Har dere noen "fikk smake sin egen medisin" historier. Slemme folk som selv fikk sjegget i postkassa..

[Anonym bruker]

Kjeder meg :-)

[Anonym bruker]

"Ris på din gen ræv!!"

Du er vel en av de slemme..

[Anonym bruker]

Ikke som er morsom,egentlig. Men jeg ble mobbet veldig gjennom hele grunnskolen. Typisk jentemobbing; utfrysing, latterliggjøring, blikk, etc. Det var en helt grusom tid.

 

Nå er jeg 30. Mobberne er gifte mødre nesten alle sammen. Og de har faktisk blitt veldig oppegående, hyggelige mennesker. Og jeg vet at de skammer seg veldig over at de faktisk ødela store deler av barndommen og ungdommen for et annet menneske, og har problemer med å forstå det de gjorde.

 

Jeg har ikke noe ønske om hevn, men jeg er glad for at de har innsett hva de faktisk gjorde.

[Anonym bruker]

tja...

 

en uti familien og frua hans soner nå 60 dager hver grunnet trygdesvindel. hjemme ligger regninga og venter. synes ikke synd på dem engang. de kan gjerne sitte til det gror mose på dem.

 

ellers så kan jeg si at de har oppført seg så dårlig så lenge nå at de nå får smake sin egen medisin.

[Anonym bruker]

På min vidergående skole hadde vi en rikig don juan. Han la ned jenter som bare det. Fikk dem alltid til å tro at han var forelsket og at the var the real thing. Med en gang han hadde hatt sex med dem, så dreit ham dem ut. Hånlo av dem mens de lå der nakne i senga "tror du virkelig at jeg vil ha deg, fyyyy faen så dårlig du var, så utrolig stygg du er naken, så vid og ekkel du er" osv osv. problemet var at ingen av disse historiene kom ut, fordi alle jentene var så flaue og følte seg så nedverdiget.

 

Min aller beste venninne falt pladask for denne fyren her. Og han lot henne tro at det skulle bli de to. Da de hadde hatt sex for første gang rullet han seg av henne og sa kaldt at hun versågod fikk pelle seg ut av sengen hans for han ble kvalm av og se på den stygge kroppen hennes.

 

Jeg fikk ikke vite dette før flere mnd. etterpå, da hun knakk sammen på en fest. Selvbildet hennes var helt ødelagt! (Vi snakker om en 15 år gammel jente her)

 

Etter litt ble det klart at venninna mi ikke var den eneste, at der var ca. 20 jenter som hadde opplevd det samme.

 

Så, vi la en plan.

 

Jeg heiv meg på flørtern med ham - han var ikke så vanskelig å be. Og fikk han med meg hjem til meg. Vi rota ganske heftig, og når han begynte å bli sånn passe sprengkåt fortalte jeg ham at jeg tente så sinnsykt på menn i dameundertøy (Og tro det eller ei, han var ikke vanskelig og be der heller) Så jeg fikk han inni en latterlig blondebody med fransk åpning og korsett (virkelig lekker) Fikk på ham høyhelte sko, og lebestift (!). Så dro jeg ham med meg ut og ned trappa til stua.

 

Der ventet de samme 20 jentene + noen flere (deriblandt et par av hans kompiser) Som sto klar med brølende latter.....

 

Etter dette mistet han litt draget kan man si

[Anonym bruker]

Tja en sinna mann på lokalbutikken som kjeftet på alt og alle og var sur og negativ hele dagen lang fikk en dag slag.. Kan man kalle det karma? Han overlevde jo, men håper han innser at livet ikke er verdt med å være sur og sinna hele tiden.

