Gå til innhold

Får dere mye hjelp av deres foreldre?


Anbefalte innlegg

Lurer på om det er noen der ute som får endel hjelp av sine foreldre?

Det koster jo litt å få barn, og ja man skal vel ha litt ansvar selv for at økonomien er i orden osv når man planlegger å få barn..

Men hjelper deres foreldre til?

Tilbyr de seg å kjøpe vogn f.eks, eller i det minste sier at man bare skal si ifra hvis det er noe de kan hjelpe til med?

 

Lurer på om jeg er urimelig?

Mine foreldre har ikke tilbydd seg å hjelpe til med noe, jeg er i min 25 uke og har handlet inn endel nå. Jeg er ikke bortskjemt og har aldri vært det, syns bare det er rart at de som skal bli besteforeldre for første gang ikke vil hjelpe til.. Syns de ikke det er hyggelig å bidra?

 

Jeg skjønner ingenting og kjenner ikke moren min igjen...

Er veldig skuffet, har penger til på kjøpe ting selv men skulle ønske de ønsket selv å hjelpe til.. At de syns det var spennende og gøy å bli besteforeldre... Men nei....

(Foreldre er forresten skilt og de snakker IKKE sammen)..

 

Er jeg urimelig? Hvordan er det hos dere?

Fortsetter under...

Da vi skulle ha førstemann fikk vi babyting til jul av foreldrene. Fikk også 1000kr av mine foreldre og 1000av svigerfar til bidrag til vogna. ellers kjøpte vi det meste selv.

 

Syns ikke man bør forlange av foreldre å bidra, men evt gi noen små hint?! Vil de bidra skjønner de det vel da.

 

Enig i at man ikke skal forlange, gjør ikke det heller for jeg er ikke vant med å få så mye..

 

Syns bare det er leit at foreldrene ikke er mer ivrige og ikke ønsker selv å hjelpe til...

Har gitt min mor noen hint, men hun syns ikke det er sånn det skal være.. Var ikke sånn før i tiden, hun mener at hvis man planlegger å få barn så burde man ha økonomi til å kjøpe ting selv..

Er delvis enig i det og vi har jo den økonomien, men rart at de ikke syns det er gøy...

 

Men vi er jo alle forskjellige, jeg skal iallefall ikke være noe kjip bestemor uansett hvor mye eller lite penger jeg har...

 

Mamma har handlet inn litt hånduker,sengklær mm. jeg har ikke begynt å handle inn ennå. men mine foreldre tilbyr seg å hjelpe til med småting ja:) Jeg spør aldrig om noe.Jeg har kunn de jeg da. men d koster jo å ha barn,men de store tingene handler jeg selv.

Foreldrene til mannen tilbyr ingenting til mine barn. vi bor nesten 70 mil unna da,men litt kunne de bidratt. iallefall når de gjør d til de andre barna sine,men men vi klarer oss fint fordi om vi da :D

Det er det jeg mener, moren din har handlet litt sånne små ting sikkert fordi hun syns det er koselig og fordi hun da hjelper litt til..

 

Trenger ikke være noen store ting, men kanskje bare det å tilby og ikke minst det å ville...

 

 

Bor 250 mil unna foreldrene vår. Så ikke så mye hjelp.

Vi tjener ca 300 000 mer enn våre foreldre, så vi ønsker ikke noe økonomisk stønad.

Vi har aldri hjelp uansett hva som skulle skje. Vi må klare alt selv.

Litt vanskelig ved sykdom eller når noe dukker opp.

Annonse

Nei, vi får ikke mye fra noen av våre foreldre.

Er enda litt tidlig for spiren vi har i magen nå, men da vi fikk snuppa vår for tre år siden, fikk vi ingen store ting. Men de kom med smågaver og spurte hva vi trengte av klær og sånn, og kom med litt innimellom. På min side er vi fem søsken og selv om jeg er den første som har fått så tenker de veldig på at det skal være likt og det samme gjelder for faren sin side, derfor får vi heller små gaver som de kan gi til alle barnebarn også de som kommer etterhvert.

