Ros er noe vi bruker mye i barneoppdragelsen, men ei venninne av meg kommenterte det her en dag...

[Anonym bruker]

Jeg kan ikke gi deg navn på undersøkelsen, det er noen år siden jeg leste den. Tror det var i Illustrert Vitenskap. Den viste at mennesker som stadig var vant til å få ros og oppbacking for alt de gjorde, taklet kritikk svært dårlig og reagerte med hevnlyst.

 

Undersøkelsen var utformet som et eksperiment. En gruppe personr skulle skrive en tekst. Så skulle en annen person komme med kritikk av teksten. Deretter skulle den som skrev teksten stille noen spørsmål med gitte svar (type: hva heter hovedstaden i Frankrike?). Den som kritiserte skulle svare. Dersom svaret var feil, skulle den som spurte gi den andre personen elektriske støt (trodde de). Det viste seg at de som var vant til å få mye ros ga lengere og kraftigere "støt" enn de andre.

 

Ros er viktig i barneoppdragelse. Skamros er derimot ikke bra. man blir ikke et sympatisk menneske av å tro at man er ufeilbarlig. Jeg tror det er veldig viktig å finne en balansegang.

[Anonym bruker]

Ros uten "prestasjon" er for mye ros.

Barnet skal ikke har ros når den gjør noe helt ordinært, men er det et punkt man jobber med, så skal man selvsagt rose fremskrittene!

 

Å rose alt vil gjøre barnet forvirret fordi det ikke skjønner og lærer hva som er bra og ikke. Det går da glipp av viktig læring. Dersom alt roses hjemme, blir det vanskelig for barnet å lære sosiale koder for hva som er rett og bra og fint osv overfor andre mennesker.

 

 

[Anonym bruker]

JA til dere to siste her!

[Anonym bruker]

Barn blir ikke nødvendigvis "bortskjemt" av skryt, men de blir avhengig av den. De trenger hele tiden bekreftelse på at det de gjør er riktig, og annerkjennelse fra andre. De vil på sikt ikke greie å stole på egne, indre bedømminger.

 

Min mann ble oppdratt med ros, og jeg blir så lei. Han skal ha bekreftelse på alt han gjør. Ros, ros hele tida. Bare han bærer ut søppelet trenger han bekreftelse. Og siden vi deler husarbeidet ca 50/50 blir dette litt mye...

 

Så jeg ville reflektert litt mer over den "metoden" din hvis jeg var deg. Hva med å få barnet til å stole på seg selv i stedet for hele tiden å bli målt opp og ned av dere? I verste fall vil du få et barn som blir veldig usikker på seg selv.

 

Som du selv skriver er alle 2-åringer en håndfull. Det er helt naturlig og sånn er det for alle foreldre. Men selv om dere foreldre ikke roser i tide og utide så vil 2-åringen deres finne ut av rett og galt over tid. Dere setter selvsagt ytre grenser, men forsøk å begrense "rettledningen" i tide og utide. Det går seg til, garantert!

[Anonym bruker]

Jeg tror det er viktig å skryte når det er på sin plass, hvis du forstår. Når det gjør noe bra, oppfører seg fint, at barnet ser at skryten kommer av en grunn og at det ikke bare er masse dikkedarier uten grunn, he he

[Anonym bruker]

Det er tusen andre måter å skape positiv forsterkning for barnet på enn å mase om hvor flinkt det er hele tiden.

 

Se for dere disse situasjonene:

 

Poden sitter og tegner. Mor sitter og prater med venninna si, slenger et blikk bort på tegningen og sier "ååååå såååå fin tegning vennen min, du er så FLINK til å tegne, BRA altså!", før hun går tilbake til samtalen med venninnen.

 

Poden sitter og tegner. Mor går bort til ham/henne og sier "sitter du her og tegner? Så moro. Kan jeg få tegne sammen med deg?"

 

I situasjon 2 fikk ikke ungen noe ros, men jeg er likevel helt sikker på at han/hun ville opplevd den situasjonen som mer positiv enn den første situasjonen.

[Anonym bruker]

Å gi barn positiv oppmerksomhet er bra, men synes vi skal vokte oss litt for å overdrive akkurat "ros" i form av : Så flink du er til "ditt og datt", enkelte barn viker å tro at de er verdens navle. Men nå får barn flest et søsken eller fler så da jevnes det ut. Jeg roser mine barn når de har gjort noe ekstra bra eller gjort noe positivt som er uventa eller ved viktige milepæler. Ellers er jeg en positiv voksen som gir dem daglig bekreftelse på at jeg elsker dem og setter pris på dem, uten at jeg hele tiden forteller dem "hvor flinke de er", de finner tross alt ikke opp kruttet hver dag de heller, ros virker best hvis det ikke brukes for ofte. Men igjen så gir jeg ikke kjeft ofte heller, kun hvis det absolutt er på sin plass. Har selv tre flotte barn.

[Anonym bruker]

Enig med 17:42.

 

Jeg tror også det er viktig å gi barna bekreftelse og positiv oppmerksomhet uten at de nødvendigvis har "prestert" noe.

[Anonym bruker]

Positiv forsterking er helt fantastisk i barneoppdragelsen, men bare hvis barna også får negativ forsterkning som innebærer at de negative tingene de gjør får konsekvenser i form av tilsnakk eller å ta tilbake goder.

Kun ros vil være nyttesløst. Ros alene skyver ikke det negative bort. Det er det kun det å oppleve at ting har konsekvenser som kan gjøre.

[Vilja<3]

Har ikke lest alle innleggene, men må si meg veldig enig med kakemonsterdamen.