[Anonym bruker]

En murer jeg kjenner var så drit lei at folk aldri betalte for jobben han gjorde, så en gang når han skulle mure en pipie satt han inn en glassplate oppi der. Dette var på sommeren så peisen var ikke i bruk før vinteren. Personen han gjorde jobben for betalte ikke. Da vinteren kom og han skulle fyre opp ble det bare masse røyk. Han ringte mureren, og kjefta for at det var noe galt. Ja, har du betalt a? sa mureren.. Betal så skal jeg fikse det! Regningen ble betalt, og mureren fjerna glassplata. I ettertid betalte plutselig alle:P

[Anonym bruker]

Mange flotte eksempler på karma in action her:)

 

Jeg har ikke så mange jeg kommer på nå, men det var ei jente jeg gikk 9 år på skole sammen med, som var veldig sjefete, og bestemte hvem som skulle holdes utenfor osv.

(Jeg var for svak til å si imot, og om jeg hadde gjort det, hadde det blitt jeg som hadde fått svi, noe jeg også gjorde når hun følte for det)

 

Hun ble i alle fall gravid som 17 åring, og sitter der uten venner nå

Vi fikk nok til slutt alle mann.

[Anonym bruker]

Så det å bli mor er karma in action?

[Anonym bruker]

Hehe,denne var morsom! For en type!

[Anonym bruker]

hehe.. ja, ei på barneskolen som mobba alle som måtte bruke briller, i 2 klasse måtte hun plutselig ha det selv:p aldri sett noen verken før eller siden som ble såå totalt forandra!

[Anonym bruker]

Jeg saboterte x-en og var skikkelig frekk og ekkel med han før han skulle på biltur med ungene....Så oppdaget jeg at jeg hadde glemt å ta av husnøklen fra bilnøklene og satt der...utelåst fra mitt hjem....

 

Må si KArma kom og beit meg hardt i ræva der ja

[Anonym bruker]

Historien til 12.31, er jeg hundre prosent sikker på at er bullshit. Det har du tatt fra en film eller noe!!

[Anonym bruker]

Ei tidligere venninne snakka masse dritt om meg til sin x, som hun ville ha tilbake, og til masse andre folk. Lå til og med en som jeg var ute med og snakka masse dritt til han om meg.

Slenger enda med leppa til veldig mange andre, men nå begynner folk å bli lei, og mellom meg og hennes x er det oppstått søt musikk, og vi har det utrolig bra sammen og hun er fly forbanna og sprer enda dritt.......om oss begge..... så ja, karma... Hun har forøvrig mista mange venner allerede

jeg og han tier bare og suller videre med vårt liv

 

[Anonym bruker]

Må humre litt over han som som klinte opp plakater over hele Bergen om at Fana sparebank hadde svindlet en kunde for en eller to millioner. Skjedde over et stort tidsrom.

Så blir denne ivrige karen selv dømt for svindel i vel så stor målestokk haha..

Da var han rikskhendis pga alle sladreplakatene han hengte opp.

[Anonym bruker]

Ei venninne har en skikkelig utro flørt til mann. Vet ikke om han ligger med så mange. Men etter en viss promille er hun luft og han Guds gave til kvinner. Mannen kan rett og slett ikke få nok av seg selv og pene kvinner.

De har hatt utrolig mange episoder der han har bæsjet på leggen.

Så plutselig forelsker dama hans seg og får en fling. Helt uskyldig og det verste som skjedde var et kyss.

Men fy fader så sinna han ble. Stengte dama inne, tok fra henne telefonen, kastet klærne hennes og fulgte etter henne på do. I flere måneder.

For et kyss???? Skulle ønske hun hadde tatt steget lenger. Det hadde han fortjent!!

[Anonym bruker]

Nei, men er man ung mor bør man ha vært god mot sine venner, så de gidder være sammen med deg også når du ikke kan flangse rundt og være prinsesse.

[Anonym bruker]

Ja, one time, at bandcamp fikk jeg hele skjegget fullt av postkasser. Det unner jeg ingen. Og så kom det en bjørn. Men det er en annen historie.

