sliter på forholdet

[RosaParasoll]

Jeg føler meg egentlig litt dust nå som henger ut samboeren min her.. Men det at jeg er gravid og relativt dårlig tærer fælt på forholdet. Jeg er konstant kvalm, har vært lagt inn på Ahus for å få væskebehandling fordi jeg kastet opp alt og var kraftig dehydrert, jeg er sliten og slapp, vondt i puppa og innimellom sterke "menssmerter". Dette fører jo til tidlige kvelder og lite kos, noe som igjen fører til en grinete samboer som det er voldsomt synd på (det at jeg er den som er dårlig er tydeligvis ikke like ille) Er bare 7 uker på vei, så ca 5 uker igjen til jeg kan begynne å håpe på en lettere hverdag.

 

Er det bare hos meg det er sånn?

 

Samboeren min er ikke bare dum, han gleder seg masse til å bli pappa for første gang og når jeg er på mitt dårligste tar han ansvar, men jeg klarer liksom ikke få han til å forstå kroppen min reagerer annerledes nå, jeg kjenner den ikke alltid igjen selv..

[Kimberley*Silje og Sara*]

Det var slik for meg i mitt første svangerskap også.. Jeg ville ikke kose, og han ville ha kos og ble grinete og sint fordi jeg ikke "orker å kose" lenger..

 

Hittil har jeg merket det omvendt faktisk, nå er jeg kjempe kosete og ønsker å kose med kjæresten min hele tiden, men han backer litt ut fordi han synes det er litt skummelt å tenke på at jeg har en baby i magen. He he.

 

Men slapp av, det kan jo hende at det endrer seg, at dere bare må ha litt tid.. Slik var det for meg i det føreste svangerskapet i allefall Lykke til videre med svangerskap og alt!

[*Bambi + spire*]

Hei. Jeg kjenner meg veldig igjen i det du skriver.. Sambo er ganske lik, han savner kos og er flink til å minne meg på hvor lenge det er siden sist, jeg har ikke lyst om dagen og dette er fordi jeg også er kvalm kvalm kvalm og atter kvalm store deler av dagen,samt trøtt og redd for å miste.. Jeg tenker at det får han bare bli grinete av, sex skal være noe begge har lyst til og begge er i form til å utføre.. Ellers merker jeg at hormonene fører til at jeg lettere blir irritert og tar fort til tårene.. Tårene takler han fint, men jeg synes han blir enda fortere irritert enn meg om dagen.. Men klart det er sikkert ikke lett for gutta heller... Det finnes titals bøker om hvor viktig det er at mannen forstår osv gravide,tv-serier + + +...det er lite backup for gutta.. De "mister" jo den kjente og kjære kjæresten sin noen uker..kanskje mange mnd. Og masse endrer seg for dem også..de skal jo trossalt bli pappa og mange for første gang, slik som min sambo. Så mye er nok frustrerende for de også...

Kjenner meg virkelig igjen, prøver bare å se det fra deres perspektiv også.. Men som jeg har sagt til ham, du må prøve å gi meg litt slakk for at jeg blir fortere sur, og prøv å husk hva som kanskje gjør at jeg blir det...

Satser på at det blir bedre for alle involverte:)

Nå vet du at du er ikke alene.. Klem fra meg.

[*venter på tredje*]

Uff, høres kjent ut det der!

Vit at du ikke er alene. Mannen min blir ikke sint eller sur; men han furter litt fordi jeg bare er trøtt og sliten hele tiden, og han ikke får de 'vante rundene' sine. Men jeg har også vært helt ærlig med han, og sat at dette får du bare klare å forholde deg til, jeg klarer ikke å styre dette her nå. Har jeg ikke lyst, så HAR jeg ikke lyst. Han syns nok det er vanskelig å svelge; men this is the price to pay.. hehe..

Heldigvis har vi et såpass åpent forhold, og jeg kan være ærlig med han. Og vi kan fleipe om det. Og det hjelper mye

 

Masse lykke til med forholdet!

Og ps! erfaringsmessig pleier lysten å ta seg dramatisk opp igjen i 2 trimester. Så samboeren din har kanskje noe å glede seg til? )

[*venter på tredje*]

Men noe som sliter på forholdet vårt; for å ha nevnt det - så er det at jeg sluttet å røyke på DAGEN da jeg fant ut at jeg var gravid, pluss at jeg er skikkelig hormonella; DET faller ikke i spesielt god jord hjemme..

Min tålmodighet er ikke-eksisterende om dagen. Og vi har derfor vanskelige tider.. hehe..

Sånn til info; kanskje det hjelper andre til en lettere hverdag å vite at andre også har sine utfordringer ))

[kine_t]

det var nesten litt godt for meg å lese innlegget ditt:) vi sliter VELDIG:( virker nesten som om forholdet er på vei til å rakne og at han mener det er min skyld! prøver å forklare at jeg ikke er slem med vilje, men det hjelper ikke så mye. håper veldig dette retter seg snart, for tror ikke han holder ut dette her så mye lenger:(