Hva gjør jeg nå?!

[Anonym bruker]

jeg har ett stoort problem.

 

i januar fikk jeg ei lita jente, som jeg elsker mer enn noe i hele verden. problemet er at jeg kommer til å miste alt av penger, fordi jeg nå skal flytte sammen med barnefar.

 

Jeg går på skole så har ikke mulighet til å jobbe på siden av skolen, i og med at jeg har et lite spedbarn å ta meg av.

 

siden hun ble født i januar, har jeg ikke krav på stipend eller lån fra lånekassen - fordi jeg bare hadde gått på skole i 5 mnd før hun ble født, og ikke 6. jeg har ikke permisjon fra skolen, men det hadde visst ingenting å si. sånn det ser ut for meg, hadde jeg faktisk fått mer penger for å gå hjemme med baby.

 

kjæresten min kan jo ikke tjene penger nok til alle 3 - betale husleie, mat, klær og alt annet vi trenger!

 

plutselig ble alt så mye surr jeg fikk OS fordi jeg og bf var ikke sammen, men bestemte oss nylig for å prøve igjen og da mister jeg jo den.. og så behjelpelige som spesielt nav er, så kommer jeg da til å ha en månedsinntekt på 970 kr. Hva faen gjør jeg nå?!

[Anonym bruker]

Når dere er to så kan du fint gjøre som andre studenter og ta ekstravakter i helgene og en, og annen, ettermiddag. Far er jo hjemme med barnet så det er ikke noe problem.

[Anonym bruker]

Dere kan søke om bostøtte. Du har ikke krav på hjelp i fra nav siden du er student. Men om din samboer ikke er student kan det hende han har krav på sosialhjelp;)

[Anonym bruker]

Jeg kan ikke FINT gjøre det, fordi jeg har en 6ukers gammel baby som skal ha mat og kos! Dermed ER det et problem. Jeg ammer og det er jo ikke akkurat et alternativ for meg å ta babyen med på jobb. Dessuten er det ganske slitsomt med spedbarn, opp et par ganger om natta osv - det er jo bare så vidt jeg orker skolen!!! Det er heller ikke et alternativ for meg å starte med MME så lenge det går greit med amminga. Så, nei, helge- og ekstravakter er ganske uaktuelt.

[Anonym bruker]

Men da får far jobbe litt ekstra da.

 

Dere har ikke krav på noe mer enn andre småbarnsfamilier og det er faktisk din egen skyld at du ikke har opparbeidet deg foreldrepenger.

Og ja, jeg mener at nå som din del av permisjonen er over så kan du fint jobbe noen timer i helgene når far er hjemme. Du vil verken være den første eller den siste som gjør det for å skaffe penger til å fø på barnet dere har skaffet dere.

 

12:05

[Anonym bruker]

Du får slutte på skolen og jobbe isteden. Mat må dere ha og barn koster så her må du bare bidra til husholdningen.

[Anonym bruker]

Hvis verken du eller kjæresten din kan forsørge mer enn én person syns jeg prevensjon er en fin ting.

[Anonym bruker]

Eller ikke bli samboere. Dere kan være kjærester uansett.

[Anonym bruker]

Du/dere har jo selv valgt å sette dere i denne situasjonen, men forventer at andre skal rydde opp i det?. Du får nok pent skaffe deg en jobb og tjene til livets opphold. Du ser bare problemer og er ikke villig til å finne løsninger virker det ut som..

[Gjest]

1. du slutter på skolen å tar deg en jobb. Du får gi barnet ditt mm på flaske.

2. kjæresten din får ta seg en ekstra jobb.

3. dere flytter ikke sammen.

 

 

Når dere flytter sammen kan dere evt søke om bostøtte.

[Anonym bruker]

Mange ekle svar her.

 

I din situasjon ville jeg ha ventet med å flytte sammen frem til sommeren, dersom det medfører at du får stipend og lån.

[Anonym bruker]

Kan dere ikke vente med å flytte sammens da? MÅ jo ikke bo sammens fordi om dere skal bli sammens igjen. Far kan jo være hos dere mye for det. Så kan jo du kanskje ta ekstrajobb noen kvelder i uka på kiosk eller noe sånt.

[Anonym bruker]

Er det ekkelt å antyde at gode mødre forsørger sine barn selv? Overgangsstønaden skal jo utjevne det faktum at familien ikke har to voksne, samtidig som det finnes små barn med omsorgsbehov i familien. Når de er to voksne og en nyfødt er det faktisk ikke absurd å se for seg at samboeren tar en større bydre økonomisk. OS er ikke en sovepute.

 

Å bli gravid er noe man oppdager innafor få ukers margin (med visse hederlige unntak). Å få lønn i permisjonstida forutsetter at man har jobba i 6 av de 10 siste månedene før fødselen. Så da var det vel ikke noe sjakktrekk å begynne på skolen i august? Det hadde vært lurere å ta vakter på sykehjem, SFO eller stå i kiosk i 6 måneder. HI hadde 9 måneder å planlegge dette på, samme som oss andre.

