Gå til innhold

Det her med samlivsbrudd og samvær.. Håper på noen råd.


Anbefalte innlegg

BF her flyttet ut for noen mnd siden, og det ligger dessverre mye bitterhet imellom oss enda ( Eller dvs han er bitter på meg) Han har hatt 2 samværshelger med vesla på 2 siden han flyttet ettersom han bor noen kjøretimer unna. Ikke har vi skaffet en skriftlig avtale siden han flyttet, mn har blitt enig om å prøve annenhver helg for en periode. Nå denne helga skulle han egentlig ha ungen sin, og jeg hadde regnet med han kom. Skaffet meg fri fra jobb på Fredag og lagt en plan om å reise vekk for helg mens han har jenta og disp. min leilighet. Nå sier han at han antageligvis ikke kommer. Han skylder på dårlig økonomi osv. Jeg sa jeg tom kunne bet. bensinpenger og fylle kjøleskapet med mat, men neida.. Han vil ikke jeg skal bruke penger på han! Og tydeligvis har han lagt andre planer for den helga. Synes jeg strekker meg ganske langt for å la han se jentungen sin, med å la han bo i min leilighet, og betale kostnadene for samværet. Så skjønner ikke greia! Han er tydeligvis bare vrang og ønsker sikkert å "straffe" meg og deretter går det jo utover ungen her. Hun er jo fortsatt lita og jeg er redd hun kan bli veldig avvisende mot han om det går for lang tid mellom hvert samvær. Han er sikkert fortsatt lei seg etter bruddet, men bør han ikke "suck it up" og ta det som en mann? At han er bitter på meg betyr vel ikke at det skal gå utover datteren vår? Hun spør jo etter pappa'n sin innimellom også.. Vet jeg ikke bør bry meg, men blir så irritert når jeg vet han drukner sorgene sine opptil 3 dager i uka med kamerater, går på pokerkvelder og allikevel klager på dårlig råd!

Er det dumt av meg å nesten presse han til samvær? For det føles ut som det er det jeg gjør. Han sier "Jamen du vet jeg vil se henne, MEN! Også kommer han med masse unnskyldninger for ikke å komme.

 

Jaja.. Dagens utblås :(

Fortsetter under...

Kjenner meg så forferdelig alt for godt igjen desverre. Mye ulikt i min situasjon da, men føler og at jeg presser faren til samvær..

 

Han vil leve livet og være seg selv som han sier.

 

Kan legge til at vi bodde sammen i mange år og har to barn.

 

Trodde det var mer vanlig at foreldrene slåst om å få ha ungene mest mulig jeg?? Vi har nå "vanlig" samværsavtale og det fungerer sånn noenlunde..

Kan desverre bare si at dette må du nok regne med...

 

Har 2 barn med samme mann, ei som er 6,5 år og ei som er straks 4 år, vi gikk frahverandre når hun eldste var ca 22mnd ( dvs noen måneder før hun ble 2 år) visste ikke jeg var gravid med nr 2 før 2 uker etter bruddet,- var så absolutt ikke planlagt.

 

Men til saken...

Var vel ikke før hun eldste var hvertfall 4 år at han ble sånn nogenlunde pålitelig med samvær ( han ønsket meg hele tiden tilbake, da det var jeg som gikk etter en svært vanskelig periode) men er vel først etter siste sommer, dvs høsten 2010 at det har vært mere stabilt.

 

Så desverre så mener jeg du ikke bør forvente deg noe før han har hatt en laaang periode for at han venner seg til situasjonen.

Er nok beklageligvis slik at de som ikke har daglig omsorg for barna høres/ taes mest hensyn til, selvom dette er noe ufattelig bullshit!!!

 

Råder deg til å ta kontakt med familievernkontor, eventuelt advokat. har vært gjennom begge deler selv. Men ettersom jeg har daglig omsorg, kan han så å si gjøre som han vil....- sånn er det nok bare, så jo fortere du innfinner deg med det,- jo bedre.

 

Skriv opp avtalt besøk/samvær, gå til advokat, og spill kortene dine best mulig.

 

 

Min erfaring er sånn at en ansvarsløs far har bedre rettsvern enn både barn og mor..

-Lykke til i kampen :)

Takker for råd... Vil ringe fam.verns kontoret i morgen å se hva de sier. Siden han ikke dukker opp på avtalt samvær. Prøvde å spørre han om påskeferien, men da har han visst helt andre planer enn samvær. Synes bare det er helt DRITT at jeg skal ta masse hensyn til han sånn at han kan ha samvær når det kun passer for han.. Herregud :( Virker dessverre som han gir seg katta. Rett og slett.

 

ja kontakt familievernkontoret. om ikke annet så får du noen som kan dette og snakke med. det er alltid veldig godt.

 

og ting etter vert uansett hva han gjør. for med tiden blir du roligere og lærer deg og gi litt mer beng i han. selv om det jo alltid vil såre at en forelder ikke stiller opp for barna sine.

Annonse

synd at dette må gå utover jenta deres, for det er hun som får se lite av far, å det e jo viktig, vartfall når hun enda er så liten!

 

Hadde samlivsbrudd for snart et halv år siden vi, da begynte vi med annen vær hælg med engang, + 2 ganger han kommer å henter henne å har henne noen timer. dette blir sikkert vanskelig siden dere bor noen timer unna men.

 

det at han pluttselig ikke kan ha henne, er jo lit dumt, men som vi gjør når det blir problemer, er at vi bytter helg, så f.eks tar jeg 2 helger på rad, å han det samme. Funker utmærket her vartfall...

 

Men må selvsagt være enig da, vi var til mekler (eller hva det nå heter) ganske fort etter bruddet å ordnet en avtale..

for var mye uenigheter mellom oss, siden han nå er sammen med ei som engang var ei kjempegod venninne!

 

Håper dere finner ei løsning :-)

Kan dessverre ikke tvinge han. Kjenner meg så altfor godt igjen. Prøvde å gjøre det meste for at min eks skulle ha barna våres.

Han gav fullstendig blaffen. Nyforelsket og skulle leve livet. Gikk lang tid før jeg skjønte at jeg slet meg ut p.g.a. han.

Gav blaffen. Gav beskjed til nav, og han måtte betale max bidrag. DA snudde han fort..

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...