forventer du at din mann velger deg og barna ovenfor hans foreldre og søsken i krangler.?

[Anonym bruker]

[Gjest]

I hvilke krangler...?

[Anonym bruker]

Jeg forventer av ham, som av alle andre, at de står på den siden de mener er riktig og det varierer fra sak til sak.

Å ta side bare for å være på parti var noe man gjorde i barneskolen...

[Anonym bruker]

de som har lett å oppstå i familier. spes mellom svigerforeldre og kona til sønnen dems.

[midgard]

Nå har ikke jeg en mann for tiden, men svarer alikevel;) Og svarer er JA - uansett hvor dustete jeg kan være forventer jeg lojalitet av den mannen jeg er sammen med (og det samme gjelder meg andre veien) - krangelen kan vi ta for oss selv hjemme;) Altså: uenighet innad - samlet enighet utad... he he he...

[Anonym bruker]

Ja, jeg forventer det.

[Anonym bruker]

Jeg vet ikke helt, har aldri vært i den situasjonen. Elsker svigerforeldrene mine og søskene hans:)

[Gjest]

Man er da voksne mennesker og hvis det er uenighet så får han si i fra til sine foreldre, på en fin måte, og jeg sier i fra til mine. Krangling? Nei.

[Anonym bruker]

Ikke om jeg har feil.

[Anonym bruker]

Når mannen for ofte og for mye viser seg unnfallen, svak eller illojal overfor sin kone, spiller det ingen rolle hvem som har rett eller feil på "sak-" nivå. Hvis han har valgt, så har han valgt og han må støtte henne. Det er henne han lever sammen med, ikke sin mor og far, det avsluttet han forhåpentligvis lenge før han gifta seg.

 

Grunnen til at jeg er kategorisk her, er at jeg har sett hva slike konflikter gjør med et par. Innholdet i uenigheten er ikke så vensetlig, men opplevelsen av å bli sveket er vedlig vesentlig. Folk har blitt skilt av slike grunner - fordi det er avgjørende å slå en ring rundt paret / parforholdet som ingen andre kan slå bresjer i. Ikke svigerforeldre, ikke ekskoner/menn, ikke en gang parets egne barn. Les siste Frode Thuen i A-magasinet så sere dere: hva man sier til hvem er ikke så nøye, men at kona alltid holder med den andre og ikke med mannen sin, er med på å ødelegge parforholdet.

[Mia2011]

Veldig enig mmed 03:04,

har selv ondskappsfulle, humørsyke svigerforeldre, som til tider kan være verdens mest hengivende og støttende.. De spiller på lag med den siste de snakker med, og min svigerinne har et horn i siden til meg og har i snart 7år spredd mange ondsinnede rykter uten mening..

De første årene "vi" ble konfrontert med disse beskyldningene følte jeg et enormt behov for å motbevise og "være bra nok". Dette førte også til konflikter mellom oss som par,selvom min mann visste at det bare var ljug, så kom han altså i klemme med sine egne foreldre, som alltid har vært gode foreldre for han og hans søsken og som fremstår som høyst oppegående..

Så for oss ble utfordringen svik, følelsen av å ikke få støtte eller bli trodd.. i en fase i samlv hvor man egentlig bare skal være forelsket og glad

Vi er fortsatt sammen, og giftet oss i fjor sommer, selv da klarte hans søster å sette igang ett hel****. Vi ønsket å gifte oss i stillhet, og gjorde det, med de aller nærmeste til stede, ergo ikke hans søster, og da var det igang.. Vi hadde en fin dag, tross alt, men det la en demper at mine kommende svigerforeldre presterte å si at de skulle helst sett at vi ikke giftet oss!! Min mann fortjente noe bedre var (søsterens) deres argument.. Det ble da tatt ett oppgjør, i etterkant, og vi står sterkere sammen enn noengang.. og om noen få uker venter vi vårt første barn sammen, noe som selvfølgelig har tatt helt av hos svigers, de har jo ønsket seg dette i mange år i sterk kontrast til hva som da ble sagt for bare noen mnd siden..

 

Men hadde det derimot vært bagateller, som hva slags snøfreser skal vi kjøpe, eller lignende, så forventer jeg jo at min mann har sin egen mening, uansett hvem den stemmer med

(Selvom det ofte viser seg at vi har samme oppfatning av slike ting også ..)