Har du noen gang sagt nei til noen som ville holde beibien din?

[Anonym bruker]

Jeg syns egentlig det var veldig ubehagelig. Fikk helt sjokk da hun begynte å dikke ned i vogna, hadde mest lyst til å klapse til henne, men tenkte at det er best å bare ignorere det og ikke lage noe styr, men da jeg så at hun hadde tenkt å løfte opp barnet rant det over for meg. Hadde det bare vært oss to, og ikke et fult legeverelse tror jeg kanskje jeg hadde slått henne ned.

[Anonym bruker]

Ja, men hva med når andre enn foreldrene legger nyfødte i armene på barn, og lar dem gå rundt med små babyer som kan få store skader om dem blir mistet....

[Anonym bruker]

Da går man som ansvarlig forelder bort (rolig og med ett smil om munnet) til det lille barnet som bærer og sier de må sitte fint ned når de bærer babyen fordi babyen er så liten og kan skade seg skikkelig om den faller ned. Også hjelper man barnet til å sette seg ordentlig til og lar barnet holde mens mann snakker med barnet og forteller hvor flink barnet er.

Det er ikke barnets feil.

[Anonym bruker]

Nei, det er selfølgelig ikke barnets feil....men når man blir kritisert for alt man gjør så er det ikke så lett å tenke seg til om det er greit å bryte inn. Om jeg bryter inn så himler dem med øynene og snakker dritt bak ryggen min, så jeg har blitt så usikker....Det er skikkelig ekkelt og føler meg mobbet på mange områder. Om jeg ikke ønsker å sende en to ukers baby ut på besøk (alene) med noen i familien da de må kjøre 20min fram og tilbake (fullammes). Ja, da har jeg blitt baksnakket og kommentarer og blikk har blitt utvekslet når jeg har vært til stede. Trodde det var MEG det var noe galt med, grrr, er faktisk bitter for at dem fikk gjort meg så usikker på meg selv...

[Anonym bruker]

Gjort det noen ganger ja, feks med minsta som var livredde fremmede, da fikk ikke hvem som helst holde henne annet enn de hun var fortrolige med i den fasen. Hun hadde astmasymptomer og ble mye verre hvis hun gråt, så da tok jeg hensyn til ungen framfor å tvilfredstille feks svigermors eller andres behov for å holde henne. Har også flere ganger nekta folk som virka forkjølte å holde ungene, en gang nekta jeg å la noen komme i burdagsselskap til mellomste pga hensynet til minsta i frykt for at hun skulle bli smittet av luftveisinfeksjon, det var mildt sagt upopulært.

Barnas hensyn skal komme først, så får folk bare bli såra eller sure hvis de ikke forstår såpass.

Når det gjelder barn så har jeg latt dem holde med assistanse, forklart hvorfor og det har gått greit. Måtte nekta noen småjenter å trille eldstemann alene, men jeg tilbudte meg at de kunne være med meg og at de kunne få trille mens jeg gikk ved siden av dem.

[Anonym bruker]

Helt enig, de små må komme først. Rart ikke folk som er syke har nok vett til å forstå at de må værne så små barn.

 

Når det gjelder trilling: Jeg lot tanta passe den lille hjemme hos seg, og hun under passet sendt ut ungen sin på 8år for å trille minsten på 8mnd, helt alene. Det reagerte jeg på, så hun kommer ikke til å passe minsten igjen. Gidder ikke si noe om det hun gjorde for forstår hun ikke det selv så er det såpass mye andre ting hun kan finne på under passet så da klarer jeg ikke slappe av uansett......

[Anonym bruker]

Skulle ønske jeg sa nei noen ganger. Er ikke tøff nok til det jeg.

[Anonym bruker]

Kikket i en klesbutikk og satte vogna med den sovende babyen litt ved siden av kassa og gikk rundt og kikket litt. Når jeg snur meg står ekspedritrisen med babyen min i armene mine. Har aldri noen sinne blitt så overrasket. Hun var indisk og snakket gebrokkent engelsk, og virket veeeeldig glad i babyer. Kanskje det er vanligere i India? Tok babyen rett ut av armene hennes og gikk.. Benneton i Tønsberg..

[Anonym bruker]

I enkelte land syns de synd på våre unger som må ligge ensomme i vogna... Inderne er veldig barnekjære, det har du rett i. Så dette var nok et eksempel på kulturkræsj. Hun mente godt, men krenket deg.

 

Jeg syns vel generelt man skal være så streng som man føler man trenger å være. Når familiemedlemmer himler med øynene over at en to ukers gammel nyfødt baby ikke får dra ut på kjøretur aleine, syns jeg de er umodne. La nå mor og barn få fred!

[Anonym bruker]

Jeg skjønner at jeg er veldig heldig... baby var 8 dager gammel når svigermor spurte veldig pent om hun fikk holde han litt. Og satt og gråt med han på fanget, da hadde hun bare sittet atmed baby og stryket på den, eller trillet vogna littegrann . Svigerfar holdt han første gang når han var 3 mnd ikke helt frivillig.. Han var så bekymra.. men vi var alle mann utenfor huset og så på juletre, og baby begynte å skrike så han kunne ikke bare la den ligge..

 

Alle har spurt pent om å få holde han, og jeg har sagt ja hvis det var greit, og barn har vi tilrettelagt slik at de "holdt" elelr fikk sitte atmed å stryke på baby..

 

Mamma kom ut av flyet to uker etter fødsel og tok baby med engang fra meg, men ble ikke usikker eller noe. Jeg føler meg veldig trygg på de vi har rundt oss. Og det er helt herlig å ha mennesker som godt kan holde på med baby sånn at jeg kan f.eks drikke kaffe.