Anonym bruker Skrevet 27. februar 2011 #1 Skrevet 27. februar 2011 Jeg har en på 15 mnd og synes han er slitsom akkurat nå. Veldig mye seperasjonsangst, han er klistret til meg døgnet rundt, sutrer mye. Vil ikke sitte i vogna, liker ikke å være ute
Anonym bruker Skrevet 27. februar 2011 #2 Skrevet 27. februar 2011 Fra de begynner å komme seg rundt, og til de begynner å høre etter. Dvs ca fra 8-9 mnd og til ca 2 år. Har to jenter, som er svært forskjellige, men denne aldersperioden gjaldt dem begge.
Anonym bruker Skrevet 27. februar 2011 #4 Skrevet 27. februar 2011 For min del var det første året. Kolikk, sutring døgnet rundt etter den var ferdig, gråting, masing... Synes det er bedre nå når barnet er 17 mnd. Det er slitsomt nå også, og barnet er fortsatt krevende, men så lenge ørene slipper den evige masingen/sutringen, så klager jeg ikke:)
Anonym bruker Skrevet 27. februar 2011 #5 Skrevet 27. februar 2011 Tenårene, med tilleggsproblemer fra fødsel...... Alt annet er barnemat. Bare håp at dere slipper min situasjon! At barn er slitsomt, er en ting. Men når de gir deg virkelige psykiske problemer, så er gamet et helt annet.
Alva♂️♂️♂️♀️ Skrevet 27. februar 2011 #6 Skrevet 27. februar 2011 ca 1-9 mnd er aller mest slitsomt synes jeg, men er generelt travelt til ca 2-2,5 år. Etter det blir det bare lettere og lettere synes jeg. Men så er jeg typen som trives med store barn da. Eldste er snart 8,5 år, og jeg tar t ganger heller 4-års trassen og pre-tenåringsfakter enn en ny småbarnstid! ;-)
Anonym bruker Skrevet 27. februar 2011 #7 Skrevet 27. februar 2011 2år. 5-årsalderen er bare en drøm:)
Anonym bruker Skrevet 27. februar 2011 #8 Skrevet 27. februar 2011 Jeg synes det er ganske slitsomt å være 36.
Anonym bruker Skrevet 27. februar 2011 #9 Skrevet 27. februar 2011 15 mnd til ca 3 år er den mest slitsomme alderen syns jeg.
Anonym bruker Skrevet 27. februar 2011 #11 Skrevet 27. februar 2011 Har en på 2 og ei på 5 - og jeg må si at 5 år er døden. Maser, pusher grenser, blir aggressiv hvis hun ikke får det som hun vil... Han på 2 er strålende fornøyd med livet og er ikke noe stress i det hele tatt:) Så 5 er min konklusjon!
Anonym bruker Skrevet 27. februar 2011 #12 Skrevet 27. februar 2011 Jeg har en liten en på 12 mnd. Jeg syns de første ukene / måndene var værst. Jeg blir fryktelig grinete av å ikke få sove hele natten - så det var godt når han begynte å sove om natten da han var 10 mnd.
Anonym bruker Skrevet 27. februar 2011 #13 Skrevet 27. februar 2011 Hver alder har heldigvis sin sjarm. Har ei på snart 9 år, ei på 5 år og en på 10 mnd. Husker jeg synes rundt 12-15 mnd har vært mest slitsomme, pga at de begynner å gå og skjønner kanskje ikke alle konsekvensene av ting. Den tiden synes jeg det har vært slisomt å være på besøk hos noen. Særlig om det er trapper, eller bokhylle med masse ting i. Har ei mormor på 85 og synes det er enda mere slitsomt å ha med meg henne noen steder. Hun er dårlig til beins og så går jo alt så tregt. Skal hun spise bruker hun rundt 1 time på middagen. Jeg får litt mark av slikt, men skjønner jo at det blir slik når en er gammel. Men det gjeller sikkert ikke alle på 85 år, da. Er selv 37 år og er selv ganske sliten til tider. Så igrunnen vet jeg ikke.
Anonym bruker Skrevet 27. februar 2011 #15 Skrevet 27. februar 2011 38 år....Han roter og slenger fra seg klær, sammenkrøllede kvitteringer, tomme snusesker og verktøy overalt. Sutrer så snart jeg må be han om å rydde opp etter seg, og griner på nesa når han må lage middag. Ligger på sofaen foran tv'en hver kveld og klager over hvor sliten han er, mens Mor har holdt fortet hele uka. Så det så....Noen tips til hvordan endre atferden hans?
Anonym bruker Skrevet 27. februar 2011 #16 Skrevet 27. februar 2011 Får vårt vedkommende var det fra de var ca. 15 år og til de flyttet for seg selv. Da var foreldrene bare noe drit med rare meninger, men som samtidig skulle fungere som Nordea eller Postbanken.
Anonym bruker Skrevet 27. februar 2011 #17 Skrevet 27. februar 2011 Min eldste er 3. Og når jeg ser tilbake så langt, så har jeg bestandig tenkt at vi har tilbakelagt den mest slitsomme fasen, men så dukker det stadig opp nye utfordringer. Ser foreløpig ikke ut til å ha en ende:-) De første 3 månedene er fæle synes jeg. Så kommer en veldig fin periode fram til de må passes på hvert minutt, når de begynner å kravle rundt og spiser på ledninger etc. Så følger en fin periode hvor de begynner å bli litt mere forutsigbar, fram til trassen begynner i 2-årsalderen. Og den har ikke blitt bedre med hun eldste, snarere tvert imot. Vi har to tette, og trodde vi hadde tilbakelagt den mest slitsomme perioden, men nå har slåssingen og kranglingen og sjalusien tatt skikkelig fatt... såehhh...
Anonym bruker Skrevet 27. februar 2011 #19 Skrevet 27. februar 2011 Jeg syns det har vært slitsomt hele tiden, nå er hun ni år, og det er mer slitsomt enn noen gang, kjøring hit og dit, hest, lekser, fotball, dugnader, sur unge, blid unge, slamrer med døra, snakker hull i hodet på oss.. Humørsvigninger som får meg til å gå på veggen når jeg tenker på hvordan det kommer til å bli når hun kommer i puberteten.. Men samtidig som det er slitsomt, så er det jo utrolig gøy også da, og lærerikt, spennende, utfordrende, men også vakkert å se sitt eget barn bli en person, med egne meninger, mot og prinsipper. Og av og til, sånn ca et par ganger i måneden er hun lillejenta vår igjen, som trenger litt kos og trøst av mamma og pappa. Men vår fremste oppgave nå er å la henne gå sine egne skritt, mens vi følger henne for rettledning, trøst og kjærlighet!
Anonym bruker Skrevet 27. februar 2011 #20 Skrevet 27. februar 2011 39 var absolutt verst.Nå er han 41 og begyner å bli stor. Kan kle seg selv,tålig god på å ta ansvar i huset,lager middag halve uka osv. Til dere som sliter- det blir bedre når de blir eldre:-P
Anonym bruker Skrevet 27. februar 2011 #22 Skrevet 27. februar 2011 Tiden fra de begynner å bevege seg til de begynner å prate = travelt. Men nå er største blitt 15, og det er den mest slitsomme alderen jeg har opplevd så langt! Såååå masse grensesetting og konsekvenser, kjøring og henting, for ikke å snakke om hodebry. Puh!
Anonym bruker Skrevet 27. februar 2011 #23 Skrevet 27. februar 2011 Haha..Min er også sånn Han er 33, hadde håpet det bedret seg snart, men siden din er 38 år så kan jeg vel se langt etter noen bedring med det første;)
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå