg hadde medisinske årsaker. Når det er fødselsangst som er indikasjonen for ks, varierer det nok veldig fra sykehus til sykehus, og person til person, når man evt får innvilget snitt. Man må uansett regne med at man må inn til flere samtaler, og at det kan være vanskelig/umulig å få innvilget ks helt i starten av svangerskapet, da de jo selvsagt håper at du skal skifte mening når du får tenkt deg litt om. Skjønner dette er en stor påkjenning, jeg har selv et hastesnitt med kompliksjoner i etterkant bak meg (første fødsel), så jeg vet hvordan du har det... Ikke gøy... Jeg må si jeg egentlig var ganske lettet da det dukket opp en fysisk grunn til at jeg må ta ks uansett.

[Anonym bruker]

jeg har også et sterkt ønske om keisersnitt,d har jeg hatt fra dag en av. jeg har gruet meg hele tiden å gjør d fortsatt,får nemlig ikke invilget noe før i uke 34 og er nå kommet til uke 30

 

har vert i en samtale å skal i en til,har også snakket me lege å siden jeg går gravid me to så måtte ting planlegges i ca uke 34. jeg føler de hører på meg og tar godt hensyn til meg,men om keisersnitt blir innvilget gjenstår å se.

 

hadde jeg vert deg ville jeg få snakket med en annen lege! håper d ordner seg sånn som du vil!

 

[Anonym bruker]

Sist ble jeg kalt inn i uke 33, så var jeg tillbake i uke 35 og fikk godkjent snittet. Denne gangen spurte jordmor hva jeg tenkte på ordinær ul og satte meg opp til time hos legen i uke 28!

Dette er foresten på ullevål, ulike sykehus har sikkert ulik praksis?!