Utrolig irritert på mannen, men vet ikke helt hvordan jeg skal ta dette...

[Anonym bruker]

Vi har en hund på fôr, dette er en veldig stor og krevende hund. Selv er jeg, vell vill ikke si redd for hunder, men når det er mere hest enn hund blir jeg litt usikker.

Mannen ville abselutt ha denne hunden, og dette kunne han, så han skulle oppdra henne godt, slik at hun ble en fin hund.

Jeg gav etter, ville ikke ta ifra han drømmen.... Har gitt både hunden og mannen en sjanse, men han klarer det ikke. Hun får ikke treningen hun trenger, er ikke lydig i det hele tatt, det har hendt seg at hun glefser etter meg om jeg skal ta i halsbåndet hennes el, fordi det ikke passer henne. Hun gjør som hun vill, biter i det hun vill, og mannen gjør ikke annet enn å ta det hun biter i vekk. Etter på får hun det igjen, for nå er det jo likevell ødelagt.... Hun kan finne på å håppe på de små, elste i huset er livredd henne... Er ikke mannen hjemme er hun i buret.

Synes det er forferdelig, men jeg er livredd henne, hva hun kan gjøre, om hun plutselig "klikker"

 

Sån har jeg levd i et år, har sett litt igjennom fingrene pga pubertert osv, men nå er det nok! Orker ikke å gå rundt å være redd i mitt eget hjem! Sambo var helt enig, han hadde tatt seg vann over hodet.

 

Skulle snakke med eierene så vi fikk levert henne igjen. Han synes dette er trist, og det synes egentlig jeg og. Hadde jo håpet dette skulle fungere. Han må gjerne få en mindre hund, en JEG kan oppdra (for han gjør jo ikke noe) Men jeg klarer bare ikke å gjøre meg til sjef ovenfor dettebeistet.... ja, huff, for meg er det det hun er.... Men hun er alikevell en fin hund, som kunne blitt flott med den rette oppdragelsen.

Derfor ser jeg det som best at eierne tar henne hjem igjen, både for oss, og hunden.

 

Han syntes det var vanskelig å ringe de, så han ville sende en mld på face til de. Og sa i går at dette var gjort....

Vell.... tok turen inn å sjekket i dag, fordi han var så avvikende og ukonfortabel da jeg spurte om han hadde hørt noe fra de...

 

HAN HAR IKKE SENDT DE EN DRITT!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!

WTF! Dette var jo en avtale, jeg kan ikke leve sånn! Orker det ikke! Også LYVER han om det til meg!

Hvordan hadde han tenkt å bortforklare det når de aldri gir en lyd ifra seg liksom??

Vet ikke hvordan jeg skal ta dette med han, vill ikke at han skal vite at jeg har vert inne på profilen hans liksom, men jeg kan jo ikke late som ikke noe....

Det blir meg eller hunden som går altså!

[Anonym bruker]

Jeg hadde sluppet henne ut av buret en dag mannen ikke var hjemme, så hadde hun bare "forsvunnet"..hehehe:-D

[Anonym bruker]

Si at du avliver henne innen uka er omme om den ikke er ute av huset! Hans problem er sikkert at han har kjøpt henne. Altså ingen returrett....

[Anonym bruker]

Jo men dette er ikke hunden sin skyld, hun må hjem, og få det hun trenger.... kan ikke bare sende henne ut sån...

Huff, kjenner tårene presser på her nå, for jeg bryr meg virkelig om henne, samtidig er jeg redd henne, og det er ungene og...

Jeg kan ikke skjønne at mannen vill vi skal ha det sån, bare fordi han ikke tar den jobben han har påtatt seg....

Dette var avtalen hele tiden, klarer han det ikke må hun hjem...

Også gjør han dette......

Vurderer å snakke med eierne selv, men synes det er vanskelig jeg også da... synes ikke jeg skulle trenge å ta denne samtalen, for dette er jo ikke mitt ansvar....

 

HI

[Anonym bruker]

Neida, vi har henne på fôr. Det er jeg sikker på, vert i dialog med eierne begge 2. Ikke mange mnd siden de sakket med meg om når de skulle ha valper på henne.... Jeg har ikke blitt holdt utenfor på noe av dette, så vi kan uten problemer (annet enn litt bittre eiere) levere henne tillbake...

[Anonym bruker]

17.34 var HI...