[Anonym bruker]

Da jeg ventet min førstefødte, og var svimlende forelsket i en hyggelig mann, skjedde noe uventet. Jeg hadde, uten å vite det, kommet inn i et vepsebol - hans ekskone hadde nemlig aldri helt klart å bli ferdig med sitt eiendomsforhold til ham, selv om de var skilt 5 år før. Hun krevde å låne bilen hans når hennes var på verksted, og maste om reparasjoner i huset sitt (der han aldri hadde bodd en gang). Og generelt var hun negativ og manipulerende omkring alt "samarbeid" mht barna. Selv på hennes helger/uker måtte han kjøre henne og sønnen på fotballturnering etc.

 

Hun ble bl.a. umulig hver gang han hadde en kjæreste; selv om det var hun som ødela deres ekteskap ved å ta seg en elsker. Hun hadde ligget med en fyr over en toårsperiode.... De to flyttet sammen da skilsmissen var et faktum, men likevel ble hun ekstra vranten og plagsom hver gang han hadde en kjæreste i løpet av de neste 5 åra. Samme skjedde da jeg kom inn i bildet.

 

Dessverre kom mitt barns far til å si for mye en gang. Han lot henne vite at jeg var gravid. Hun snudde tvert på atferden sin, fra å være ekstra slem og kravstor, ble hun fjeskende, føyelig og ydmyk, og kom med alskens historier omkring hvor mye hun savnet ham og hvor mye hun "egentlig" angret på bruddet og sin egen andel i det.

 

Kjæresten min hadde aaaaldri før hørt henne ta noe som helst av ansvaret for den skilsmissen. Han trodde ikke sine egne ører. Og det ble verre. Hun påsto at livet hennes var falt i grus ved at han skulle etablere seg med en ny person. Hun var rett og slett ikke i stand til å leve mer. Ja, faktisk håpte hun jeg ville bli en god stemor for hennes barn, "dersom noe skulle tilstøte henne." Og etter hvert endret det seg også, og ble til at når hun nå endelig så nødvendigheten av å ta sitt eget liv, siden han ikkelsket henne lenger, så ville hun overlate sine barn til oss og håpe det beste!

 

Stilt overfor denne selvutslettende, angrende synderen, som ville gjøre sine barn morløs ved å ta livet sitt, og som pirket i gamle episoder hver gang de møttes, ble kjæresten min først overrasket, så smigret, så tvilende, og etter hvert, da selvmordstruslene ble hyppigere, fikk han en slag rus over seg. Han ble hekta på å være Frelseren. Og han fikk oppreisning for de 5 siste åra av ekteskapet, og de 5 åre etter det igjen.

 

Han bestemte seg rett og slett for å ta henne på ordet. Prioritere familien og bli sammen med henne, og satse en gang for alle. At jeg var 4-5 måneder på vei, var en ulempe, men ikke uoverstigelig. han hadde jo allerede et forhold til de barna som var født, å tenke på den ufødte var fjernt for ham.

 

Alle mine illusjoner om "familie" og kjærlighet falt i grus. Det tyngste var å være aleine om å få barnet - ikke nattvåk og bleier, men alle de små tingene å glede seg over. Ingen å dele dem med. Selve ideen om å få barn: ingen planlegger vel å få barn aleine? Jeg drømte om familieliv og fellesskap, og skal si helt ærlig at det å gå et svangerskap ferdig aleine er noe av det tyngste jeg har gjort. Mine venninner sa de var bekymret for meg, de syntes jeg virket som om jeg var i ferd med å miste meg selv.

 

Det var en helvetes tid, men jeg etablerte meg aleine, fikk en nydelig sønn og klarte egentlig å glede meg over livet, på tross av den gale damens terror og drapstrusler, og krav om DNA-test av barnet og whatnot. For hjemme hos eksen var det heller ikke bare herlighet og glede, skjønte jeg etterhvert. Sjalusi på meg og sjalusi på barnet, og (hva vi fikk vite etterpå) en hemmelig kampanje for å få et "redde-ekteskapet-barn" med min ekskjæreste.

 

Hun kastet nemlig p-pillene i hemmelighet (så sier i alle fall svigermoren) og ble gravid. Men et forhold som er bygd på falske premisser varer aldri lenge; og å sette et barn til verden for å oppnå noe er ikke en grunn til å skaffe seg familie...

