Noen som har lest noe om hvordan sinne hos gravide påvirker forsteret?

[Anonym bruker]

Jeg og min mann har i all hovedsak et harmonisk forhold, men nå nettopp hadde vi en krangel der jeg ble så vanvittig sint at jeg skrek meg hes. Det er en intenst ubehagelig følelse for meg, (ham), og sikkert også for fosteret. (Det andre barnet vårt er i barnehagen, vi skriker ikke foran ham).

Men jeg får altså så sårlig samvittighet overfor det lille fosteret nå etterpå. (Er ca. 30 uke på vei). Kjente at han fikk hikke rett etterpå.

Er det noen som vet noe om dette? Hvordan påvirker dette fosteret spesifikt?

[Anonym bruker]

Det går nok bra.

Det er faktisk noen forskere som hevder at noe litt traumatisk innenfor visse uker (i løpet av de 3 første månedene en gang) kan snu kjønnet på barnet.

Altså gutten får guttekropp men er jente og omvendt.

[Anonym bruker]

Nei, ikke egentlig. Litt unyttig info (som garantert vil bli hevdet er feil her inne) derimot om stress og graviditet har jeg tilegnet meg da. Gravide som utsettes for mye stress har større sansynlighet for å få barn med kolikk, forfatteren (dansk sådan, så jeg vet ikke hvor mye vi kan stole på henne hevdet det er en sammenheng mellom stresshormoner og kolikk. Barnet fødes rett og slett stresset.

 

Men kjære deg, jeg innbiller meg dette er ting som må foregå litt over tid for å ha større innvirkning. Går det bra med deg?

[Anonym bruker]

Tror ikke det har noen betydning at du var akkurat sint. Du kunne også ha vært redd, veldig engasjert eller fått rask puls og stressreaksjon av andre årsaker.

 

Må innrømme at jeg også har tenkt på dette med adrenalinpåvirkningen av fosteret da jeg har en tendens til å bli veldig spent og engasjert nå under VM, kjenner pulsen hamrer i halsen. Tenker da at nå må jeg roe meg, det er sikkert ikke bra for ungen. Men - har jo ikke lest fakta om tema, da.....

[Anonym bruker]

HI her. Takk for svar dere.

Joda, det går bra. Det var ikke egentlig en stor ting vi kranglet om heller, men jeg var både sulten og hormonell, så det tok helt av. Det er bare så vanvittig ubehagelig å blir så kjempesint at det føles som om det må påvirke fosteret på en eller annen måte. Jeg får passe på å være rolig i resten av svangerskapet.

 

[Anonym bruker]

HÆ?? Hvor har du det fra, 14:53?

Bør kanskje kjønnsteste dattera mi etterhvert, jeg da, da jeg har vært mer eller mindre fly forbanna daglig på den egoistiske svikeren av en bf jeg har. Han stakk da vi fant ut at jeg var gravid igjen. Tror aldri jeg har følt så mye sinne ovenfor noen noen gang!! Huff, kanskje den nydelige datteren min egentlig er en nydelig sønn, eller?? øøøhhh... dette hørtes rart ut

[Anonym bruker]

Det går sikkert bra HI. Jeg var veldig mye sint og stresset under svangerskapet av forskjellige årsaker.

Var sikker på ungen skulle bli født med horn og hale.

Men det gikk bra. Tror ikke hun tok noen skade av det.

[StoltHønemor<3]

dem sier jo gjerne på forskjellige sider og andre steder at barnet oppfatter sin mors humørstilling..

 

Jeg mistet noe dyrebart brått for en liten stund siden, og det knuste meg. jeg ble helt hysterisk, hylgrein og skrek omtrent. Min mor måtte få meg til å roe meg ned fordi det ikke var bra for babyen i magen at jeg ble sånn hysterisk.. :/

[Anonym bruker]

Er ingen forsker, men tror barnet kan bli hyperaktiv og stresset....

Jeg hadde veldig angst og var ofte sint med eldstebarnet.

H"n er stresset og veldig aktiv fra dagen h"n kom ut..men et veldig harmonisk barn utenom. Er nok kanskje bare gener, barn er forsjellige..men har ofte tenkt tanken at barnet mitt ble ekstra stresset og hyper pga meg:(