Fikk fødselsdepresjon i etter fødsel i 2007...

[Anonym bruker]

Var deprimert i svangerskapet også. Fikk litt hjelp etter fødselen med psykologer, psykiatere og en rekke innleggelser.

 

Nå er gutten min 3 år, og jeg er fortsatt deprimert. Har fortsatt lite følelser for barnet mitt, selvom jeg er veldig åpen med behandlingsteamet mitt, og jeg virkelig prøver å få den etterlengtete morsfølelsen. Savner aldri barnet mitt, og bryr meg veldig lite om det, egentlig Føler ikke noe hjelper, men vet jo at jeg VIL være en god mamma, med masse kjærlighet for barnet mitt...

 

Er det noen som har hatt det sånn? Eller prøvd "alt" uten hell, men plutselig fant noe som virkelig hjalp?

Er villig til å prøve alt nå...

 

Er lei av innleggelsene uten å komme noen vei.

 

=(

[Anonym bruker]

Hei! Nei, jeg er vel ikke i samme situasjon.. Men kanskje kan du dra lutt nytte av mine erfaringer? Jeg fikk ikke den "gode" morsfølelsen før han var ett drøyt år. Nå når han er 1,5 så tror jeg jeg skjønner hva folk snakker om. Det som endret det litt for meg, var at jeg turte være sårbar, turte slippe litt opp på panseret mitt. En annen ting var at jeg begynte tenke og deretter føle annerledes om hva som var en god mamma, og hva slags mamma jeg kunne være. Jeg er ikke god på å si jeg elsker han, eller hadde behov for å se han hele tiden. Jeg liker ikke finne på akriviteter og liker ikke leke med alt, men jeg liker å være ute med han. Jeg liker å leke at dyrene hans lever, jeg liker å la han utforske ting. Jeg liker også veldig godt å levere og hente han i bhg. Så får det være at han kommer med grøt på bodien i bhg innimellom, at han ikke tegner eller maler særlig mye, at vi ikke lager julekort med bilde, at jeg savner han intenst når jeg er borte fra han. Og sakte men sikkert har det blitt noe mellom meg og han som er veldig sterkt. I og med du har vært innlagt, har/er du nok veldig dårlig? Det kreves energi å orke å være glad i andre. Psykisk sykdom gjør deg selvsentrert, det er så altoppslukende og energitappende. Kanskje du må senke terskelen for hva du skal klare ifht sønnen din? Senke forventningen for hva du skal klare.. Varme tanker til deg på den lange ferden.

[Anonym bruker]

Her er det gått 3,5 år, da..

Hjelper ikke at barnevernet nå ikke vil at barnet skal bo noe hos meg:(

 

Jeg prøver veldig å tenke på å være en god mamma, og gjøre det jeg orker. Ikke å sette meg for høye mål om å være perfekt altså, men å være der, finne på ting, og gi det det jeg klarer..

Men jeg får det liksom ikke helt til heller..

 

Jeg har vært ( og er) veldig dårlig, ja..

 

Takk..

[Anonym bruker]

Det hørtes ikke noe ok ut.. Høres sikkert ekstremt ut, men har du prøvd elektrosjokk? Er jo ikke sikkert du er dårlig nok til å få det.. Men har hørt om andre som har god erfaring med dette. Det er jo alvorlig for sønnen din også, han merker jo at du er syk.. Samtidig så gjør du jo det du kan! Håper du finner en mirakelkur!