Hvordan få en nesten tre-åring til å sitte pent ved bordet?

[Anonym bruker]

Vi har en gutt på snart tre som egentlig har hørt på oss hele tiden så vi har sjelde trengt noen grensesetting/konsekvenser. Men når det gjelder måltider sliter vi veldig. Gutten spiser veldig lite og er veldig tynn, og vi har fått beskjed fra helstestasjonen at vi MÅ prøve å få han til å spise mer.

 

Typisk middagssituasjon:

1. Vi lager middagen. Gutten hjelper gjerne til eller så leker han med noe annet. Da minner vi han stadig på at middagen er ferdig om så og så lenge.

2. Når middagen er ferdig setter gutten seg brått på bakbena og nekter å sette seg ved bordet. Sier at han ikke liker eller at han ikke er sulten. Da sier jeg: "Nei vel, men da får du heller ikke lov til å leke med xxx" og tar denne leken vekk. Vi andre setter oss for å spise.

3. Gutten hyler da i ca 15 min før han kommer glad og fornøyd inn på kjøkkenet og sier at han vil sitte sammen med oss. Hadde han vært normalvektig ville jeg nok sagt at nei, siden du ikke satte deg sammen med oss så får du ikke mat idag. Men nå gjør jeg altså hva som helst for å få i han mat.

4. Når han først sitter sammen med oss er det mye tull og tøys. Slår med gaffelen, stjeler mat fra våres tallerkener (uten å spise det), sitter overhodet ikke rolig... Men så lenge vi godtar oppførselen så er humøret bra og vi klarer å lure han til å spise litt.

5. Hvis han ikke får lov til å tulle blir han sur og går fra bordet. Mange middager ender på denne måten uten at han spiser en eneste bit. Og det virker ikke som det plager han at han ikke får spist. Vi gir ikke tilbud om annen mat istedet.

 

Har noen råd for hva vi kan gjøre for å få koseligere middager sammen?

 

Det han ca spiser på en dag er:

Frokost: 1/4 brødskive

Lunsj: 1 yoghurt eller 1/4 brødskive eller 1 banan eller 5 skjeer havregrøt...

Middag: Av og til litt, ofte ingenting. En sjelden gang spiser han en god porsjon.

Kveldsmat: 1 brødskive + litt morsmelk.

 

Dette er i helgene. De sier han spiser litt mer til lunsj i barnehagen.

[Anonym bruker]

Hææææ?? Morsmelk til kvelds?? Til en treåring?? Du har vel skrevet feil?

 

Syns dere begynner hele måltidet feil med krangling. Du kan ikke ta fra han en leke fordi han ikke er sulten. Du kan si at ved middag da skal alle sitte ved bordet uansett om de skal spise eller ikke.

Jeg hadde prøvd å lage litt spennende mat til han som f eks toast eller arme riddere til kvelds eller frokost. La han få noen valg. Men ikke for mange. Han må velge enten mellom arme riddere eller banan og yoghurt.

 

 

[Anonym bruker]

Takk for svar.

 

Nei, jeg har ikke skrevet feil. Det er da vel ikke galt å amme en på nesten tre år? Han ammes kun på kvelden etter all annen mat, og det er ikke mange dråpene med melk jeg har igjen.

 

Er enig med deg i at starten på middagsmåltidet blir helt feil. Men gutten nekter jo å sette seg ved bordet. Jeg synes ikke han skal få lov til å leke og kose seg istedet, derfor tar jeg fra han leken. Hmm, kanskje prøve å lokke han til å ville sitte sammen med oss på andre måter. Men hvordan?

 

Hender vi lager pannekaker til frokost, og da er han i allefall veldig ivrig med å sette seg tilbords. Spiser ivrig ca 5 biter før det er stopp. Middagene lager vi stort sett alltid mat han liker, og han får være med å velge hva vi skal ha. Kanskje jeg skal prøve å lage mer spennende mat til kvelds også.

 

Kommentaren fra helstestasjonen frustrerer og bekymrer meg. Han er 91 cm lang og 9 kg.

[Frøken Freken]

Og han er helt frisk? Får ikke ubehag etter å ha spist, som feks ved en intolleranse?

 

Jeg ville kanskje prøvd med belønningssystem. Feks: klistremerke for å komme til bordet uten å protestere. Eller: klistremerke dersom du sitter ved bordet i en gitt tid, som må visualiseres med en timer/ eggekoker. Du kan ikke tvinge barnet til å spise. Jeg forstår kjempegodt at du bekymrer deg, jenta mi hadde en mageinfeksjon da hun var 1 og la ikke på seg på 3 mnd, hadde mye diare, nektet å spise og brakk seg gjerne midt i måltidene. Man blir stressa og "oppmuntrer" (les: prøver å presse) barnet til å spise. Lykke til - kan være lurt å be om veiledning på helsestasjonen, kanskje?