[Anonym bruker]

Det er vel ikke så mye det man sier/skriver, som måten det gjøres på. Den måten ting blir skrevet på i mange av svarene i denne tråden er både ekle og frekke.

[Anonym bruker]

Er man kjærester med planer om flytte sammen regnes man ikke som aleneforeldre uansett og HI har da ikke krav på OS.. Hi får bite i det sure eplet og gjøre som mange andre gjør - jobbe på kveld/helg, eller pappaen får jobbe mer.. Som en annen sier, dette kommer jo ikke som en bombe - man har tid på seg i et svangerskap til å planlegge litt og om man tar feil valg får man selv ta konsekvensene av de... Om pappaen jobber kan han ta ut permisjon og være hjemme med barnet mens mor studerer og jobber ved siden av... Om mor absolutt VIL være hjemme og passe barnet og amme så får hun klare seg på barnetrygden..

[Anonym bruker]

Nei, er nok ikke så mye du kan gjøre. Jeg er i samme situasjon selv, men det er mitt første barn og jeg har ikke opparbeidet meg rett til foreldrepenger fordi jeg slet med hypermesis i begynnelsen av svangerskapet og hadde studert så hadde ingen rett på syke eller dagpenger.. kjempegøy, med andre ord. Vi har klart oss på en inntekt gjennom svangerskapet, og skal fortsette med det etter mini er født.

 

Men det er noen ting du kan gjøre/bør tenke over.

 

-Bostøtte. Studenter KAN få bostøtte om de har barn; og med bare en inntekt er vel sannsynligheten stor for at dere kan få det.

-Kan du fortsette studiet men ikke møte opp på skolen? Dette vil gi deg mer lån i lengden, men det kan hende det blir greiest..

-Du får jo engangsstøtnad, da. Den kan kanskje vare til dere får feriepenger og skattepenger tilbake til sommeren? Det er iallefall slik vi har planlagt de første veldig ammeintensive månedene. Skjønner kjempegodt at du ikke vil ofre ammingen for en jobb, men etterhvert kan dette løses mer praktisk, iallefall om barnefar er villig til å sammarbeide.

-I tillegg til at du får ES kan barnefar kanskje ta litt permisjon etterhvert, det har han rett på i ett år fra poden er født, om han har opparbeidet seg rett til foreldrepenger. Da kan du kanskje jobbe to-tre halve dager i uka, eller eventuelt ta hjemmeskole eller fjernstudium (men da vil du måtte være borte 5 dager om gangen..).

 

Synes ikke dere skal la være å flytte sammen for å kunne få OS.. iallefall om dere skal ha et forhold. Det er trygdesvindel, og selv om denne situasjonen er vanskelig er det jo bare snakk om et års tid, det kan dere vel greie? Siden du har barn fra før av har du sikkert en god del babyutstyr allerede, og bittesmå babyer er jo ikke så dyre i drift. Nei, prøver dere hardt nok kan dere få dette til!

[Anonym bruker]

Om far skal overta permisjonen må mor ut i minst 75% jobb eller fulltidsstudier (eller en kombinasjon som tilsammen utgjør fulltid).. Bare en kommentar til ditt innlegg anonym 14:43...

[Anonym bruker]

Ja, men om hun f.eks tar studier hjemme kan han jo ta et par dager i uka hun kan bruke som studiedager da. :/ Det må jo litt triksing til, men det KAN gå. Utrolig teit å stryke på de eksamene da, hehe..

[Anonym bruker]

Enten kan han ta fødselspermen siden du ikke har opptjent rett til foreldrepenger, men han sikkert har det. Da kan du jobbe mens han er hjemme, og utsette studiene til barnet er i barnehage.

 

Eller så tar du opp studielån. Du har rett på studielån selv om du ikke får det som fødselsstipend - og andre studenter må også ta opp lån, alt er ikke gratis i vår verden.

 

 

[Anonym bruker]

Er man kjærester med planer om å flytte sammen har man nøyaktig samme status som kjærester uten planer om å flytte sammen. Man mister ikke OS på grunn av en intensjon om å flytte, eller på grunn av et aktivt sexliv, så det der er bare vrøvl, anonym 14.30.

 

Jeg er selv aleine med 3 barn, har kjæreste og planlegger å flytte sammen med ham. Det berører ikke NAV det minste og rokker ikke ved ytelsene før det øyeblikket kommer at vi faktisk flytter sammen - dvs skifter adresse i Folkeregisteret og begynner å sove under samme tak som en fast ordning.

 

Men HI bør finne seg noe å leve av i stedet for OS; og helst før hun flytter. Går hun på skole kan hun får studielån som alle oss andre.