Gå til innhold

Er det noen som har gode råd om hvordan jeg skal fortelle sjefen at jeg er gravid?


Anbefalte innlegg

Jeg er avdelingsleder, og har et godt kollegialt forhold til sjefen.

Han er på alder med faren min, og har to døtre på min alder. Han er empatisk og kan prate om personlige ting, men er samtidig noe formell.

 

Tenkte å fortelle at jeg er gravid (13 uker), men får ikke frem ordene... Har en sønn på 5 år fra før.

Noen som kan hjelpe meg å ordlegge meg?

Fortsetter under...

Joda, greit nok det. Men ville gjerne høre noen forslag på hvordan det er greit å ordlegge seg. Jeg har tydeligvis ordleggingssperre akkurat på det feltet, akkurat nå :/

Hjelpes... Problem er det da ikke. Jeg spør bare om noen kan komme med et forslag til hvordan man ordlegger seg. Gjerne en konkret setning. Og gjerne si noe om hvor mye dere mener sjefen bør få informasjon om, sånn i første omgang.

Annonse

Da jeg ble gravid i ny jobb.... sa jeg til sjefen at jeg ville prate med henne. Da vi var på tomannshold sa jeg: "Jeg er gravid" og da sa hun med engang: "Gratulerer", så da jeg at jeg beklager det skjedde så tidlig i ansettelsesforholdet, men det viftet hun bort, en unge var velkommen og jeg hadde mange år igjen i arbeidslivet så det måtte jeg ikke tenke på :)

 

I ditt tilfelle hadde jeg sagt: "Jeg har gode nyheter: Jeg er endelig med barn - xx skal bli storebror" f.eks

 

Eller bare: "Jeg er gravid, har termin og datoen"

"Har du et øyeblikk?" (Lukke døren.. )"Du, jeg har gruet meg fælt for å si det, og finner ingen riktig måte å ordlegge meg" (per nå har han skjønt at du er gravid, eller han tror du skal si opp. I sistnevnte tilfelle vil han bli lettet når du sier: "så jeg må bare si det rett ut; jeg er gravid igjen!"(Så sier han; "Oj, ja, det var da hyggelig...? Du kan si: "Ja, jeg er veldig, veldig glad. Og du har jo kjent meg så lenge nå at du vet at vi kommer frem til gode løsninger rundt dette sammen! Så deilig at du er så forståelsesfull, det betyr mye for meg."

Derfra bør det vel flyte greit.

10.32, hvorfor skal hun si hun har gruet seg? Man må da ikke undertrykke seg selv på en slk måte, det er ikke noe ledere vanligvis gjør. Nei, si det med bravur og stolthet du, det smitter bedre. Si at du er i lykkelige omstendigheter.

Til 10:37:

Fordi det er sant! Hvis ikke hadde hun ikke slitt med ordvalget. Og det er sympatisk. Jeg synes det er usympatisk å fokusere på egen lykke når det selvfølgelig er en utfordring som må løses på arbeidsplassen, og det selvsagt er et problem for sjefen at hun skal ha barn. Derfor synes jeg det er viktig å ha fokus på at man forstår den siden av situasjonen, og at man har lyst til å bidra med konstruktive tanker rundt løsninger. Og man skal legge til at man er glad; man er da menneske :-) Men jeg tror at en sjef setter pris på å høre at en arbeidstaker har såpass med lojalitet for arbeidsplassen sin at hun vet at for arbeidsplassen er det faktisk ikke pur lykke at hun skal ha barn. Og da er det naturlig å grue seg for å si det.

 

Jeg er som de fleste andre i Norge enige i at kvinner skal få barn og at stat og arbeidsplass skal legge til rette for barnefødsler. Jeg synes heller ikke en sjef har lov til å uttrykke misnøye med at en kvinne er gravid. Men jeg synes absolutt det er anstendig av den gravide å anerkjenne at det kan påføre sjefen hodebry. Da tror jeg også at sjefen får mer lyst til å samarbeide med den gravide enn hvis hun bare buser ut med egen lykke.

10:32

Annonse

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...