Tør man å håpe...

[Kitticat75]

Gravid, igjen... Men som dere her inne sikkert også føler er det en følesesmessig opp og ned tur. Holder meg positiv, men dagene blir så lange og tankene så mange. Etter tre SA og en graviditet med alt på plass men inget foster, er man litt redd for å knytte seg for sterk. Men det er nok helt umulig og er nok allerede gjort, etter å ventet på en liten i fire år... Ønsket og håpet er så sterkt! Hadde man bare kunnet skru tida frem:) Oppdaget at det ikke var noe foster sist i uke 6 og SA har jeg hatt mellom uke 7-8, så dette blir lange uker. Men denne gangen får jeg hjelp med hormonsprøyter og oppfølging hver uke og det er jo godt... Oj, nå føler jeg meg litt mer positiv, godt å skrive litt her. Krysser fingrene for oss alle.

 

[Håpefull77]

Gratulerer og krysser fingrene for deg!

 

Jeg har hatt 5 spontanaborter siden 2007 og er nå gravid uke 32+6. Alt ser bra ut så nå ser det endelig ut som det går veien.

Jeg har også fått hormon tilskudd i denne graviditeten, ikke fordi noe tilsier at jeg trenger det, men for sikkerhetsskyld.

Tenkte at det kunne gi det et håp!

 

Lykke til!

[Kitticat75]

Tusen takk for positive "vibber" Og gratulerer til deg, 33 uker, da begynner du å nærme deg:) Så deilig!

 

Hadde en litt dårlig dag igår, så at andre har fått det til gjør at "tåka" i hodet letter litt, hormonene gjør jo sitt og! La meg med positive glade tanker igår etter å ha lest innlegget ditt. Skal inn til første legetime idag, hjelper jo litt å få tett oppfølging da jeg ikke har fått det før. Selv om det er for tidlig å se noe som helst, er det liksom litt godt at en føler noen tar seg av en og at da er det ikke noe mer noen kan gjøre.

 

Håper, håper, håper!

 

Klem <3

 

 

[Håpefull77]

lykke til på legetimen i dag!

 

Jeg hadde masse opp og nedturer. Men fantastiske leger og sykepleiere som støttet og oppmuntrett, det hjalp.

 

Jeg prøvde å tenke positivt hele veien. Dette skal vi klare! Mannen var også en veldig god bidragyter på å holde meg oppe. Så tenk positivt!

[Lille diamant]

Gratulerer så mye jeg er i samme situasjon som deg, så forstår veldig godt hva du mener. Er selv gravid igjen, og følelsene mine går i berg og dalbaner hele tiden. Men prøver å tenke positivt, og det hjelper å lese at flere her inne har klart det til slutt. Så det må vel bli vår tur snart og da

 

Krysser fingrene for oss alle jeg og

[Kitticat75]

Beklager jenter! Takk for alle oppmuntrende ord, men begynte å blø med smerter ikveld. Gråter og gråter.... Føler meg så mislykket, da han gjør sin jobb. Men er jo ikke noe i veien med meg heller, men det blir bare sånn når jeg mister. Hadde han funnet en annen hadde han sikkert hatt flere barn nå... Men heldigvis vil han bare ha meg, med eller uten barn!!! Heldig jeg... Er bare så vanskelig å ikke kunne "gi" den man elsker over alt det han ønsker... Takk for oppmuntrende ord, håper å kunne gi dere positivt resultat snart, nå er det inseminasjon neste:) LYKKE TIL ALLE!! Håper dere snuser inn deilig babylukt om ni mnd!

 

Stoor klem fra Kittycat