[Collette]

Jeg synes det er flott at han får morsmelk! :-) Det er sikkert et verdifullt tilskudd for han som spiser så lite. :-)

 

Kan det hende at dere stresser litt for mye med denne spisingen? Nå er det jo sånn at en på nesten tre år, skal kunne sitte fint ved bordet. Men kanskje dere kan legge vekk det litt og heller fokusere litt på matglede? Spør om han er sulten og hvis han ikke er det, så la han bare leke. Når dere sitter ved bordet kan dere si høyt, sånn at han hører det. Mmm... Dette var deilig tomat, kjøtt, fisk eller hva det er dere spiser. Kanskje han kommer tuslende når han hører at dere har en koselig stund?

 

Det kan også være lurt å servere mat i små skåler som han kan forsyne seg av selv. Det er ofte veldig gøy og smakene blir ikke blandet. Ikke fokuser på han og spisingen i det hele tatt. Ikke si "nå må du spise litt" osv. Fokuser på hyggelig prat. Hvis han tuller, fjerner dere tallerkenen hans og spør om han ikke vil ha mer. Han kan få den tilbake hvis han sier at han ikke er mett.

 

Dette funker fint for vår småspiste gutt i hvert fall. Vi har rett og slett sluttet å fokusere på mat og han har nå endelig bikket 10 kilo. Vi tilsetter også mer fett i maten. Smør, olje og fløte i grøten. :-)

[Anonym bruker]

Jeg tror han er frisk for han er en svært aktiv gutt som aldri viser tegn til ubehag. Er så godt som aldri syk.

 

Tusen takk for tips dere. Her var det flere ting vi kan prøve som vi ikke har prøvd før. Skal jobbe med meg selv for å begrense oppmuntringen (som sikkert er masing i hans ører).

[Anonym bruker]

Jeg ville gitt ham en varsling på at det er middag, og så NÅ er det middag. Ville også da fjernet alt av leker, spill osv. Om det er mulig ville jeg faktisk også fått ham til å sitte på stolen ved bordet, om så bare i 5 minutter. (ja, tvang: Jeg vil, du skal). Rutinen med, varsling, middag, sitte ved bordet. Jeg ville laget mat med smak i. Jeg tror barn er nysgjerrige på smaker og selv om mange tror barn ikke takler krydret mat, tror jeg omvendt ;-) Å involvere barn i matlaging tror jeg også er veldig positvit. Få de til å smake på alt som lages, få lov til å røre, steke og koke. Dersom han ikke spiser, neivel! Takk for mat, "jeg er mett". Ikke no' stress med maten, men bordskikk er viktig.

 

Nå vet jeg at selv om mange sier de ikke gir noe utenom, så innbefatter det faktisk ALT ANNET inkl tørket frukt, en kjeks, saft, melk osv (ikke vann).

 

Et aktivt liv utendørs borger også for større apetitt!

[kokosyklus]

Jeg synes aknskje helsestasjonen kan komme med litt mer konkretet råd eller hjelpe dere litt. Ikke gi dere dårlig samvittighet og stresse dere fordi han ikek vil spise.

Av hva du skriver er det veldig lite han spiser, men han spiser iallefall jevnt og hopper sjelden over måltider. Han har mindre magesekk enn de fleste andre iom at han sikkert er vant til å spise lite. Dermed må 5 biter pannekake anses som et fullt måltid for han og i så fall veldig bra måltid.

 

Jeg ville tatt kontakt med helsestasjonen og fått hjelp av fagpersonell for å takle situasjonen. Det er heller ikke uvanlg at barn sliter med middag, men gjerne spiser annet.

I en hektisk hevrdag med barnehage og jobb er det heller ikek lett å legge inn ekstra måltider uten å være redd for å ødelegge apetitten.

 

Nevøen min sliter vedlg med middag, men spiser godt ellers. Han kaster opp etter tre biter av all slags middag, så han får brødskve med sunt pålegg som makrell, kaviar eller leverpostei. Det funker for han, men han er heller ikke undervektig og spiser godt av alt annet.

 

Jeg vil ikke komme med velmenende råd som overhodet ikke passer på gutten din annet enn at jeg synes dere skal ta kontakt med HS igejn og be om hjelp og råd.

