Nå er det like før jeg blir religiøs..

[det er berre mordi]

Skreiv et innlegg en dag om ungen min som slår opp øynene om morgenen med sirenen på full hyler, og en sjokkert mamma (meg) som hiver seg ut av senga, går på autopilot og famler seg inn på naborommet for å "slå av" vekkerklokka.

Slik har det vært hver dag i 16.5 mnd.

 

Sist det skjedde, så ba jeg høyt til høyere makter om et pludrende barn som lot moren bli menneske før hun måtte sprette opp av sengen. Jeg hadde da tross gjort mye bra, og om karma eksisterte, så syntes jeg i alle fall JEG hadde fortjent litt ekstra hviletid.

 

I to morgener på rad nå har jeg våknet og hørt henne pludre. Jeg skjønner ingenting! Jeg smiler rundt!

 

Jeg er fortsatt usikker på om at dette medfører at jeg må gå i kirka på søndagene, for det er jeg ikke så gira på - så jeg venter og ser det litt an, tror jeg. Men varer dette, er jeg nesten omvendt!

 

Hilsen nesten glad-kristen!

 

 

[EgG]

Så godt da!

Det er deg vel unt.

Du får sende noen ekstra takk til de høyere maktene du ba til. :-)

[Anonym bruker]

Hihi!

Man trenger ikke å gå i kirka for å være (nesten) glad-kristen! Det holder med å tro! :-)

[det er berre mordi]

Jaja.. Det fortsatte i alle fall på tredje dagen i dag, og smilet mitt er fortsatt digert Merkelig hvor mye en fin start kan ha å si for humøret resten av dagen.

Juhuu!