Omgangssyken?

[Anonym bruker]

Jeg har utviklet en reell angst (altså ikke bare en utrykksform, men en ordentlig angst) for omgangssyken etter at jeg fikk barn og vi har opplevd hvor syk hun blir (innleggelse med intravenøst to ganger allerede). For ikke å snakke om situasjonen hvor vil alle tre SAMTIDIG ligger utslått, rene marerittet!

 

Men dere som er litt mer objektive; er det en helt enormt omgangssykeaktivitet denne vinteren, eller er det bare jeg som klare å snappe opp ekstra mye som jeg leser og hører rundt om? Synes jeg hører om den ene etter den andre som er syke, og det har pågått siden begynnelsen av november!

 

Vi har allerede hatt tre runder, og jeg orker virkelig ikke en gang til.

[Anonym bruker]

Velkommen til klubben. Jeg har ANGST for dette selv. Hos meg har det også kommt etter at jeg fikk barn. Hva er det som utløser din angst?? Jeg har funne ut at hs meg er det nok mest at jeg er redd forå få det selv.jeg er redd for å bli smittet. jeg er redd for å legge meg fordi jeg er redd for å våkne om natten å kjenne at jeg er kvalm og dårlig. Jeg tenker på det 24 timer i døgnet. Klarer nesten ikke levere ene datteren min i barnehagen fordi da er det liksom "dømt" til å gå galt.

 

jeg synes selv det er veldig rart at jeg er så redd. dette fordi:

1. Sist jeg hadde det var for 3 år siden, hadde da ikke hatt det siden jeg var liten. er nå 25 år.

2. da jeg fikk det så spydde jeg berre en gang så var det over

3. Den ene datteren min har hatt det to ganger etterpå dette, å jeg har ikke en gang blitt smittet av henne.

 

men litt av problemet nå er at jeg snart får nr.3. Ser på det som skrekk og gru å få spysyken i hus med 3 barn. da må jeg liksom være redd i all evigheter for å få det selv:( I tillegg ønsker jeg ikke dette forferdelige ubehage for mine barn. Kan legge til at eldste ble innlagt selv en gang da hun var 1,5 år pga omgangsyke. Men det i seg selv har ikke skremmt meg. Jeg er berre livredd forå få det selv:(

[Anonym bruker]

Godt å høre at vi er fler

 

jeg har prøvd å finne ut hva som utløser angsten min, men jeg tror det er litt delt ...

 

Jeg er redd for å få det jeg også, det er klart, men jeg klarer meg alltids (selv om jeg trodde jeg skulle dø når jeg hadde det sist for noen uker siden, da ble alle sammen rammet veldig hardt). Jeg har angst for den følelsen når du skjønner at du er syk, den er så grusom, og den begynner som regel alltid midt på natten ja, Og jeg er livredd for at jeg skal få det når jeg er alene med barnet mitt, i hvertfall om natten.

 

Også synes jeg det er så grusomt å se hvordan mini har det når han er syk + redselen for at han skal bli så syk at han må legges inn igjen. Søvnløse netter er også noe jeg gruer meg til, hvor du ligger og venter på neste gang han spyr, uten at du vet når det kommer ...

 

 

Nei, ALT i grunn, tror jeg.

 

 

Jeg synes jo omgangssyken var grusom da jeg ikke hadde barn også, men jeg gruet meg ikke til å få det, og jeg kunne fint omgås mennesker som akkurat hadde hatt det uten å være redd for smitte. Nå holder jeg meg unna i en uke :\

[Anonym bruker]

Hvordan pleier du å bli rammet?? hvordan fungerer du i hveragen?? jeg fungerer liksom ikke skikkelig hele vinteren fordi jeg tenker konstant på det. men dere har jo vert skikkelig uheldige i år, klart å få det tre hele ganger, det er mye det.

 

 

[Anonym bruker]

Jeg har det også slik... Jeg vet ikke helt hva det er, men er nok redd for å måtte tørke opp for der sliter jeg... Også er det så uforutsigbart, du vet aldri når det kommer. Jeg er nok redd for å få det selv også, men min datter har hatt det 9 ganger siden fødselen og jeg har enda ikke blitt smittet. Jeg jobber i barnehage, men klarer heldigvis å slappe litt av med det på jobb.

 

Men spørsmålet. Det er sånn omgangssyken har blitt. Varer fra november til langt utpå våren og med noen tilfeller resten av året. Når jeg var liten husker jeg det gikk litt før jul og litt etter også ferdig med det...

[Anonym bruker]

wow, imponerende:) Får det kanskje ikke så lett du da?? eller så er det hygienen din som er på topp. her er det slik at med en gang jeg skal ta i mat eller ta hendene i ansiktet (når vi har det i hus) så skrubber jeg hendene. jeg vasker ofte med klorin på dørhandtak og bad. det virker som om det hjelper veldig. jeg selv jobber som sykepleier. Er litt bedrepå jobb, men hjemme liker jeg IKKE å ha det. Hvor gammel er datteren din??