 

Masse lykke til:)

[Squirrel79]

Jeg har hørt om et firma (tror jeg det er) som heter midt i mellom. Ei i barselgruppa mi sleit veldig med rutiner for søvn med sin gutt, og gikk til disse folkene og fikk veldig gode råd.

 

Hun har nå anbefalt de til en annen jente i barselgruppa hvor de sliter med matvanene til sønnen deres. Kanskje det kan være til hjelp? De er ikke ansatt av helsesøstre (som vi alle vet kan mase på feil ting) eller noe sånt. De er uavhengige, og gjør en veldig bra jobb etter hva jeg har hørt.

[Squirrel79]

Jeg fant de på nett

http://www.midtimellom.no/Midtimellom.no/forside.html

[Anonym bruker]

Gode råd i mine øyne. Gutten vår hadde en periode han spiste lite i vinter, vi foreldre ble litt bekymret kan man si, ble til at ville han ha en kjeks så fikk han det, i håp om at han spiste halve kjeksen.... og vi lagde middag vi visste han likte godt, uten at deg hjalp. Det vi gjorde/ gjør:

Fokuserer ikke på hvor mye han spiser. vil altid sette seg til bords da, om han sa han var ferdig/ mett etter to biter, sa vi bare "greit, du skal få gå ned, jeg skal bare spise ferdig først/ hente vann/ gi lillesøster mere mat osv. - altså avlede med noe annet. bare få han til å sitte litt til- IKKE si at hen må spise et bit til først.. oppdaget at satt han bare litt til- så tok han av og til en bit eller to til likevel... Hiver han f.eks. gaffelen i gulvet løfter vi han ned og han må plukke den opp selv, ellers må han gå bort fra bordet. Hender han har gått fra bordet da, men kom tilbake etter en stund, plukket opp gaflen og fikk sitte igjen... hiver skjeldent gaflen i gulvet nå..

Altså fokuserer gjerne på gode bordvaner- men ikke på hvor mye han spiser. Når vi forstår at han er mett/ har spist omtent det man kan forvente får han forlate om han vil, og vi spiser videre. Når han er mett og får forlate bordet, så tar vi vekk tallerkenen hans før han løftes ned, så forstår han at måltidet er over for hans del.

 

Vil også rådet deg til å søke råd videre- om det virkelig er slik at han får altfor lite i seg over lengre tid. Nå er det jo normalt at barn i perioder på flere mnd. spiser veldig lite- vår pjokk spiste omtrent som ts sin gutt- noen dager mindre... i ca 2 mnd. Så begynte han sakte å spise mere igjen. Slike perioder kommer jo til alle barn- tynne eller ikke. Men kan godt forstå at det føles værre om de fra før er tynne... men syns også du fikk lite råd på helsestasjonen, og er barnet ellers friskt og energisk og man ikke ser tegn til allergi osv. , så er det som regel bare å "vente til det går over"...

[Fablefant✿]

Jeg har en som ikke er noe glad i middag, men spiser greit ellers. Så jeg har full forståelse for frustrasjonen deres - siden jeg er frustrert bare fordi han ikke liker middag... Har hatt mange middager hvor jeg har sprunget etter han med en og en bit innimellom lek...

 

I fht til det å sitte ved bordet, så har jeg mått gi etter på et av prinsippene mine; ved bordet spiser vi, vi leker ikke. Jeg har gitt etter, så han får nå lov å ha med seg en leke eller bok som vi bruker som avledning for å få puttet inn noen biter. Dette har gjort stemningen rundt bordet mye bedre... Fikk endel aha-opplevelser av å lese svarene du har fått, så skal bli mye flinkere til å ikke fokusere på "spis en bit til da" eller " hvis du ikke er flink til å spise nå, så blir det ikke noe barne-tv". Men opplever iallefall at når han får noe å se på ved bordet, så sitter han iallefall lenger.

 

Hadde ikke middagen vært det siste måltidet (rekker sjelden å spise før halv 6), så hadde jeg kunnet latt han gå sulten fra bordet, men det har jeg ikke hjerte til når det blir dagens siste måltid. Derfor blir det gjerne en frukt eller yoghurt etter middag...

 

Skal sies at dette er førstemann, og at vi derfor har tid til å avlede han etc. Når lillesøster/bror kommer til sommeren, må han nok bli flinkere til å sørge for å få i seg middagen sin selv... (men da kan vi jo også spise mye tidligere siden jeg er hjemme i perm., og dermed la han gå sulten fram til kveldsmat om han velger å la vær å spise).