Ros er noe vi bruker mye i barneoppdragelsen, men ei venninne av meg kommenterte det her en dag...

[Anonym bruker]

"Tror du ikke han blir bortskjemt av all den skryten? Ikke for å være negativ, men skal du ikke heller være litt streng?", sa hun. Jeg reagerte med å bli så paff at jeg ikke helt klarte å svare for meg. Tror jeg sa noe som at vi forteller han selvfølgelig hva som ikke er greit å gjøre også, men har tro på at hvis jeg roser det positive så gjør han mer av den adferden.....

 

Nå i ettertid har jeg fundert litt på hva hun egentlig mente med dette. Vi har en ganske utfordrende 2-åring, altså en helt vanlig 2-åring;-) Men hvis jeg hele tiden skulle ha gått og sagt NEI! så hadde vi alle blitt sprø tror jeg:-)

 

Jeg må innrømme at jeg skryter både på butikken og blant andre i andre settinger, men nå har jeg tenkt på at kanskje andre synes det er litt rart? Og at de tror at jeg tror at mitt barn er aldeles vidunderlig til enhver tid...eller noe sånt....?

 

Nei, ble mye rot dette, men hadde bare noen tanker jeg måtte rote ned:-) Hører gjerne hva dere har å si:-)

[Anonym bruker]

Om du bare skryter av han og ikke setter han på plass når han gjør gale ting både ute og inne vil nok andre syns du er alt for slepphent i oppdragelsen.

 

Greit man skal rose, men det kan bli for mye.

[Anonym bruker]

jeg tror ikke at det er sunt å skryte av barnet hele tiden. Og, ja jeg tror at barnet vil få en atferd deretter. Når barnet skjønner at skryten kommer lett så er det ikke så farlig hva han/hun gjør for skryten er like om hjørnet uansett.

[Anonym bruker]

Både ros og ris hører med til barneoppdragelsen.

 

Selvfølgelig er det viktig å rose barna der det er riktig å rose:) Om dem gjør noe veldig fint og hvis dem faktisk gjør som dem får beskjed om:)

Jeg kan skryte villt og uhemmet til begge barna mine.

Men jeg er også av den oppfatning at man MÅ være streng innimellom. Hos oss går det ikke upåaktet hen hvis barna er helt propeller og villbasser. Da får dem klart og tydelig beskjed om at det IKKE er greit.

 

Til gjengeld har vi fått barn som vet å oppføre seg ute blant folk, og som ikke må få ros for å være "ordentlige".

[Gjest]

Ros er bra. Det eneste å tenke på, på sikt, er ordvalg. At barnet ikke forventer applaus for hver eneste ting som han gjør. Hvis han kommer med en tegning og vil skryte av den: "Se, mamma!" så si: "Ja, jeg ser deg/tegningen" i stedet for "Så flink" hver gang.

[Anonym bruker]

Begge deler er viktig.

Treffer mange barn gjennom jobben, og ser fort hvem som har fått mye av enten den ene eller den andre delen..

[Anonym bruker]

Jeg setter han selvfølgelig "på plass" når han gjør noe som ikke er greit. Roser bare det positive.

Jeg er ikke enig med deg 20:51. Hva er galt med å si "så flink"? Jeg sier alltid det. Hvorfor ikke skryte når det kan skrytes. Jeg er av den oppfatning av at barn aldri kan få for mye ros, men selvfølgelig når de gjør noe de kan roses for.

 

Jeg har aldri sett et barn som er bortskjemt på ros, men motsatt derimot.....

 

HI

[Anonym bruker]

Fordi du da viser at du "bedømmer " barnet, du måler liksom tegningen hans, om du skjønner. Og ofte sier vi "flink" om noe en ikke trenger være flink til. som å spise! UTROLIG hvor inngrodd det er hos alle og enhver å si, så flink du er til å spise! Men man er ikke flink, man spiser fodi man er sulten, fodi det er godt,og fordi man egentlig er heldig.

Man kan istedet si: jeg ser du likte maten i dag! I dag var du jammen sulten! ell.

For, barnet vil bli SETT, ikke BEDØMT. Altså, som hun over sier, si heller noe om tegningen, ikke så flink du er alltid. Bortsett fra om du virkelig mener det, da, om det er en fantastisk prestasjon plutselig! Eller mange timers arbeid, liksom.

Ellers: hva tegner du da? Så gøy det ser ut! Osv.