[Anonym bruker]

Merkelig så lett det skal være og bare si at man kan/skal avlive et dyr, er jo ikke hundens feil at folk er inkompetent. Det er overhodet ikke lov, han har hunden på for, og hvis man går det til det skrittet kan de ende opp med en anmeldelse og klekkelig bot. Det slår jo bare tilbake på en selv, nei du har to valg som jeg ser det:

-send/ring til de han har hunden på for for selv du, og forklar akkurat det du sier her

.hvis han har vært så dum og uansvarlig og kjøpt denne hunden uten noen som helst kompetanse, ja kjøpt seg vann over hodet rett og slett, begynn med å få den omplassert fort som mulig.

 

en hund skal ikke stå i et bur forøvrig, det kan gjøre dem aggressive og frustert over tid...

[Anonym bruker]

Løs dette ved å gå inn på facebook kontoen til din mann og send melding "fra han". Så slipper han å gjøre det selv.

 

Den hunden må ut, ingen tvil. Deretter tar dere en prat om løgner i forholdet deres. Utrolig barnslig!

 

Lykke til..

[Anonym bruker]

Først og fremst, jeg er glad i dyr, og hadde aldri avlivet henne eller annet, jeg vill bare at hun skal dit hvor hun faktisk får det hun trenger!

Buret hadde jeg neppe klart å ha henne i om hun hadde misstrivdes, vanligvis sover hun bare der.

Hun går mer enn gjerne i buret, legger seg og klager ikke. Gir ingen uttrykk for misstrivsel.

De få gangene hun begynner å pipe/bjeffe blir hun tatt ut av buret.... Jeg velger alikevell å oppholde meg andre steder enn der hun er da... :/

Tror neppe hun tar noe skade av buret da...

 

Jeg tror jeg får ringe de selv, ja.... huff, men uansett er jeg utrolig skuffet over mannen.... Skjønner ikke at han lyver om dette for meg...

 

HI

[Anonym bruker]

Å herre gud! Hva man sier til sin mann for å presse han til å få fingern ut av ræva og hva man faktisk gjør er da to forskjellige ting! Har man en idiot av en mann må man kunne behandle han deretter også! Hilsen ano med forslag om avlivning!

[Anonym bruker]

Har du bil, Hi?? Ta med bikkja og kjør den til eieren og si at samboer ikke er egnet til og ta seg av hunden, enkelt og greit....så hvis mannen begynner og sutre over dette si at han kan gjerne ha hund men IKKE den type hund, det må være en du kan takle, han må da fatte og begripe fakta her??

[Anonym bruker]

Vell, da var hun levert.... Jeg valgte å gjøre det enkelt ang mannen, sa jeg hadde vert inne å sett, men at han ikke hadde sendt noe.

Han sa at planen var hele tiden å sende, men at når det hele var ferdig skrevet og klart til å sendes merket han bare at han trengte litt tid til å svelge det hele. Han hadde lagret brevet i et word dokoment, ved navnet HUSK på desktoppen (Burde jeg jo ha sett) Og sendte det sent i går kveld og han leverte henne for noen timer siden.

Er mest lettet av å opptage at han ikke var så forferdelig som jeg hadde trodd, at han ikke prøvde å gå bak ryggen på meg. På spm om hvorfor han sa han hadde sendt det når jeg spurte var fordi han hadde tenkt å sende det på kvelden, og ville ikke at jeg skulle mase om det.

Vell, jeg hadde nok mast om det, så ser den.

 

Hun er iallefal borte nå, mannen tar det ganske tungt. Allerede lagt seg, og er veldig lei seg... Forhåpentlig noe han kommer over, men trist å føle att jeg har gjort dette mot han....

 

Det blir en ny hund, men ikke helt bestemt hva enda... Mannen sakker om en Staffordshire bullterrier.

Av det jeg har lest om de ser det ikke avskrekkendes ut, om dere har innspill kom gjerne med de.

 

Ny hund er ingen stress da, tror mannen trenger litt tid først, men blir nok i løpet av året....

Hunden vi hadde på fôr var forøvrig Dogo Canario.

Han elsker jo mastiff liknende hunder, men det blir ikke noe slikt. Må ha noe mye mindre, og noe som gjerne sikler en del mindre

Jeg snakker ikke mote hund liten altså, men ikke sån at jeg må sloss om kjøkkenbenken med den....