 

Da de gikk fra hverandre igjen - og det var gått mindre enn et år! - kjente jeg faktisk at jeg lo litt i skjegget. Jeg ønsket meg ikke min eks tilbake, men frydet meg over at ingen av dem hadde fått det de ville ha: kjærlighet og etablert forhold. (Eksen min hadde jo ønsket dette med meg, i alle fall en tid, og det hadde han heller ikke fått.)

 

Dama var dessuten gravid i 5 måned. Akkurat som jeg hadde vært. Hun måtte leve aleine de siste månedene av svangerskapet, føde aleine, og dessuten oppleve at de to eldste barna hennes ikke ville bo hos henne. For denne siste "krampetrekningen" mellom hennes eksmann og henne selv gjorde bruddet enda mer isnende kaldt enn noen gang. Hun ville ha rettssak omkring omsorgen for barna, skyldte på fiktiv vold i forholdet ...men "glemte" det lille faktum at unger på 12-13 år kan velge selv.

 

Den yngste ble hos henne, siden han aldri hadde bodd hos faren, og han ble til gjengjeld brukt som våpen mot far og fars familie de neste 8 år. Og hvis noen lurer: historien er sann som at jeg sitter her. Dama måtte flytte fra byen - i følge hennes tidligere venner hadde hun "brukt opp" alles lojalitet med sin manipulerende væremåte. Nå bor hun to timer unna, og min sønn har fått møte sin yngre bror to-tre ganger, i regi av noen slektninger.

 

Jeg gotter meg her jeg sitter, for selv har jeg to yngre barn, hus og jobb, mitt gamle nettverk i byen intakt, flott og snill kjæreste og et stort nettverk også for min sønn, siden jeg har holdt en god dialog med hans farmor og tante. Avlastning fra hans biologiske far har jeg også. Psykodamen har spilt seg helt ut, har måttet flytte to ganger på de åra som er gått og har bare sin egen mor og far som allierte i dag.

[Anonym bruker]

14:22

Dette er en såkalt vandrehistorie eller hva jeg skal kalle det. Mener jeg har sett noe lignende på en film også. Ble litt for mye av det gode hehe:)

[Gjest]

Så jævlig kvalmt å blottlegge hele den historien her og faktisk "gotte" deg på andres ulykke. Du har vel selv sitti i den situasjonen der du er aleine og vet det ikke er godt. Jada, hu var sikkert psycho og hadde sine problemer. Men siden du nå sitter der å koser deg fordi hun har det fælt likestiller din idioti med hennes.

 

Fy fader, jeg ble kvalm av det innlegget her.

[Anonym bruker]

Signerer "Storebror og ?".

 

Vil nesten kalle deg litt psyko selv, så tar deg tid til å skrive en hel stil her inne om dette. Rett og slett tragisk lesing, spesielt med tanke på alle de berørte barna.

[Anonym bruker]

Tenkte først at noe sånt har jeg da aldri opplevd, men så begynte det å demre for meg.. he he.

 

For en del år siden møtte jeg en fantastisk fyr som jeg falt hodestups for, og vi holdt sammen et par måneder før han dumpet meg. Kjærlighetssorgen var enorm. Det gjorde ikke saken bedre at jeg måtte møte ham på skolen hver dag.

 

Et halvt år etter, fikk jeg en desperat telefon fra denne fyren, om at hvis jeg fikk spørsmål om vi hadde vært sammen, så måtte jeg benekte det. Det viste seg at denne trivelige fyren hadde samboer og en annen flørt på gang i tillegg til meg selv. Alt dette hadde kommet for en dag.

 

Jeg la ikke skjul på en dritt, sa sannheten og fikk nok en uvenn for livet. Men fyren ble dumpa og jeg tenkte at fy søren, så søt hevnen kan være.

[Anonym bruker]

Stakkars barn... :-( Det var bare en ukoselig lesning.

[Anonym bruker]

http://www.ba.no/forbruker/article4721737.ece Hvordan gikk det ut over han? fant bare den plakatsaken jeg....?