 

Prøv bare for gøy hver gang du har tenkt å si flink, om du kan si noe annet i stedet.. Det er veldig inngrodd i oss, vi fikk nok høre det hele tiden som små. Men prøv!

[Gjest]

21.18 sa det mye bedre enn meg. Hun var flink.

[Anonym bruker]

He he... Nå var du flink til å skryte!

21.18

[Anonym bruker]

Du vet vel godt at for hver ris, skal der være 10 ros?

 

Det er godt og utviklende å fremelske det en vil se mer av i sine barn.

 

MEN negativ repetert adferd(som biting, slåing, sparking osv) MÅ en slå hardt ned på. Og det blir negativt, for da MÅ du.

 

Så lenge dette ikke er et problem, så ser jeg ikke hvorfor du skal være "strengere"

[Anonym bruker]

Hun er nok utdannet.... Webster kanskje? "Så flink" var kanskje et dårlig eksempel, men til hun over deg var vel at man ikke skal rose barnet , men "bare" se det. Nesten avfeie spør du meg. Jeg er helt enig med 21:18, men dette er å gi ros det også. Mener ikke at man må si FLINK. Er tusen andre ting å si, men poenget er fremdelses det samme. Man ROSER! Ros kan være like mye et blikk eller kroppsspråk som å uttrykke det verbalt.

Et barn vil bli sett ja, men også POSITIVT sett!

[Anonym bruker]

ros er bra. jeg roser barna mine for det jeg vil, fordi jeg synes de er flink i ALT! siden jeg er mammaen.... det er jo vår jobb å synes de er flink i alt de gjør selvfølgelig er mine barns tegninger UFATTELIG fine ! :)

[Anonym bruker]

Biting, slåing er ikke et problem. Men han er "farskete" :-) Tror det er 1 negativ og 15 positive:-)

 

HI

[Gjest]

Og som jeg skrev aller først, ikke nødvendig å si "så flink" _hver gang_. For man er ikke nødvendigvis det. Men det er likefullt positivt det man gjør og, det bør man som forelder vise barnet sitt. Ved å utvide ordvalget ditt vil du gi barnet ditt mer å gå på.

[Anonym bruker]

tenk hvis ditt barn har tegnet en tegning til deg, og er skikkelig fornøyd!!!

så sier du bar : ja jeg ser tegningen....

 

STAKKARS lille!!!! så såret han eller hun må være...

[Anonym bruker]

jeg praktiserer 5 til 1 regelen. For hver gang jeg må skjenne/irettesette barnet mitt, sier jeg 5 ting han er flink til og har gjort riktig iløpet av dagen (ikke alltid lett!).

 

MEN: Jeg er veldig striks! Jeg har klare regler, rutiner og rammer. Man spiser pent, sånn er det bare! Man maser ikke på godter, sånn er det bare! Jeg lar meg ikke rikke for noe! En 2-3 åring skal ikke styre reglene for hjemmet, det er regler som er nedsatt av oss foreldre i første omgang, så kan barnet bidra med sine rammer/regler når det blir eldre.

 

Det er kjempeviktig å være striks, men også å bygge oppunder selvtillit og god selvfølelse hos barnet. Hvis barnet "kun" får skjenn i alle situasjoner, vil det føle at alt han/hun gjør er feil, og dermed vil barnet kun gjøre feil ting. Man må rose det positive, og irettesette det negative! Og ikke ros selvsagte ting! "Nå var du flink som ikke kastet maten i gulvet!" Det trenger man IKKE å si med mindre det er store problemer med at barnet kaster maten i gulvet. Kan barnet noe, og det som regel gjør det riktig, så skal det ikke få ros for dette til gangs. Kan få litt input på at det var riktig og fint gjort for å samle opp nok ros iflt irettesettelse, men ikke en daglig ting.

[Anonym bruker]

Gjerne finn eksempler eller teori som sier at de kan bli for mye ros:-)

 

HI

[Anonym bruker]

For mye ros gir blærete barn:

 

http://www.klikk.no/foreldre/foreldreogbarn/article576656.ece

 

Jeg tror også at det kan gå inflasjon i rosingen.

[Anonym bruker]

hehehe.. du kan si "oii.. du har latt være å kaste mat på gulvet nå. Det liker mamma og pappa :)" Dette er ikke helt selvsagte ting for et lite barn, selv om du føler det er selvsagt, vet du

 

Og "jeg ser du har tegnet et tre. Det ser fint ut". Det er ikke ros for ubetydelige ting for en på 3-4 år. Det er faktisk viktig, og viser barnet at en ser barnet, selv i selvsagte situasjoner.