Men dette gjenspeiler på ingen måte at de ikke gleder seg eller at de ikke storkoser seg med barnebarn og kommende barnebarn for det gjør de helt klart alle fire besteforeldrene :-)

 

Men jeg hadde litt samme følelsen som deg med første snuppa, hadde kanskje trodd ihvertfall mamma skulle bli litt "tussete" å gå litt amok siden hun skulle få første barnebarn. Men når jeg tenker meg om så er det ikke slik hun er, og ingen kunne vært en bedre bestemor enn hun er nå :-)

Takk septemberspire, det var godt å lese at du hadde det på litt samme måte..

Min mor hadde kjøpt ett par klesplagg som hun hadde hjemme hos seg som babyen skulle få når den ble født..

Hun syns det var rart å gi bort ting når babyen ikke var født enda.?!

 

Enig i at jeg syns det burde være likt mellom søsken, selv er jeg enebarn så har ingen å sammenligne med, men da er det jo færre for mine foreldre å evt kjøpe til...

Jeg har fått mye hjelp av begge sider,da dette er første barnebarn for mine og samboers foreldre. Fikk ny vogn av mamma, nytt bilsete av svigers, Voksi pose av oldemor, har selv betalt stellekommode. Blitt overlesset med klær. Men forventet ikke alt dette altså, tenkte litt mer på spleising da de tilbydde seg. Er selvfølgelig koselig da, men føler meg svææært bortskjemt opp i alt.:)

 

Kan jo hende at foreldrene dine vil bidra når det nærmer seg mer? Jeg var i uke 31-32 når vi begynte å kjøpe inn. Men hadde selvfølgelig blitt overrasket hvis de ikke ville ha bidratt med noe. Du kan jo spørre rett ut om hun kanskje har mulighet til å bidra med 1000 lapp eller noe til en vogn ? Er ikke frekt det bare et ærlig spm som hun kan velge å svare nei på.

Og hvis ikke så veit du med deg selv at du har arbeidet for de tingene du har skaffet deg;)

Lykke til videre.

Jeg har aldri fått hjelp av foreldrene mine hverken pengemessig eller til å skaffe utstyr. Mamma har strikket litt til barna men der stopper det også. (Jeg har to jenter på 11 og 12 år, ei jente på11 måneder og venter nå mitt fjerde barn) Jeg ble alene ett år etter jeg fikk nr. 2 og det var veldig tøft til tider men er i dag veldig stolt over at jeg klarte "å dra i land båten selv". Foreldrene våre har jo vært igjennom dette selv en gang og jeg tror det er veldig individuelt om man kjøper ting eller ikke - men tror ihvertfall ikke at mengden de "bidrar" med reflekterer om de gleder seg over barnet som kommer ellerikke...

Annonse

Jeg hadde regna med litt fra mine foreldre, ikke mye, men litt klær og sånn. Men neida, de tok helt av i stedet. Tok virkelig helt av!! Nesten sånn at jeg syns det er ekkelt, for svigers har ikke råd til det samme, og jeg liker ikke at mannen min forteller hva mamma og pappa har kjøpt.

Nå skal det sies at gutten vår på halvannet var første barnebarnet til mamma og pappa, og de hadde venta leeeenge (jeg var 34 da han ble født) og hos svigers var vel han barnebarn nr 11. Så det at de har flere gjør jo at de ikke kan gi like mye, samt at det nok ikke er like svært med nr 11 som med nr 1.

Men mamma sa tidlig at hun ville kjøpe vogn, pappa kjøpte sprinkelseng. (de bor sammen men har ekstremt adskilt økonomi). I tillegg kom det klær i store mengder fra den kanten.

Svigers kjøpte lekegrind og litt klær. Det var lettere å ta imot.

Uansett, jeg følte at mine foreldre var redd at ungen ikke skulle få nok utstyr, og ja, det koster, og vi har nytt hus og det hele. Men både min mann og jeg har godt betalte jobber og hadde klart dette fint selv, så jeg syns det ble litt i meste laget.

 

Mamma har signalisert at hun kommer til å kjøpe mye til nye babyen som kommer til sommeren også. Fint det altså, men likevel...

Heldigvis bor de såpass langt unna at vi ellers ikke føler oss invadert. Men jeg syns det er vanskelig å ta i mot så mye når man faktisk har råd til det selv (selv om de har veldig mye mer penger enn det vi har).

Første barnebarn på begge sider her også C.L.H85..

Kan ikke spørre min Mor, hun mener at man må klare seg selv, hun syns dagens foreldre er bortskjemte...

 

Alt jeg ønsker er litt engasjement og at de viser at de syns det er stas og ønsker selv å hjelpe litt til...