 

Å ja, jeg har samme inntrykk som dg. omgangsyken varer til langt ut på vår med enkelt tilfeller hele året. tror det har med at før så var ikke alle barna i barnehage. Nå er liksom alle smittebombene samlet på samme stedet. Vertfall utrolig irriterende spør du meg

[Anonym bruker]

dytt

[Anonym bruker]

dytt

[Anonym bruker]

Som regel blir jeg ikke rammet mye i det hele tatt, men jeg tror det spørs hvilket virus det er. Om det er Rotaviruset så er det så vidt jeg merker det litt i magen, men kan ha litt diare. Er det noro så er jeg fullstendig slått ut og kaster opp hvert 10. min i 5-6 timer, for så å være utrolig sliten de neste to døgnene.

 

Jeg synes hverdagen er slitsom for tiden. Spriter henda og vasker meg sikkert alt for mye. Leter etter symptomer alt for ofte, og blander nok angstsymptomene med omganssykesymptomer, så jeg er mye uvel ...

 

Har veldig lyst til å komme meg ut av dette her, for det er mange måneder å gå rundt å være redd hvert år.

[Anonym bruker]

Skal vi lage en klubb? Eller en Facebookgruppe eller noe annet som samler inn penger til forskning på hvordan bli kvitt den HELVETES omgangssyken en gang for alle?

 

Jeg har også angst...:Og de to siste år så har vi hatt det på SOMMEREN til alt overmål....Jeg brukte og "slappe av" mellom mars/april og til uti september, men nåføles det som om omgangssyka er blitt helårsforetak....Og jeg får aldri fri for og gå og tenke på det...

 

Vi har det sjelden, men jeg blir veldig syk, mye magesmerter og det kommer begge veier og kurer LENGE i ettertid..Samt jeg har migrene som kommer underveis og varer i dager etterpå.....Det er nesten bedre og ha det, for så og vite at det man er trygg i noen dager iallefall (jada, VET at noen får det tilbake igjen kort tid etter, bare dager etter, men det greier jeg enda tro er unntakene...)

[Anonym bruker]

Haha, ja la oss!

 

 

Jeg angster heldigvis ikke på sommeren enda, men driver fortsatt og desinfiserer en del i sommermånedene. Det er vel verst nå tror jeg, så jeg gleder meg ekstra stort til våren i år.

 

Det har enda ikke vært en epidemi i barnehagen til mini, så jeg venter enda på den og kjenner at det ødelegger veldig om dagen. Han har superkorte dager siden jeg ikke orker å ha han der unødvendig lenge. Jeg får med andre ord ikke gjort noen ting alene etter jobb lenger (jobber korte dager) siden jeg haster til barnehagen med en gang.

 

For her er det nok fortsatt sånn at det er jeg mest redd for er at han skal få det. Hadde jeg ikke hadde barn hadde jeg nok fortsatt gitt f i hele greiene.

 

 

Tenk så fantastisk om alle hadde overholdt 48-timers regelen. Da hadde vi nok hatt minimale tilfeller av faenskapen.

[Anonym bruker]

Her vi bor har det ikke vært noen runder med oppkast i hele vinter. Har spurt på bhg også, og de mener det har vært veldig lite sykdom i år.

 

Jentene våre blir sjelden syke, så vi har nok et sterkt immunforsvar hele familien. Eldstejenta på 6.5 har kastet opp 1 gang i sitt liv (altså ikke noen runde, så vet ikke om det kan kvalifisere som en oppkastrunde akkurat, kan godt være noe helt annet hun kastet opp av), og det var i påsken i fjor. Minstejenta på 3.5 har hatt oppkastrunde 2 ganger (det vil si at hun har kastet opp mer enn 1 gang over 1 døgn eller noe).

 

Jeg selv har kun hatt oppkast 1 gang i hele mitt liv, og det var da jeg var 8 år. Mannen har hatt det noen fler ganger, men ikke etter at han ble voksen.

[Anonym bruker]

Dere som har hatt lite sykdom i barnehagen i år, hvor bor det?? hvor mange barn går det i bhg?? her (bor på en øy på vestlandet) har det vert mange barn som har hatt det båe 2 og 3 ganger i vinter. Det har vert ekstremt mye omgangsyke. heldigvis har jeg vert sykemeldt så jeg har kunne hatt barna hjemme for å unngå dritten.

 

Men hvor mye tenker dere på dette medomgangsyken?? jeg tenker på det 24 timer i døgnet. jeg kvir meg til kvelden, redd forå legge meg, redd for å våkne på natten å kjenne at jeg er kvalm eller høre at en av barna mine har startet å kaste opp. vet dere hva som har utløst deres spysykeangst?? er det noen som har prøvd å gå til en psykolog pga dette?? jeg vurderer det sterkt. i såfall, funket det??