 

Uansett, takk for mange gode råd og støtte. Jeg føler meg veldig slem i dag, så godt å se at dere forstår hvorfor det måtte bli sån....

Føler meg ikke helt alene i verden om min mening da

 

HI

 

[Anonym bruker]

Mannen din har vel ikke mye greie på hunder eller erfaring med hunder fra før av eller? Høres ikke sånn ut ihvertfall!

Og slike ting som du beskriver og slik du føler det er jo grunnen til at alle i familien skal være enige om å skaffe seg en hund! Er ikke alle enige blir det ingen hund, enkelt og greit. Det spiller ingen rolle om den "bare" er på for eller ikke.

Jeg synes mannen din var en egoistisk dott her, og jeg hadde også sagt at enten så flytter hunden ut eller jeg og ungene. Lykke til.

[Anonym bruker]

Godt å høre at det ordnet seg! Men husk at størrelsen ikke nødvendigvis har så mye å si, men hva slags type hund det er. Selv har jeg en skotsk hjortehund; de er gigaaaantiske (min er lett 190 når den står på bakbeina), men utrolig snille og forsiktige av type. Mynder er generelt ganske forsiktige av seg - om enn ganske selvstendige og sta. Hunder med et litt bryskt lynne kan lett bli skumle om det ikke settes skikkelige grenser. Selv syns jeg dachs og chihuahua er laaaangt mer skumle enn hjortehunder og ulvehunder

[Anonym bruker]

Guuud, mannen vil ditten og mannen vil datten... Når en familie skal skaffe seg et dyr, må alle i familien ønske det. det er ingen kompromisser her. enten enighet, eller intet dyr. man kan ikke "gi etter " for andres ønske om å få en hund i hus, like lite som man kan "gå med på" å få et barn til.

[Anonym bruker]

Leste innlegget ditt - godt å høre at det ordnet seg til slutt. Men: Jeg synes dere skal tenke godt igjennom valg av rase til neste gang. Når du er skeptisk til hund, er det viktig at dere velger en med gemytt som du kan takle.

 

Ønsker du en rolig hund eller en livlig hund med masse energi og tilhørende stort behov for turer? Ønsker du en intelligent hund, men med det ekstra behovet for stimulering som følger med? Ønsker du en hund som skal gå godt overens med både mennesker og andre dyr?

 

Ingen hunder kommer ferdig dressert, men noen hunder er definitivt lettere å dressere enn andre! Det er ikke sikkert at en Rottweiler er "slemmere" enn en Golden retriever - men min erfaring er absolutt at førstnevnte krever en VESENTLIG fastere disiplin. Og det er det faktisk ikke alltid nye hundeeiere har. Det krever at dere er litt hundevante, og det høres det kanskje ikke ut som dere er?

 

Og det er faktisk ikke alltid størrelsen har noe å si; som en annen nevner her - dachs og chihuahuaer er også stri og viljesterke raser. (Naboens temperamentsfulle og udresserte dachs går meg virkelig på nervene!)

 

Her har vi hatt:

- Golden retriever: Sosial, familiekjær, kom godt overens med alle vi møtte, rolig, lett å dressere, god med barn, gikk godt i lag med familiens katter og andre gårdsdyr. Krevde noe pelsstell, røyter i perioder mye, ganske smart hund som krever mental aktivisering.

- Border collie: Fantastisk lojal og rolig familiehund, fin med andre dyr, noe pelsstellkrav, noe større krav til mosjon enn Golden, viktig med mental stimuli/ utfordringer da dette er en veldig intelligent hund.

- Newfoundlender: Stor og godslig hund, familiekjær, glad i barn, litt vanskeligere å dressere enn golden og collie (ikke fordi den er spesielt stridig, mer fordi den ikke fullt så intelligent som disse - noe mindre krav til intellektuell stimuli).

- Rottweiler: God familiehund, men mer krevende i dressur ("du bestemmer ikke over meg, jeg gjør som jeg vil!!") - hovedsakelig fordi den krever en fastere hånd og mye større grad av konsekvent oppdragelse for å bli like veltilpasset som de andre hundene. Dette kan være vanskelig å forstå før det er for sent om en sånn type hund når man er ny og litt uvant med hundehold.

- Cairn terrier: Morsom liten rakker, som trodde den var diger og gjerne bjeffet aggressivt til schäfere og dobermenn... Krevde fast dressur for å unngå å irritere andre, men sosial og veltilpasset. Måtte "nappes" iblant - en merkelig form for pelsstell jeg alltid syntes var litt mishandling... (det var det jo ikke, men allikevel...)