Koselig om det er klær, sengetøy osv... må ikke koste så mye..

 

Men jeg tar med meg det du sier at da vet jeg med meg selv at jeg har arbeidet for å skaffe alle de tingene ja, og har veldig god samvittighet..

 

Gleder meg så mye at jeg nesten ikke kan vente, må bare slutte å forvente at tilkommende besteforeldre ikke gjør det samme...

Av mine foreldre fikk vi en splitter ny emmaljunga edge duo vogn, masse klær og småtteri. Her hjelper de også til med barnepass og er helt herlige! Får ikke satt pris på hvor glad jeg er i mamma og pappa :-)

 

Penger er ikke alt, men så rørt man blir når foreldre hjelper til og deler gleden med oss!

 

Svigerforeldrene mine derimot kunne ikke brydd seg mindre føler jeg.. Har ikke hørt en gang "Hvordan går det? Vært på ultralyd? hvordan går det med den dere har fra før?" Ingenting!

 

Første gangen var foreldrene mine som nå, svigerforeldrene mine var som nå.

 

Det er rart hvor forskjellige folk er. Selv om vi ikke får noe, kunne de vist litt mer initiativ hvertfall.. Det savner jeg..

 

Samboeren er vokst opp slik og syns det er greit, og da er det greit for meg. Jeg er utrolig glad for mine foreldre og alt de gjør for oss. Kunne ikke vært mer takknemlig.

 

Selv om mamma og pappa ikke hadde kjøpt ting til oss, så hadde de i hvertfall brydd seg mer enn svigerforeldrene mine, kommet på besøk og delt gleden på andre måter!

 

Sånn har vi det :-)

Mulig det kommer fra sambo sin side etterhvert, men er mine foreldre jeg er skuffet over..

Mamma har allerede gitt uttrykk for at det ikke kommer noe der, og hun er vel den personen jeg trodde det ville komme mest fra og den personen jeg trodde ville være mest ivrig...

 

Heldigvis så har jeg en super samboer og vi klarer oss fint selv og gleder oss nok for alle sammen til sammen...:)

Gjest Koseklompen og jeg

Jeg forventer ikke noe av mine foreldre...

 

Min far bryr seg katta alikevel, men min mor bryr seg veldig og er kjempeglad for at hun er mommo og skal bli mommo til enda en til, og det samme er min stefar..en stolt bestefar..

 

Men jeg forventer ikke å få hjelp til vogn, seng o.l. Og jeg vet de synes det er stas å bli besteforeldre selv om de ikke hjelper med utstyr og slikt.

 

Finnes ikke skuffet i det hele tatt. Jeg måler ikke dems glede over å bli besteforeldre over hvor mye de bidrar..

Svigers skal betale for vognen, men de har veldig god økonomi sammenlignet med mine foreldre. Jeg og mannen er begge godt voksne med relativt gode inntekter. Jeg ville følt det merkelig om mine foreldre skulle sponset meg siden jeg tjener bedre enn begge to.

Hei:-)

Først vil jeg si at det er fint å få litt hjelp når man trenger så mye utstyr på en gang og at det er ren takknemlighet å få den hjelpen, alle monner drar:)

 

Selv kjøper jeg det meste brukt, vogn, klær, seng. Noen dyre småting skal jeg skaffe meg med glede:-)

Jeg har familien langt unna og klarer det meste selv, men støtte av venner og familie langt unna tar jeg imot med glede og takknemlighet.

 

I vårt samfunn i dag har de fleste så det monner, jeg også tross at jeg er singel og alene om økonomien. Det har jo blitt slik at vi nærmest forventer ¨å premieres som barn, i skolen, som foreldre, av foreldre og samfunnet. Når skal vi si vi har nok, trenger vi å få så mye, trenger vi alt nytt?

 

A

Syns absolutt ikke at det er noe en kan forvente. Må de absolutt vise det med en vogn eller lignende at de gleder seg til å bli besteforeldre?

Nei, vet du hva.

Du høres kanskje litt ung ut HI?

 

Jeg forventet ingenting, men ble positivt overrasket da min mor og mannen hennes ville gi noe utstyr til babyen og betalte for vognpose og grind som vi kjøpte på tilbud.

 

Ser ikke hvorfor de skulle hjelpe til jeg da?

 

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...