[Anonym bruker]

dytt

[Anonym bruker]

Jeg sliter med dette spy angst hellvette selv. Emetofobi kalles den angsten..Det går utrolig mye utover livskvaliteten min, slitsomt og måtte gå og bekymre seg hele tiden. Føler med dere andre som sliter!

[Anonym bruker]

Jeg får ikke angst av det, men er redd for det.

Jeg hadde det 4 ganger i fjor og jeg blir veldig veldig syk siden jeg har Ulcerøs kolitt.

 

Ungene har hatt det minst like mye og mannen litt mindre.

Har vært veldig mye denne vinteren, men har hatt det mye etter vi fikk barn. Vi er veldig nøye på å overholde 48 timers regelen både for ungene og meg siden jegt jobber med mat.

Tror nok ikke alle er like nøye.

Ser jo det inne også at mange sender de i bhg etter 24 timer.

[Anonym bruker]

Emetofobi. Er ikke navne på angsten manhar som gjør at man ALDRI spyr selv??? Jeg har angst, men spyr selv likevll. Men hele dagene min blir ødelagt pga denne spyangsten. Å ja,det er forferdelig å ha det slik,. Har du prøvd noen form for terapi???

[Anonym bruker]

Emetofobi. Er ikke navne på angsten manhar som gjør at man ALDRI spyr selv??? Jeg har angst, men spyr selv likevll. Men hele dagene min blir ødelagt pga denne spyangsten. Å ja,det er forferdelig å ha det slik,. Har du prøvd noen form for terapi???

[Anonym bruker]

4 ganger i fjor??? wæææ, det var mye det. Jeg lurer veldig på hvordan jegskal klare å kvitte meg med denne angsten. er noe dritt å ha det sånn

[Anonym bruker]

Heregud!

Dette er som å lese om meg selv. JEg har også skikkelig angst for å få omgangsyken. Og da mener jeg Angst altså. Noen ganger blir jeg så full av angst at jeg tror jeg får omgangsyken men så er det bare angsten for å få det som gjør meg dårlig. Jeg har vært redd for det hele livet. Fikk det ofte når jeg var barn, men lite nå i voksen alder. Jeg er mest redd for å få det selv. Om barna mine får det så er jeg så redd og shaky at mannen min må ta seg av det. Jeg blir fullstendig handlingslammet....huff for en mor:( Jeg jobber i barnehage og klarer å være rimelig proff der men dte er ikke lett i disse helvetesmnd på vinteren. Nå er jeg hejmme i perm med minste på 4 mnd og jeg holder storesøster hjemme fra barnehagen om jeg hører det går. Er livredd for at lille baby skal få det. Det må jo være marerittet.

Det var godt å lese at det ikke bare er jeg som er helt kokkos når det gjelder denne sykdommen!

[Anonym bruker]

Hei.

 

Det var jeg som la inn svaret om at det ikke har vært omgangssyke i vår bhg i år.

 

Vi bor på et tettsted ca 1 time fra Trondheim. Det er omtrent 40 barn i bhg. 14 på småbarn og 24 på storbarn.

[Anonym bruker]

Det er akkurat sånn jeg også har det, Senest i går så var jeg sikker på at jeg skulle bli syk. Kjente prikkinga i panna og vannet i munnen, og ble kjempe urolig. Gikk rundt i leiligheten og endte opp skjelvende på badegulvet. Men det var "bare" angsten denne gangen også. Helt sprøtt!

 

Jeg har aldri vært plaget av angst eller andre psykiske lidelser før jeg fikk barn, har en sunn og normal oppvekst bak meg og har opplevd lite fælt i livet, men likevel har jeg fått både panikkangst og da omganssykeangst etter at jeg fikk barn. Er generelt blitt veldig redd for alt av sykdommer, og kjenner det begynner å komme en angst for kreft nå også. Men nå sporer jeg av her ....

 

 

Trodde egentlgi jeg skulle kurere meg selv ved å oppleve sykdommen uten sykehusinnleggelse. At det går an at mini blir syk uten å måtte få behandling, men jeg er fortsatt like redd.

[Anonym bruker]

sønnen min har hatt 0 sykedager i år. eller minus 4 dager hvor han hadde feber av tenner. men det er eneste gangen han har vært syk. det var i august ca.

[Anonym bruker]

Jeg er anonym rett over deg og nå måtte jeg bare le altså! Huff, det er nesten som jeg skulle skrevet det sjøl, det med å ende opp på badegulvet og at redselen for kreft kommer snikende...hoho, ikke at kreft er noe å le av men det er jo denne galskapen av tanker som tar helt overhånd...da er det faktisk godt å le litt av det hele og:)

klem til deg!

[Anonym bruker]

Google emetofobi dere som sliter med dette. Får litt trøst av å lese at det er andre som også lider av dette hellvette...