 

Og 10 til 1 er regelen. Bare tenk om du fikk mye kjeft og negativ oppmerksomhet på jobben. Hva ville du gjort? Hadde du kanskje gjort en bedre jobb, og lagt inn mer tiltak dersom alt det positive ble bemerket? Det tror nemlig jeg;) Alle vil ha skryt, og en jobber mot dette

[Gjest]

Dere VIL jo ikke skjønne hva vi prøver å si heller.

 

Unger sier : "Se mamma, se mamma, se mamma" hele veien. Når de tegner, når de klatrer, når de disser, når de kjemmer håret på dokka, når de leker med bilen sin. Og da bør man faktisk ikke si "så flink, så flink, så flink, så flink du er" hver gang.

Da sier man: "dette var en fargerik tegning, se så raskt du klatrer, se høyt du disser, oi så fin dokka blir på håret, se så fort du kjører med bilen."

 

 

Hva den agen de skal på skolen og det ikke står et team klar for å si hvor flinke de er? Lær barnet å sette pris på det de gjør og det de er og ikke hvor "flinke" de er (hva er nå flink?).

[Anonym bruker]

Gratulerer til deg hvis du har en 2-3 åring som ikke maser på godteri! Hvorfor lar du deg ikke rikke? Nå kan det hende at det var jeg som misforsto litt, men får ikke barna bestemme noe hjemme hos dere? Her er det heller ikke barna som styrer, men enkelte ting får de ta del i. Gjerne ting sambo og jeg har blitt enige om på forhånd slik at de ikke kan sette oss opp mot hverandre.

 

Jeg roser barna mine for det opplagte også. Har de vært flinke og ikke mast på butikken så sier jeg: "Så fint å ha dere med på butikken når dere hører etter og ikke maser. Da blir det mye triveligere for oss alle".

 

Hvilken teori/beviser har du for å si dette? Selv om det fungerer for dere, så er det kanskje litt dumt av deg å skrive at man trenger IKKE å skryte av det opplagte.

[Anonym bruker]

Det kan bli for mye ros. Det rusler en del barn rundt i dette landet her og tror at alt de gjør er fantastisk og har et helt urealistisk bilde av egne evner og ferdigheter. De har fra de ble født fått høre hvor flinke de er, hvor flott de tegner/løper/ sparker ball/ synger osv, og bygger selvbildet sitt deretter. Når det så viser deg at resten av verden ikke er enige i dette, blir fallhøyden stor. Se alle som griner på disse talentshowene, for eksempel, hvor en annen sitter og tenker at de ikke har noe der å gjøre i det hele tatt.

 

Dessuten kan man gjøre barn avhengige av ekstern validering. De søker alltid ros og skryt fra andre, og klarer ikke å gjøre noe kun for egen tilfredshets skyld til slutt. En del sjefer rapporterer at en del av den generasjonen som kommer ut på arbeidsmarkedet nå forventer skryt for helt middelmådige prestasjoner, og for noe så selvsagt som å møte opp presis, og om de ikke får det så føler de at de ikke blir sett eller verdsatt.

 

så skryt av ungene når det er på sin plass, men man trenger ikke skryte hver gang de har dratt på seg en sokk eller hoppet fra en kjøkkenstol. Det er, som noen over sa, mange andre måter å gi positiv oppmerksomhet på enn ros. "Så gøy du har det nå!", "Jeg ser at du har jobbet hardt med den.", " Fortell meg om det du har laget..." Osv.

[Gjest]

Det er vitenskapelig vist at gulrot er bedre stimuli for læring enn pisk. Vil du barna skal lære bruker du så mye positiv stimuli du kan få plass til.

 

 

[Anonym bruker]

Jeg tenker litt annerledes. Hvis man gir barnet masse ros så har det kanskje den selvtilliten som skal til for å "klare seg" når de ikke blir sett så mye?? Ikke vet jeg, men synes det høres bakvendt ut å ikke rose barnet fordi det ikke kommer til å få mye ros senere. Det blir litt som å si at jeg trenger ikke spise i dag, for jeg vet jeg får lite mat i morgen. Nei, da hadde jeg heller spist meg stappmett, så hadde jeg kanskje hatt mere å gå på dagen etter.... eller?

 

HI