Har dere noen "fikk smake sin egen medisin" historier. Slemme folk som selv fikk sjegget i postkassa..

[Anonym bruker]

Ja min eks sjef behandlet meg så dårlig at jeg ble syk og måtte dra derfra.

 

Han har nå mistet sin kone, alle andre lederne dro etter jeg dro og nå ser det ut som om hans bedrift er konkurs.

 

Jeg klarer ikke kose meg over det men tenker kun: man får som fortjent.

 

Så vondt som ejg hadde det da unner jeg ingen.... heller ikke han.

 

Men det finnes motivasjon i det å miste jobben og bli terrorisert. Man får en ståpåvilje som er helt syk.

 

Så den dag i dag må jeg bare takke han for at han fikk meg til å bli fandenivoldsk nok til å satse på meg selv.

 

 

[Anonym bruker]

Første samboern min var utro over en periode og så dumpet meg for henne.

Flyttet rett inn i hennes leilighet og allt skulle være så bra. Men hun var selvfølgelig veldig sjalu da for hun visste jo at han hadde gjort dette mot meg så hvorfor ikke mot henne.

Etter å ha blitt styrt av henne i over et år, ikke hatt sosialt liv, ikke engang broren kunen han besøke uten at hun ringte hvert 15 min til han dro hjem igjen, dra hun på fest og hadde seg med en fyr. For deretter å dumpe han for den nye.

 

Kan ikke si annet en at jeg gliste fra øre til øre når jeg hørte det

[Anonym bruker]

Du høres ikke helt god ut selv, mye bitterhet og ondskap i deg virker det som ( du som skreiv stil)

[Gjest]

Vis meg en 15-åring som har fransk åpning og korsett i skapet hjemme.

[Anonym bruker]

En her inne på 1.trimester klaget på alle som skrev at de hadde blødninger og de som hadde mistet. Hun mente vi ikke burde skremme de gravide!

Vi prøvde å forklare at man hadde behov for å snakke når slikt skjer, men hun var lite lydhør.

Hun mistet dessverre selv i uke 9. Trist:-(

[Gjest]

For øvrig så hadde vi i min ungdom også en som mange jenter falt som fluer for. Personlig var han virkelig ikke min type i det heletatt, men han pløyde over 3 av venninnene mine samme helga, lovte gull og grønne skoger og lurte dem alle tre trill rundt. Hevnen skulle være søt. Vi skulle få ham til å "falle" for meg. Kan ikke fatte at jeg trodde det skulle gå og at det faktisk gikk, jeg var langt fra noen "babe". I allefall, jeg fikk ham så villig som det gikk, flørta og klinte og så avviste ham totalt. Stakkars gutt/mann. Han var jo knust etterpå. Der og da føltes det som om vi eide verden, men i etterkant så er vel smaken av hevn bittersøt.

[Anonym bruker]

12:31 - nei, det er fakta. Jeg har fortsatt bilder som beviser det:o

(men det kan hende ideen var hentet fra en film da, det husker jeg ikke)

[Anonym bruker]

Dette var vel litt lavmål vel..

[♥mamma♥alene til 3]

20:16

Håper du ser selv hvor tåpelig det var av deg å publisere det der...

[Anonym bruker]

Kommentar til 20:16

Jeg kan helt og holdent relatere meg til hun på 1.trimester som ikke orket å høre alle skrekkhistoriene om alle de gravide som spontanaborterte. Selv holdt jeg meg helt unna forumet for 1.trimester av samme grunn. At hun mistet sin baby er derfor nesten enda mer trist, da hun sikkert har vært mer nervøs for spontanabort enn de fleste andre (i og med at dette var noe som engasjerte henne så sterkt). Nei, i den historien sitter ingen med skjegget i postkassen.. Det sitter kun igjen mange triste mennesker..

[Anonym bruker]

20:16, Så slemt gjort å tenke som du gjør, at hun "sitter med skjegget i postkassa" fordi hun ikke ønsket at andre gravide skulle bli skremt av abort historier, også mister hun barnet sitt selv. Det var bare fryktelig trist for vedkomne, og ikke noe "gosse" seg følelse over det i det hele tatt..

[Anonym bruker]

Vel, det er ti år siden, og jeg var offeret først. Mange mennesker og familier var offer for den damen. Ja, hennes egne barn også, men det er da hennes valg at hun plager dem til ikke en gang ungene vil bo hos henne. Jeg har aldri gjort henne noe, ikke annet enn å fortelle dette til dere. Gotter meg ikke over barnas skjebne. De hadde fortjent en bedre mor. Men jeg gotter meg over at hun fikk sin egen fødsel og barseltid like ensom som min. Hva er kvalmt med det? Jeg var ikke delaktig i at de gikk fra hverandre, de ødela for seg selv og satte et barn nr 3 til verden på tampen. Ikke min skam over hodet, min eneste feil var at jeg ikke skjønte hvor betent og uavklart deres forhold var.

[Anonym bruker]

Bitterhet og ondskap er to forskjellige ting. Å gjøre sitt ytterste for å ødelegge et forhold, er ondskap. Å se det skje, og humre i skjegget, er noe helt annet.

[Anonym bruker]

Kakemonsterdamen - jeg hadde jo ikke det, vi hadde jo planlagt det på forhånd og skaffet divese ting. Det var forøvrig en BODY med fransk åpning med korsett. (Helt forjævlig)

[Anonym bruker]

Denne tråden her er helt motbydelig. Fins ikke morsom.