 

 

Hunden du nevner, Staffordshire bullterrier, er en sånn hund som jeg assosierer med kamphund og narkotikamisbrukere (beklager! det er slett ikke hundens feil, men utseendet dens!) Jeg får sikkert mange på nakken når jeg sier dette, men det er nå engang sånn jeg ser på den.

 

Så har jeg lest meg litt opp, da: Staffordshire bull terrier er et resultat av krysninger mellom terriere og bulldogger. Rasen ble brukt i blodsporter som rotte-, okse- og hundekamper. Hunden er omgjengelig og menneskevennlig, men med stridslystne egenskaper overfor andre dyr. Den er lojal og hengiven. MEN: Samme slags opphav som Amstaff og Pitbull, med noe grad av stridende egenskaper - det er viktig å velge en oppdretter som legger vekt på hundens sosiale egenskaper og ikke ønsker et sterkere kamphundpreg på den (Rasen er blitt mer populær etter at Amstaff og Pitbull ble forbudt i mange land, og dette gir rom for useriøse oppdrettere og oppdrettere som avler frem rasens egenskaper som kamphund).

 

Sakset og limt: "Som rase er den energisk, utholdende og modig, med et normalt rolig og stabilt gemytt. Som andre bullterriere har imidlertid også denne rasen gjerne et noe utydelig kroppsspråk, noe som kan skape problemer i samvær med andre hunder. Rasen er dessuten kjent for å være dominant overfor fremmede dyr. Dette er noe man kan unngå ved å tidlig sosialisere hunden sammen med andre hunder og dyr."

 

 

Jeg anbefaler dere å sette dere godt inn i forskjellige raser SAMMEN. Dere skal ha denne hunden begge to, så dere må takle den fint BEGGE TO. Husk at dere skal ha hunden i 10-15 år eller mer (avhengig av rase). MAN KAN IKKE BARE LEVERE TILBAKE EN HUND - HUSK AT DEN SKAL HA ET GODT LIV ETTERPÅ OGSÅ, ALLTID VANSKELIGERE Å PLASSERE EN VOKSEN HUND I EN NY FAMILIE!

 

(Nei, Caps Lock hang seg ikke opp, jeg satte den på.)

 

Lykke til med valget av riktig hund! Det blir en glede og en bekymring i mange år fremover

[Anonym bruker]

Dere er absolutt ikke klare for å ha en hund! Det er vertfall sikkert!

[Anonym bruker]

Herreguuuud, dere bør IKKE skaffe ny hund etter denne fadesen.... er det mulig....

[Anonym bruker]

Så fint at dere fikk levert henne tilbake. Både for hennes og deres skyld. Jeg tror dere bør gå lenge i tenkeboksen før dere får en ny hund i huset, og at om det skjer så bør dere ha en rase som er lettere å oppdra. En mindre hund kan terrorisere familien vel så mye som en stor, og en Staffordshire bullterrier er ikke noen nybegynnerhund, og når dere har hatt problemer med å oppdra en hund med sterke instinkter, så burde dere kanskje gå for en "mildere" rase? Eller katt...?

 

 

[Anonym bruker]

Hvem er viktigst, mannen eler barna? Mannen din har null peiling på hund. Typisk "liten" mann, som blir tøffere med skummel hund. Hva skal han med hund, uansett rase, når han ikke bruker tid på den? Ang. oppdretterne, så er det tydelig at de vil tjene raske penger. Sette valper på en hund som tydeligvis er en valp selv? Bør få noen år på baken, så man ser gemyttet. Umulig fordi den er valpete, eller dårlige gener. Har en light-utgave av mannen din, så jeg vet hva jeg snakker om. Han får ta et monster av en hund når han slutter å jobbe, og har tid til skikkelig dressur.

[Anonym bruker]

Rottegift i hundematen;)

[Anonym bruker]

Huff..ekkel situasjon -(

Men mitt råd er,-få ut hunden før den biter deg eller ungene!

Dere er jo ikke trygge på hverandre og da er sjansen stor for at det kan skje.

Bit i det sure eple og ring eir\erne selv--idag !

 

Lykke til...

 

( Jeg har opplevd at et barn ble skambitt av hunder--og det gikk ikke bra )